Hei, Siri!
– Hva kan jeg hjelpe deg med?
Nei, ikke deg, din idiot! Vi snakker til den prisbelønte, anerkjente forfatteren Siri Hustvedt …
– Mannen min tror faktisk at noen i Apple har lest bøkene mine og gitt maskinvaren navnet mitt.
He-he-he!
Den er jo oppkalt etter meteorologen Siri Kallvig!
– Det finnes vel forskjellige teorier. Jeg har alltid hatt et særdeles uvanlig navn i amerikansk sammenheng, men så plutselig kommer denne maskinpersonen, og for første for første gang forstår amerikanere at Siri faktisk er et kvinnenavn.
Vet du hva navnet ditt betyr?
– Jeg har forstått det som at det stammer fra de gamle «sieg»-navnene, som Sigrid.
Sieg Heil :)
Hysj. Siri betyr «vakker seier». Har livet ditt vært en vakker seier så langt?
– Ingen liv er en vakker seier, men jeg kan si at akkurat nå, i en alder av 64 år … Dette er en svært god tid. Ingen vet hvor lenge disse periodene varer ettersom ingenting er permanent, men livet mitt nå består for det meste av lesing og skriving.
Blir du ikke tvunget til å lese masse … eeh-
… DRITT, når du egentlig bare vil nyte en god fortelling som Sherlock Holmes, mens du sitter i en bekvem lenestol i dunkel belysning med noe godt i glasset?
– Jeg leser fiksjon jevnlig. Det hender at redaktører sender meg ting jeg ikke liker, men da dropper jeg det. Hvis noe er stort i kulturen så prøver jeg som regel å få det med meg. Jeg husker at jeg leste de fire første sidene av Da Vinci-koden, men den er et eksempel på litteratur jeg rett og slett ikke kan lese. Det er så primitivt. Det er ikke noe tenking i det.
Les også: Smil & Gift møter Jan Grue
Akkurat det burde stått utenpå boka!
Burde vi kaste all kunst og litteratur laget med the male gaze på bålet?
–Definitivt ikke. Jeg er veldig interessert i å riste i det etablerte. Mye av arbeidet mitt har dreid seg om å snakke om kvinner som har vært neglisjert av totalt urettmessige grunner, men hvis vi skulle laget en form for moralsk test for tenkere så tror jeg svært få hadde levd opp til standarden. Jeg tror jeg er nokså amerikansk når det kommer til dette spørsmålet. Jeg synes ikke engang vi burde brenne horrible tekster som Hitlers Mein Kampf eller Sions vises protokoller.
Hva med Erlend Loes bøker? Eller boka til Anniken Jørgensen?
Her til lands ble det nylig lansert en ny utgave av Mein Kampf. Og de har fått den til å se skikkelig fin ut.
– En del av meg kan jo tenke at vi burde kvittet oss med det for lenge siden, men de er del av virkelig stygge kapitler i vesten og vi må kunne studere dem og prøve å forstå.
Hvorfor Hitler gjorde som han gjorde!
– … Dessuten har det til enhver tid vært stemmer som har uttrykt motstand. I etterkant av den franske revolusjonen så man jo intense debatter om demokratiets karakter og hvorvidt kvinner burde ha rett til å stemme. John Stuart Mill skrev også en feministisk bok på en tid der det var stor enighet om at kvinner ikke burde ha de samme rettighetene som menn.
#notallmen
–Jeg tror ikke vi I USA har vært tilstrekkelig oppmerksomme på forskjellige rasistiske, kvinnefiendtlige, anti-Obama type tekster. Etter forrige valg begynte jeg å dykke ned i de ekstreme holdningene til visse hvite, evangelisk kristne. Det var blant annet en gal mann som beskyldte Hillary Clinton for å drive en barnepornografisk virksomhet ut av en pizzarestaurant …
Okay, vi må videre. Hva er det aller kuleste stedet å dra med verdens beste jenter hvis man skal ta en helgetur på Manhattan?
–… Jeg mener, vi må forstå hva som foregår. Denne gale mannen var mentalt ustabil og jeg tror han hadde kjørt over et barn på et tidspunkt. Dette ble selvfølgelig ikke en del av dialogen, for sånn blir det når det kommer til pressen. Dette er som schizofreni. En person som er psykotisk vil kunne vandre inn i en pizzarestaurant og lese noen tilfeldige tall som om de skulle hatt en dypere mening.
Det spørsmålet unngikk du jo på ekstremt elegant vis. Kom igjen!
–Jeg er nok ikke riktig person å spørre siden jeg er altfor gammel, men jeg har en liten fornemmelse av at de kuleste stedene ikke lenger er i Manhattan, men i Brooklyn.
Apropos alder. Du bestemte deg for å bli forfatter da du var tretten år. Hvilket annet yrke kunne du tenkt deg?
Ikke lov å svare psykolog, nevrolog, kunstner, psykiater eller akademiker.
–Oi, hmm. Hvis alle de alternativene er utelukket … så ville jeg kanskje valgt å være barnehagelærer. Jeg er en av de menneskene som genuint liker å se på bilder av folk sine barnebarn. Det er så fint å kommunisere med babyer. Ekte lykke.
*kaster opp*
– Jeg ville nok gått for nevrolog eller psykolog, ja.
Les også: #MeToo-mennene og hva de har å lære
Hva er den lekreste delen av menneskehjernen?
–Hjernen er et organ som hjelper oss med å forutse fremtiden basert på tidligere erfaringer, og som faktisk konstruerer dette fysiologisk. Jeg håper ikke jeg får et hjerneslag som visker ut språksenteret mitt. Det er nok likevel feil å plukke hjernen fra hverandre på den måten. Det finnes ikke noen bredt akseptert modell for hjernefunksjon i spesifikke deler.
Hallusinerer du-
–NEI!
… fortsatt at en liten, rosa mann-
–NEI!
… med sin miniatyr-okse står på soveromsgulvet?
–NEI! Det har bare skjedd en gang. Jeg er glad for at det skjedde, og jeg håpet på en måte at det skulle skje igjen. Det ga veldig verdifull innsikt i hvor ekte slike opplevelser fremstår.
Hvilken psykisk lidelse er aller best å ha hvis man vil bli forfatter?
–Det finnes ingen psykisk lidelse som gjør deg bedre til å skrive. Noen folk hevder at man ser større grad av kommunikasjon mellom hjernehalvdelene i bipolar lidelse, og at dette legger til rette for et mer spennende språk. Jeg la også merke til noe liknende da jeg arbeidet frivillig på et psykiatrisk sykehus. Den språklige kapasiteten hos pasienter med en rekke ulike diagnoser var mye mindre konvensjonell enn når en av de ansatte deltok i skriveklassen min og skrev alle disse tingene om solnedganger og herregud, ja … Jeg skulle ønske vi visste mer om forholdet mellom kreative disposisjoner og psykiske lidelser.
Kreative disposisjoner til tross, den nye boken din, Minner om fremtiden, inneholder ALTFOR mange referanser.
– Jeg vil si meg uenig i det.
Sjokk!
– … Og dette har vært et godt år for meg. Jeg har vunnet store priser, som Fyrstinnen av Asturias’ pris for litteratur. Jeg vil si jeg føler meg ganske bra, anerkjent og verken ignorert eller spyttet på. Anmeldere vil gjerne føle at de er overlegne boken de anmelder. Hvis det er for mye læring og for mange referanser de ikke tar har de en tendens til å bli litt fiendtlige.
Det oppsummerer vel mye av Cathrine Krøgers terningkast tre i Dagbladet?
–Jeg har ikke lest anmeldelsen. Denne boken er jo strukturmessig utfordrende, og noen blir nok helt forbløffet over hvordan boken beveger seg. Litteratur er ikke en konkurranse og den er i hvert fall ikke et kast med en terning.
Du har tidligere bygget en narrativ på dine egne nevrologiske symptomer, og i din nyeste bok bruker du liknende biografiske grep. Hva blir det neste?
–Jeg har tenkt på å eventuelt ta minner, og særlig veldig sterke minner som blir hos deg hele livet og gjøre en type analyse av dem.
Det kalles å skrive memoar.
– Ta et minne fra livet ditt. Hva betyr det? Hvorfor husker jeg det? Hvordan virker det annerledes for meg nå som jeg er en gammel kvinne? Jeg vet ikke helt hva det blir til, men jeg har begynt å skisse litt under arbeidstittelen Kunsten å bli en vanskelig kvinne.
Er du en vanskelig kvinne?
–Å, ja. Og jeg er stolt av det. Jeg er oppvokst med at høflighet, godhet, ydmykhet, det å være reservert, det var store dyder. Man skulle aldri skryte. Dette er jo egalitære verdier som kommer av den skandinaviske arven i Midtvesten.
*Norsk-engelsk* Å, have you heard of janteloven, a very famous Norwegian law.
… Når er du mest vanskelig?
–Jeg snakker først og fremst om ting som skjer i møte med fremmede. Jeg blir jo ofte invitert til å snakke offentlig og holde foredrag, og du vet når noen reiser seg opp, vanligvis en mann, og han har et spørsmål og spørsmålet er virkelig fiendtlig? Han liker rett og slett ikke å se en kvinne med autoritet og kunnskap og han ønsker å ødelegge deg.
Er dette den samme rosa mannen du har hallusinert om tidligere?
– …
Neivel! Stakkars akademiske kvinner i USA, da!
– Og du vet hva som foregår. Men det beste å gjøre er ikke å erkjenne at nå har vi et kvinnefiendtlig øyeblikk-
Bra navn på en podcast!
– Og så forklare rolig hvorfor du mener spørsmålet er feil. Jeg har innerst inne en stor tro på godhet som dyd. På samme tid lever vi i en kultur der rasistiske, fremmedfiendtlige, sexistiske tendenser kan bli veldig sterke, og jeg mener vi alle har et ansvar for å påpeke når det skjer. Og når du gjør det, så er du vanskelig.
Få se hvor vanskelig du er på en skala fra 1 til å tegne en tegning til oss!
Fin.
Bra journalistikk, Smil!
Ok. Hvem er dine verste fiender?
–Det er jo visse personers med ideer som jeg misliker sterkt, som jeg også har skrevet om. Et eksempel er Steven Pinker. Ideene hans er ikke bare vrange, men farlig populære. Det samme gjelder Richard Dawkins. Det kan godt hende de er nydelige, sjarmerende personer. Jeg er ikke sikker på om de føler det på samme måte om meg, men jeg er utrolig irritert på dem.
Det er irriterende at vi må snakke engelsk med deg! Har du tenkt på at vi faktisk må transkribere dette etterpå?
–Problemet mitt er ikke at jeg ikke kan norsk, men jeg snakker det på en rar, litt spretten måte.
Ja, dette gjorde jo saken mye bedre.
– For et par år siden var jeg på en fest i Oslo, og da kom det faktisk en mann bort til meg og sa: «Herregud, fortsett å snakke. Jeg har ikke hørt den type bergensdialekt bli snakket på årevis.»
Og så ble dere gift og flyttet til Brooklyn! Og skrev masse bøker!
– Hehe. Jeg er som en tidskapsel. Jeg bodde i Bergen og gikk på Steinerskolen i fem måneder da jeg var 4 år gammel-
Steinerskolen, ja. Hmm … nei, det orker vi rett og slett ikke å gå inn på …
Men ja, det må ha vært nettopp i Bergen du tilegnet deg dine galante, litterære ferdigheter!
«Hon ser på meg, eg ser på hooon. Hon tenker feil, mens eg tenker duuum. Gi meg mer, for eg gir ikke. Hon tenker kjærlighet, mens eg tenker fitte!»
– Dette virker som en form for kommentar på særlige kulturelle oppfatninger om hva menn og kvinner er. Lavmælte menn blir straffet. Det er fælt. Menn som ikke utstråler en type aggressiv, selvsikker mannlighet blir straffet for det.
–Alle mennesker er sårbare og behøver trøst, omsorg og kjærlighet. At så mange gutter er oppdratt til å tro at behovet for trøst og kjærlighet er lite maskulint er virkelig en grusom ting.
*Tørker tåre*
Okay, nå må vi stoppe.
Les også: Vi dro på litteraturens Norway cup: Litteraturfestivalen på Lillehammer
The post Smil & Gift møter Siri Hustvedt appeared first on NATT&DAG.