I EN KOMMENTAR med tittelen «Bruk og misbruk» i onsdagens avis er redaktør i Klassekampen, Mari Skurdal, bekymret for at «Norge kan få en rusreform som gir mer rusmisbruk». Det gjør hun etter at rusreformutvalget i sin rapport har tatt til orde for avkriminalisering.
Det empiriske spørsmålet Skurdal lener sin kritikk av rusreformutvalgets og «rusliberalernes» konklusjoner på, er noe hun selv anerkjenner som usikkert. Hverken hun eller jeg vet hvorvidt flere kommer til å bruke rus dersom utvalgets forslag vedtas.
Sannsynligvis – om man legger rusreformutvalgets data til grunn – vil endringen være liten uansett hvilken retning den går i.
Denne mangelen på argumentasjon gjør at Skurdal må grave dypt i kassa. Så dypt at hun, på samme måte som Civita, bruker halve innlegget på å skrive om «tonen i debatten». De såkalte rusliberale er nemlig ikke villige til å lytte.
Skurdal kan forklare at striden ikke står «… om hvorvidt rusbrukere med tung avhengighet skal få en helt annen oppfølging fremover og slippe fengsel og meningsløse bøter». Som om denne sondringen er fraværende i utvalget, eller blant «rusliberale».
EN SLIK MÅTE å innramme problemstillingen er problematisk. La oss bare ta det enkleste poenget: Hvem er «rusbrukere med tung avhengighet»? Er dette en klart avgrenset gruppe som politi og påtale enkelt kan plukke ut blant de rusede menneskene de møter på gaten? Svaret er enkelt, det er nei.
Tung avhengighet kan bare avdekkes ved en konkret, og gjerne medisinsk, vurdering.
DERFOR BETYR Skurdal forslag i praksis at politiet fortsatt må være en viktig del av rusmisbrukeres hverdag. De må fortsatt jages rundt. Men kan man påvise «tung avhengighet» slipper en unna straff. Dette etterlater i praksis store deler av ruspolitikken til politiets eget skjønn. Sagt rett ut: det er å overlate et politisk valg til forvaltningen.
Så da må vi nesten spørre, hva er formålet med å innføre et slikt skille, heller enn å avkriminalisere langs de linjer utvalget foreslår?
Det får vi ikke noe godt svar på.
SKURDAL ER bekymret for at man ved å ta rusbruk ut av politiets hender gjør det «… vanskelig å kommunisere til folk flest at fjerning av straff ikke er en legalisering», og er redd for at «… unge, nye brukere skal kunne bære og bruke narkotika uten at samfunnet kan gjøre annet enn å henvise til en frivillig samtale.»
DET FØRSTE poenget undergraves langt på vei av det andre. For politiet, i utvalgets forslag, skal fortsatt ha rett til å beslaglegge rusmiddelet. Dersom noe er legalisert, er det lovlig å kjøpe, selge, oppbevare og tilvirke – og mer til. Men utvalget foreslår ikke dette. Dermed kan unge brukere møtes med mer enn å «henvise til en frivillig samtale». Stoffet kan fortsatt beslaglegges, noe som er en økonomisk sanksjon.
MEN DISSE misforståelsene av utvalgets rapport som Skurdal bruker som argumenter mot samme utvalgs konklusjon, er i realiteten bare et symptom på et større problem for venstresiden. I neste utgave av venstresidetidsskriftet Røyst, skriver jeg om venstresidens manglende kritiske sans til staten, og hvor naive venstresiden er og har vært overfor politiets maktbruk.
Rusfeltet er det tydeligste eksempelet på dette.
RIKE HASJRØYKERE på Oslo vest straffes i langt mindre grad enn ungdom på Oslo Øst. Kokainbruken til elitene i samfunnet eller i EXIT-serien, forblir uproblematisert. Generelt vet vi at de som sitter i fengsel gjerne kommer fra harde sosioøkonomiske kår og at bøter, alternativet i de fleste tilfeller, er noe som rammer ofte allerede utsatte mennesker hardt. Politiets voldsmonopol benyttes dermed mot de svakeste i samfunnet, og dette gjelder særlig på rusfeltet.
«… fordi rus er en type kriminalitet som kan mistenkes på bakgrunn av hvordan en ser ut, har politiet i svært mange tilfeller den «skjellige grunnen» til mistanke som behøves for å ransake, avhøre, og bringe inn tilfeldige mennesker»
SAMTIDIG ER RUSPOLITIKKEN en særdeles viktig måte å utvide politiets voldsmonopol, som i utgangspunktet er begrenset av rettslige regler. Men rus er en type kriminalitet uten offer. Ingen, med unntak av ekstra kjipe foreldre, anmelder andre for å bruke rusmidler. Dermed blir det nødvendig med svært inngripende etterforskningsmetoder og tvangshjemler for å avdekke rusmiddelbruk. Og fordi rus er en type kriminalitet som kan mistenkes på bakgrunn av hvordan en person ser ut, har politiet i svært mange tilfeller den «skjellige grunnen» til mistanke som behøves for å ransake, avhøre, og bringe inn tilfeldige mennesker på gaten.
NÅR MAN PÅ 1970-tallet utvidet overvåkningspolitiets mulighet til å avlytte telefonsamtaler fra å bare gjelde mistanke om adferd som kunne true rikets sikkerhet, til en mer generell hjemmel, så var dette for å avdekke narkotikakriminalitet. Også i dag er narkotikapolitikken den viktigste måten politiet trenger inn i hverdagslivet til norske borgere.
PRAKSISER SOM disproposjonalt rammer svakerestilte grupper og utvidelser av politiets maktbruk. Dette er fenomener venstresiden historisk ville stilt seg særdeles kritisk til. Da Nils Christie og Inger Louise Valle på 1970-tallet bidro til å reformere norsk kriminalomsorg, var dette ut ifra den grunnleggende humanistiske arven som venstresiden en gang sto for. Ruspolitikken vi har ført frem til nå, bygger på det motsatte.
Dersom formålet er å redusere narkotikabruk i samfunnet, må venstresiden gjøre det på en måte som ikke utvider politiets inngrep i hverdagslivene våre, og ikke minst på en måte som ikke forverrer en allerede enorm ulikhet i samfunnet.
SELV OM Skurdal avviser «en frivillig samtale» som et kraftig virkemiddel, er det en av de mange metodene venstresiden historisk har tatt i bruk for å løse samfunnsproblemer. Sykepleiere som orker å ta en ekstra prat for å hjelpe noen ut av en tung tid, lærere som i morgentimene stikker innom og ringer på for å vekke eleven – og andre sosialarbeidere som bruker den tiden som trengs med mennesker som trenger det. Dette er virkemidler vi også kan ta i bruk for å hjelpe ungdom som ruser seg.
At enkelte «rusliberalere» kan være en smule usmakelige, bør ikke stå i veien for et sterkt venstrepolitisk initiativ på et lenge neglisjert felt.
Jeg er skuffet nok over at det ikke er venstresiden som står for rusreformen, om det ikke skal være slik at det er venstresiden som får den stanset også.
The post Debatt: – Venstresiden er naive overfor politiets maktbruk på rusfeltet appeared first on NATT&DAG.