I 1988 sendte NRK et program som het «Blått lys for Norge». Programmet var en merkelig blanding av fakta og fiksjon. «Blått lys for Norge» tok form av et program fra fremtiden – nærmere bestemt 1996 – da A/S Norge var svekket av sviktende oljepriser, avhengighet av råvareeksport, liten omstillingsevne, tafatte politikere, lite forskning og få kvalifiserte teknologer. I den fiktive dokumentaren prøver forskere å svare på spørsmålet: hvor gikk det galt?
Blant dem, en viss 28 år gammel statsviter med navn Jonas Gahr Støre. Han var en av forskerne bak rapporten «Scenarioer for år 2000», som programmet tok utgangspunkt i. NATT&DAG kom over programmet da vi gjorde research til et Smil & Gift-intervju med Arbeiderparti-lederen.
Det er bare et problem. Programmet er ikke lenger tilgjengelig i NRKs nettspiller.
Episode tre spør: «Kan teknologien redde oss?». Svaret var bare tilgjengelig frem til 17. januar i år.
Les også: Kommentar: – Astrid S representerer en form for ufarlig, kapitalismevennlig feminisme
I 2013 inngikk NRK og opphavsrettsorganisasjonen Norwaco en avtale som sikret at NRKs innhold fra 1960 til 1997 var tilgjengelig for folk flest. Ifølge Dagbladet var avtalen verdt 110 millioner kroner. Når den i fjor skulle fornyes krevde NRK visstnok en mye lavere sum. Lenge så det ikke ut til at det ble en avtale i det hele tatt.
23. desember ble NRK og Norwaco likevel enige om en ny, mer begrenset, avtale. Den nye avtalen varer i kun to år. Blant betingelsene er at kun 8000 timer arkivmateriale fra perioden 1960-1997 kan ligge ute samtidig. Totalt består NRKs arkiv fra perioden i cirka 47 000 timer opptak.
Det er nesten helt garantert et spørsmål om penger. I forbindelse med statsbudsjettet i september, sa kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen til Medier24 at det er en «…. kjensgjerning at NRK møter sterkere global konkurranse, forventninger om økt kvalitet». Samtidig legger statsbudsjettet for 2020 opp til at NRK skal effektiviseres ytterligere, noe som i praksis betyr et kutt i NRKs rammer på 0,5 %.
Det er kontraintuitivt at disse effektiviseringstiltakene skal gå på bekostning av det som nettopp er NRKs eneste konkurransefortrinn vis-à-vis globale aktører som Netflix, HBO, The Guardian eller Facebook – nemlig NRKs rikholdige arkiv.
Pressemeldingen om den nye avtalen er illustrert med et bilde fra Jul i Skomakergata. De kjente og kjære klassikerne vil fortsatt være tilgjengelige.
Men de underlige og overraskende programmene som ingen har tenkt på siden Bård og Harald ikke var annet enn to veldig norske navn satt ved siden av hverandre, de er tapt. Programmene der unge Jonas Gahr Stører forteller oss hvorfor vi bør frykte år 2000 er en saga blott. Og det lyser et blått lys for utallige timer sosial-demokratisk nisselue-gull som gjør en Twitter-konto som Tusbergs Syndrom mulig.
Det taper alle på.
Les også: Norge Rundt ute av kontekst
NRK har mange samfunnsoppdrag. Blant dem å formidle norsk kulturarv. Det innebærer at arkivene skal være tilgjengelige for folk flest. I NRK-plakaten står det svart på hvitt: «§ 36 NRK skal formidle kulturarven i Norge. Arkivene til NRK er en del av denne.»
Det gir grunn til å stille spørsmål ved om den nye arkivavtalen bryter med NRK-plakaten. I så tilfelle, er det en skandale.
At det trolig bunner i en manglende vilje til å betale opphavspersoner for åndsverk gjør det enda verre, tatt i betraktning at dette kommer fra rikskringkasteren. Det samme kan det egentlig være: om det så er penger eller manglende forståelse for NRKs eget samfunnsoppdrag som er problemet – fiks det!
I 1988 spurte NRK, og Jonas Gahr Støre forsøkte å svare, kan teknologien redde oss? I 2020 vet vi svaret.
Bare hvis staten gidder å betale for den.
Les også: Kommentar: – Vi må tørre å snakke om Norges plass i Europa igjen
The post Kommentar: – NRKs nye arkivavtale er uakseptabel appeared first on NATT&DAG.