– Jeg tar det nok for gitt at de som ser videoene ikke er fornøyde med tingenes tilstand.
FORLAGSSJEF, FORFATTER, youtuber og podkaster Douglas Lain sitter på datarommet sitt hjemme i Portland, Oregon i USA. Lain har nettopp stått opp, jeg er snart ferdig for dagen. Vi har styret en del med å få på plass intervjuet. Tidsforskjellen på ni timer har ført til forvirring flere ganger. I bakgrunnen romsterer en av sønnene hans (han har tre, hvorav to fortsatt bor hjemme).
Vi snakker om Jordan Peterson. Jeg har kastet ut en brannfakkel: han er venstresidens Jordan Peterson. Douglas Lain blir ikke sint (heldigvis), men han er ikke helt enig.
– Peterson tror det er en naturlig orden ved ting som vi må klenge oss til, men jo hardere vi gjør det, ser vi at den naturlige orden er full av selvmotsigelser og problemer. Men det er mer sannsynlig at fornuften vil få oss ut av disse problemene enn at tro vil gjøre det.
– Det er jo noe som er bra med Peterson. Han prøver å gi folk noen verktøy til å takle livet, slik at man ikke føler seg overveldet av en verden som ikke fungerer slik den burde. Problemet er at han ser samfunnet som noe statisk, og at det er vi som individer som har blitt ledet på den gale vei.
LES OGSÅ: Mujaffa cruiser for siste gang – nå forsvinner Flash-spillene
Du sier det samme til unge menn som Peterson: verden er kjip, livet ditt suger, og here’s why.
– Hehe! Vel, jeg prøver ikke å overbevise folk om at verden er kjip.
Is this it? Har venstresiden funnet seg sin pappa-figur av Jordan Petersonsk støpning?
MED LOV SKAL landet bygges, og med Hegel og Žižek skal landet ødes. Slik blir det i alle fall hvis forlagssjef, forfatter, podcaster og youtuber Douglas Lain får det som han vil. De ti siste årene har han vært head-of-operations hos det radikale forlaget Zero Books, som er et imprint under John Hunt Publishing.
De mest kjente bøkene fra forlaget er Angela Nagles Kill all Normies (2017), som undersøkte hvordan vekselvirkningen mellom chan– og tumblr-kultur førte til fremveksten av alt-right-bevegelsen og Mark Fishers Capitalist realism (2009), hvor den nå avdøde britiske skribenten hevdet at det i dag er lettere å se for seg at verden går under enn at kapitalismen gjør det. I tillegg har Zero Books gitt ut en haug andre bøker, mange av dem titulert nesten komisk zeitgeistete, som Mike Watsons Can the Left Learn to Meme?: Adorno, Video Gaming, and Stranger Things fra desember i fjor.
«Nihilsme er et problem i et samfunn som ikke er i stand til å produsere mening»
FOR Å MARKEDSFØRE bøkene, som stort sett befinner seg i spennet mellom popfilosofi, sosialistisk teori og nerdekultur, driver Lain både en Youtube-kanal og to podkaster. Men selv om det i praksis er reklame, føles det ikke som det. Det føles mer behagelig. Det er ferdigtygget kulturanalyse, som etterlater seeren med den beroligende følelsen av å ha forstått noe komplekst – livet, samfunnet … Dyret har mange navn.
I én video forklarer han filmen Contagion med den danske eksistensfilosofen Søren Kierkegaard (!) og konkluderer trøstefullt: «What we do know – we are not going back. Whatever your version of normal was, pre 2020, will only ever be a memory from now on.»
I en annen trekker Lain inn den tyske 1900-talls filosofen Max Horkheimer for å forklare hvorfor alt føles meningsløst med eksempler fra nerdehumorserien Rick and Morty.
Kan det bli for clickbaity?
– Youtube-videoen er en sjanger i seg selv som former hvordan man snakker om ting, så det blir litt clickbait-ete. Det er kanskje et av problemene med kanalen, at hvis du faktisk trykker på videoen, så får du ikke noen konkrete råd.
Jeg overvant i alle fall ikke nihilismen med den Rick and Morty-videoen!
– Det går ikke, ikke sant, for nihilsme er et sosialt problem, ikke et psykologisk. Nihilsme er et problem i et samfunn som ikke er i stand til å produsere mening.
– På en måte hadde Nietzsche rett: den destruktive kraften i opplysningen og rasjonell tenking tok vekk de gamle meningsgivende mytene. Det borgerlige samfunnet er ikke i stand til å gi oss nye meningsgivende myter. Men løsningen er ikke å gå tilbake til et pre-kapitalistisk samfunn og begynne å tro på Gud og sånn igjen, men heller at vi ser vår egen kreative kraft som meningsfull. Vi vil alltid være små mennesker fulle av feil, men vi er uansett fantastiske i vår evne til å forme verden – kollektivt.
«Å ta syre er nok ikke et nødvendig skritt mot revolusjonen, men noe innsikt kan man få»
Din mest sette Youtube-video heter «How Slavoj Žižek TRIGGERED Jordan Peterson». Den kom for tre år siden. Prøvde du å kopiere alt-right-lingoen, og har du endret tilnærming siden den gang?
– Jeg vet ikke om triggered er alt-right, det er vel mer språket til anti-SJW-youtuberne som har røtter i skeptiker-miljøet og blant ny-ateistene som var store på nett i gamle dager. Jeg prøvde å snu den tropen rundt. Det var mange Jordan Peterson- eller Ben Shapiro-videoer med lignende titler.
Den Rick and Morty-forklart-med-Horkheimer-videoen gikk forresten ikke så bra, legger han til.
– En video som derimot gjorde det var en med Sam Harris i thumbnailen. Kanskje folk trodde det var Ben Stiller? Hehehe!
Hehe.
– Det var også en med Zizek og toalettpapir som ikke overraskende gikk veldig bra.
DA DOUGLAS LAIN var i 20-årene var han en ung anarkist og han tok psykedelika på campus. Det formet ham til den han er i dag, sier han. Det var psykedelika som gjorde ham obs på hvordan verdenssynet vårt er formet av subjektive oppfatninger, en tanke som slo rot, og mange år senere skulle lede ham til å pushe ideologikritisk nymarxistisk filosofi over Youtube.
Ett øyeblikk står igjen. Da han en dag trasket rundt på universitetsområdet, mens han var på noe, forsto han plutselig hvordan barndommen påvirket hvordan han oppfattet folk rundt seg akkurat i det øyeblikket. Kategoriene inni hodet hans stemte med ett ikke overens med virkeligheten rundt ham.
– Jeg skjønte at folk er mye rarere enn det jeg hadde forestilt meg fra før.
Går det virkelig an å kjenne andre fullt ut? Forstå dem?
– Nei, og tror heller ikke at en kan kjenne seg selv 100 %.. Men å skjønne det – og hvorfor – er et skritt mot bedre selvforståelse, og ikke minst å forstå at denne manglende fullstendigheten når det kommer til fornuften vår og oppfatningene våre også har en konstruktiv kvalitet.
Kan man lese bøker for å forstå dette eller må man ta syre eller sopp?
– Du kan nok forstå det bare ved å lese! Men hvis noen vil ta psykedelika, så ville jeg ikke råde dem fra det. Uten at jeg dermed sier at det å ta syre er et nødvendig skritt mot revolusjonen, men noe innsikt kan man få.
Du har sagt at du i 20-årene så for deg at livet enten ville ende med revolusjon eller selvmord. Tenker du fortsatt det? Er kritisk teori bare for de depressivt anlagte av oss?
– Det var et sitat som betydde noe for meg på den tiden, men det er ikke det samme som å si at jeg trodde det. Men for menneskeheten vil jeg si at vi enten ødelegger oss selv ved å fortsette med dagens system, eller så vil vi komme oss videre. Men jeg har ikke noen tidshorisont her.
– Jeg bare tror ikke at menneskeheten om 10 000 år, om den ennå finnes, vil holde på med kapitalisme.
Douglas Lain lager videoer for de som håpet at Bernie Sanders ble USAs neste president. Det skjedde ikke. Momentumet fra i vinter, da Sanders ledet over et splittet demokratisk kandidatfelt, virker som en fjern drøm.
Žižek har gått ut med støtte til Biden. Hva med deg, kommer du til å stemme på ham?
– Jeg hadde stemt på Žižek, ja!
Biden, da?
– Jeg har ikke tenkt så mye på valget egentlig. Jeg bor i Oregon, så det har ikke så mye å si hva jeg stemmer på. Dette er en veldig blå stat som Biden vinner uansett. Og jeg tror han vinner i november også.
– Det som skjedde med Bernie Sanders, er at da korona traff USA ble det politiske livet frosset fast. Folk ble mer konservative, alt ble liksom satt på pause.
Du er opptatt av ideer og tenkemåter. Endrer vi måten vi ser og tolker ting på, kan vi også endre samfunnet.
– Spørsmålet om materiell endring vs. ideologisk endring er vanskelig.
Ideologisk endring er per definisjon mer overfladisk enn materiell?
– Det er ikke sikkert at det oppfattes overfladisk for dem som er involvert! For eksempel har kvinners rolle på arbeidsplassen endret seg dramatisk, noe som innebærer en reell endring i folks liv. Det faktum at flere kvinner deltar i arbeidslivet nå enn på 50-tallet er representativt for kvinners frigjøring. Ikke sant? Men på den den andre siden: det er frihet fra hjemmearbeidet og til lønnsarbeid, så det er ikke den frigjøringen Marx hadde i tankene, akkurat.
Du sier at du ikke er en aktivist. Betyr det at du er enig i at Youtube-videoene dine sannsynligvis ikke vil endre noe som helst i den virkelige verden?
– Vel, jeg tror nok ikke vi når et punkt der det har skjedd en revolusjon og så vil folk være sånn «vent, hva startet dette?», og så kommer fram til at det var en video jeg laget om Rick and Morty.
Aldri si aldri, og kanskje har det skjedd i en annen dimensjon allerede?
– Hehe. Det jeg tenker er at de materielle forholdene vil bli sånn at folk kommer til å organisere seg i selvforsvar. Men nøyaktig hvordan dette vil skje er avhengig av en haug med saker – blant annet hvilke ideer som er tilgjengelig for folk.
ET AV MÅLENE til Zero Books er å trekke kritisk teori, hjertebarnet til den ganske venstrevridde og veldig ideologikritiske Frankfurt-skolen, fram i lyset igjen. Blant de mest kjente teoretikerne innen tradisjonen er Theodor Adorno og Max Horkheimer. Begge flyktet fra Nazi-Tyskland og bosatte seg i USA, der de etter hvert la fra seg de mest revolusjonære tankene, noe som har gitt dem image som venstresidens stebarn. Et spesielt beryktet eksempel på dette er episoden der Adorno ringte politiet da han så seg lei på demonstrerende campus-aktivister som viste puppene i forelesningene hans.
I dag er kritisk teori mest kjent fordi høyresiden, med Donald Trump og visse norske samfunnsdebatanter i spissen, har latt seg provosere av kritisk raseteori, som i alle fall delvis er inspirert av disse tenkerne fra 1900-tallets Tyskland.
Et sentralt poeng hos kritiske teoretikere er dialektikk, kort og enkelt at essensen i et fenomen ligger i spennet mellom dens motsetninger. Det er ikke bare sånn at saken har to sider, men saken er sine to sider.
Lain aktualiserer:
– Se på politimennene som drepte George Floyd og plyndringene og opptøyene som fulgte. På den ene siden – og det er så åpenbart at til og med Donald Trump ville vært enig – det var et drap. En politimann drepte en mann. Det er også åpenbart at drapet har noe med rasisme å gjøre.
Ja.
– På den andre siden må vi tenke på det dialektiske motsatte av dette, nemlig: Hva er den rasjonelle kjernen i politimannens frykt? Hva drev ham til å gjøre denne fryktelige handlingen?
– Kjernen er at vi har en fattigdom i USA som har blitt rasialisert, noe som har gjort at politimenn føler at de er i krig mot en desperat underklasse. Også denne desperasjonen er ekte, i den forstand at svarte folk har større sjans for å treffe på politiet. Politibrutalitet har altså noe å gjøre med de underliggende forholdene for svarte i USA. Det er ikke bare politimannens subjektive oppfatninger. Der har du dialektikken din: på den ene siden politimannen som klanderverdig individ som bør straffes, og på den andre siden: det vil ikke endre noe.
Det har skjedd før, det vil skje igjen.
– Altså må vi endre forholdene folk lever under. Og det innebærer at å endre politiets holdninger ikke bør være vår øverste prioritet.
#AbolishThePolice?
– For all del, men hvor ville det tatt oss? La oss si at vi legger ned politiet i morgen. Man ville sett ganske raskt at det skjer en del kriminalitet. Og man ville ikke rent faktisk blitt kvitt politiet heller, bare en spesifikk versjon av det. Så lenge vi har en stat, så vil vi ha et politi.
«Youtube-videoen er en sjanger som former hvordan man snakker om ting»
– Sier du at vi skal kvitte oss med politiet, sier du egentlig at du vil staten til livs. Og hvis du vil det, så … Hvilken av dem? Alle statene? Og i så fall må en finne et nytt grunnlag for det materielle livet, fordi statene er der i dag for å beskytte kapitalismen, altså systemet som reproduserer det materielle livet. Så lenge vi har kapitalistiske relasjoner, kommer vi til å ha stater – enten fungerende eller røverstater. Vi kan ha orden eller kaos, men vi kommer ikke til å få en ny form for selvstyre.
Er det den innsikten som gjorde at du gikk fra anarkist til marxist? Du innså at alle relasjoner er maktrelasjoner.
– Det er én av innsiktene, ja. Vi trenger en ny form for makt, ikke bare fjerne den som er her.
– Det er ikke slik at under overflaten av det «falske samfunnet» vi lever i nå, så finnes det utopiske livet, der relasjonene mennesker i mellom er slik de skal være, og at det bare handler om å komme tilbake til det. Hvis vi stripper vekk sivilisasjonen, kommer vi ikke til å gjenfinne et fredelig og harmonisk landsbyliv.
Image may be NSFW.
Clik here to view.
Noen er sterkere enn andre. Noen er høyere, smartere, yngre, eldre. Det vil alltid være forskjeller mellom folk, og dermed også ulike interesser.
– Og selv uten disse forskjellene mellom folk, ville vi trenge en måte å kommunisere og samarbeide på. Det krever en eller annen form for maktstruktur. Spørsmålet er bare hva slags maktstruktur, og hva slags mål denne skal ha.
DOUGLAS LAINS siste skjønnlitterære bok, Bash Bash Revolution, kom i 2018. Det er en sci-fi-bok for ungdom der en fraværende far plutselig dukker opp hjemme igjen. Med seg har han en kunstig intelligens utviklet i samarbeid med de amerikanske myndighetene, og merkelig nok har han plutselig blitt veldig interessert i å bonde med sønnen over gaming.
Hvordan skiller de skjønnlitterære bøkene sine seg fra det andre du jobber med?
– Den største forskjellen er at jeg i skjønnlitterære fortellinger forsøker å begrunne karakterenes valg med ønskene og begjærene deres.
Men egentlig er det ideene som ligger til grunn også her. Sånn som i politikken.
– Jeg starter med en idé og så putter jeg karakterer inn karakterer som kan respondere på ulike måter til den ideen.
Hvilke muligheter gir fiksjonen kontra fag- og debattbøker?
– Den gir oss muligheten til å forestille oss at vi var noen andre enn oss selv. Det er en utvidelse av vårt eget individuelle perspektiv, det gjelder også realistiske bøker. Men det er også en mulighet til å tenke gjennom konsekvensen av visse ideer. I Bash Bash Revolution prøvde jeg å fortelle en sci-fi-historie der verdi slik vi tenker på det er et overflødig konsept, men uten å gjøre det til en historie om byråkrati. Det må være en gøy historie.
For litt gøy må man ha det. Ikke alt trenger å være så politisk og seriøst hele tiden.
– Jeg liker å lese bøker som er morsomme og interessante som ikke tar veldig radikale standpunkt. For eksempel en bok om … dronemusikk. Du kan lese en bok om dronemusikk og synes at den er interessant og verdt å diskutere, selv om du ikke tror at den kommer til å forandre verden.
Ja.
– And so on, and so on … Hehe!
LES OGSÅ: Maria Kjos Fonn om rusavhengighet: – Det handler om å gjøre verden mindre
The post Forlegger og youtuber Douglas Lain om LSD, marxisme, bøker og ordet TRIGGERED appeared first on NATT&DAG.