I sommer dukket det plutselig opp tre rare bilder i Instagram-feeden til designeren Marc Jacobs. En jente stående i en seng uten sengetøy, med kroppen dekket av, ikke klær … Ja, hva egentlig?
På et bilde: noe som ser ut som korker (eller er det en type snacks?). På et annet en kortstokk, limt fast til kroppen som en topp, med skjeve korthus balanserende på skuldrene og en Marc Jacobs-veske på hodet.
Mellom glossy motefoto av vesker og de pene menneskene som bruker dem, vekket bildene oppsikt.
Kunstneren bak var den 19 år gammel russeren Maya Golyshkina. Hun hadde brukt tiden i karantene på å lage et kombinert foto-, skulptur- og designprosjekt. Blant annet gjenskapte hun de mest minneverdige looksene fra AW20-kolleksjonen til de store motehusene.
Så ble hun plutselig selv del av den verdenen.
– Det er som om karantenetilstanden har forandret livet mitt fullstendig. Jeg er en slags helt i denne rare perioden, hehe, sier kunstneren til NATT&DAG via Instagram – selvfølgelig.
– Jeg laget mange prosjekter i karantene, og så fant Marc Jacobs meg. Jeg vet ikke hvor mange nye følgere jeg fikk etter det, men det var mange.
Bildeserien i Marc Jacobs instafeed utløste sak i Vogue, og plutselig hadde moteverdenen en ny designerspire-favoritt.
Se dette innlegget på Instagram
DA HUN BLE kontaktet av Marc Jacobs, fulgte hun egentlig ikke spesielt mye med på hva som skjedde i moteverdenen. Hun omtaler designeren som en inspirasjon, men derfra til å bli oppdaget av den samme designeren via Instagram? Det er en lang vei.
Hver andre eller tredje dag dukker det opp et nytt bilde på profilen hennes. Man har lært seg hva man kan forvente. Det er Golyshkina, sengen hennes og de rare tingene hun har på seg.
Noe annet man legger merke til er at det er mye hud i bildene, uten at de av den grunn fremstår spekulative eller seksualiserte. Golyshkina kan dermed også lett relateres til en helt spesifikk form for kombinert estetikk og aktivisme som preger Instagram: kvinnekroppen som noe naturlig og ufarlig. I evig opposisjon til Instagrams brystvorte-policy.
Se dette innlegget på Instagram
Hvor kom ideen til utrykket ditt fra?
– Fra fantasien min, fra virkeligheten min. Jeg elsker verkene mine! Og jo mer jeg jobber, desto flere verk blir det! Hardt arbeid lønner seg alltid, sier hun.
– Hihi.
– Du trenger bare å tro på deg selv.
Fra hun var 10 til 16 gikk hun på kunstskole i Moskva. Men i dag ser hun ikke seg selv som verken kunstner, kunsthåndverker, eller som designer. I utgangspunktet var det mest foto hun drev med.
– For å være ærlig vet jeg ikke helt hvem eller hva jeg er.
Se dette innlegget på Instagram
I EN VERDEN der vesten fortsatt belager store deler av økonomien sin på utnyttelse av arbeidere i den tredje verden, er det mye snakk om at moteindustrien ikke lenger er etisk forsvarlig. Selve grunnlaget for klesindustrien – at folk endrer stil og at motebildet endrer seg minst et par ganger per år – er en av mange ting som er med på å ødelegge jordens ressursgrunnlag. Som motreaksjon finnes bevegelsen trashion der designere tar i bruk søppel og overskuddsmaterialer.
Estetisk følger Golyshkina trashion-trenden. Tilnærmingen er preget av det som kalles found object, der kunstneren tar i bruk dagligdagse objekter. I Golyshkinas tilfelle er det dopapir, spaghetti, tannbørster, tannkrem, magasinutklipp, CD-er, bestikk og teip. Blant annet.
Og så fester hun det til kroppen. Wearable art, på norsk også omtalt som kroppsbåret kunst, er langt fra noe nytt. På 60-tallet spilte performance-kunstner Charlotte Moormann cello på BBC med bare to små TV-apparater foran brystene. Et tiår tidligere laget den japanske avant-gardisten Atsuko Tanaka verket Electric Dress, som mer var en lysende skulptur man kunne ha på seg enn et klesplagg. Blar man seg gjennom Golyshkinas instafeed går også tankene til dadaisten Hugo Ball og det merkelige kubistiske kostymet av papp han hadde på seg da han leste nonsens-diktet Karawane på Cabaret Voltaire i Zurich samtidig som første verdenskrig raste over den europeiske kontinent.
Se dette innlegget på Instagram
I tillegg er det jo sånn at haute couture heller ikke behandler klær som noe man går med til daglig. Sånn sett er det nødvendigvis noe banebrytende ved å lage klær som ikke kan brukes som klær.
Like fullt er Marc Jacobs-samarbeidet et friskt pust. Det gjør seg ofte med humor i seriøse settinger, inkludert i Marc Jacobs Instagram-feed. Golyshkina forteller oss om hverdagen sin – i dette koronåret.
– Dagene er like. Jeg gjør shoots og jobber med prosjekter mens jeg drømmer om å slappe av og gjøre andre ting. Dessverre har jeg fortsatt ikke mulighet til å reise utenlands og koble av.
Hvilke prosjekter?
– Store prosjekter. Dere får se snart.
Til daglig går Golyshkina på oversetter- og translatørutdanning ved et universitet i Moskva. For øvrig tralter 2020 videre på samme måte nå som det gjorde da koronaviruset først kom til Moskva.
Da vi snakkes er ikke byen i lockdown, men som i Norge gjelder mange restriksjoner.
Hva skjer med det du lager etter at du har lagt ut bildene?
– Dessverre kvitter jeg med alt. Men noen ganger kan jeg jo spise det, haha.
LES OGSÅ: Slowthai: – Jeg orker ikke å bare kaste inn litt punk i hiphop-miksen. Det har jeg allerede gjort
The post Fra humor-instagrammer til Marc Jacobs-yndling appeared first on NATT&DAG.