VI SYNES DET er flott at regjeringen her har valgt å lytte til Rusreformutvalget, fagmiljøene og brukerorganisasjonene, og gått inn for å avkriminalisere bruk, innehav og erverv av mindre mengder narkotika til eget bruk. Dette mener vi er helt nødvendig for at denne reformen skal være reell.
Det er også positivt at regjeringen ikke går inn for noen ytterligere sanksjoner utover oppmøteplikt for den rådgivende enheten, selv om de legger opp til å gi administrativt gebyr for dem som bryter oppmøteplikten. Å innføre straffelignende sanksjoner ville utelukkende være å videreføre kriminaliseringen i en ny drakt, samtidig som det ville bli enda vanskeligere å håndheve forbudet grunnet at det vil medføre et høyere beviskrav for å reagere på bruk enn man her legger opp til.
Videre er vi glade for at man tar frivillighetsprinsippet som gjelder i norsk helserett på alvor, og ikke legger opp til noen tvungen oppfølging for dem som blir tatt for narkotikabruk, eller straffer dem som ikke samtykker til helsehjelp. Tvang, enten det er i form av urinprøvekontrakter eller tvungne samtaler, kan oppleves sterkt nedverdigende, og er et dårlig utgangspunkt for en tillitsbasert dialog mellom helsepersonell og pasient.
DET VI ER mest kritiske til med forslaget, er at regjeringen ikke går inn for å slette rullebladet for personer som tidligere er straffet for narkotikalovbrudd. Rullebladet er det mest konkrete uttrykket for stigmatiseringen som straffen fører til. Det innebærer tapte karriere- og utdanningsmuligheter, og bidrar til å videreføre sosiale forskjeller. Når man kommer frem til at det er galt å straffe personer som bruker ulovlige rusmidler, så blir det dypt urettferdig om man ikke også sikrer oppreisning for de menneskene som har blitt rammet av straffen før reformen trådte i kraft.
Det er også veldig underlig at man her legger opp til at å dele med venner, som for eksempel å la en joint gå på rundgang, ikke regnes som «egen bruk», og derfor skal være straffbart. Dette måtte i så tilfelle ha blitt straffeforfulgt som salg, noe som normalt innebærer fengselsstraff, og som ikke er praksis i dag. At folk skal få fengselsstraff for å dele en joint med venner, mener vi både er fullstendig uproporsjonalt og stikk i strid med både dagens praksis og intensjonen med reformen.
Vi skulle også gjerne sett at terskelverdiene var høyere, særlig for enkelte rusmidler som LSD og MDMA, der man har satt svært lave terskelverdier som på ingen måte samsvarer med hva en bruker ofte kan ha på seg eller kjøper. Det er imidlertid positivt at regjeringen har valgt å innføre et «mellomsjikt» der hovedreaksjonen skal være påtaleunnlatelse. Dette er også i tråd med hva vi foreslo i vårt høringssvar, men da basert på høyere terskelverdier for dette mellomsjiktet. Det vil være en viktig sikkerhetsventil for å sikre at personer med omfattende rusproblemer ikke ender med å bli straffet for rusmidler ment til egen bruk, som har vært vår viktigste bekymring ved å gå inn for lave terskelverdier.
Selv om vi helst skulle se at man la opp til å forplikte kommunene til å komme i kontakt med dem som får ilagt oppmøteplikt, snarere enn å gi dem som ikke møter et administrativt gebyr, synes vi det er bra at regjeringen har lagt opp til at man kan fravike gebyret hvis det vil utgjøre en stor belastning for den enkelte. Å gi alle et administrativt gebyr vil fort gå ut over dem med de mest omfattende rusproblemene, som gjerne påtreffes av politiet ofte og har høyere sannsynlighet for å ikke møte opp.
Helhetsvurdering:
DERSOM DENNE RUSREFORMEN blir vedtatt vil det gå inn i historien som en av de viktigste sosialpolitiske reformene i vår tid. Norge vil stå frem i internasjonal sammenheng som et land som er i stand til å lytte til både faglige råd og brukeres erfaringer, og våger å legge om kursen når kunnskapen tilsier at det er nødvendig. På møtet i FNs narkotikakommisjon påpekte representanten fra høykommissæren for menneskerettigheter at den norske modellen kunne bli en ny «best practice», som burde eksporteres til andre land. Nå ser også den islandske regjeringen på muligheten for en reform lignende den norske, og det er ikke utenkelig at dersom reformen går igjennom så vil den kunne inspirere en rekke andre land til å gjøre det samme.
Men ikke klapp ennå. Frp og Senterpartiet er imot, og Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson Ingvild Kjerkol sier at Arbeiderpartiet i utgangspunktet ikke støtter avkriminalisering, på tross av at partiprogrammet er tydelige på at Arbeiderpartiet ønsker å gå fra straff til helsehjelp. Senterpartiet har nylig foreslått et representantforslag som går ut på å ikke straffeforfølge personer med rusavhengighet for brudd på legemiddelloven, og sammen med FrP og Arbeiderpartiet kan de danne flertall for dette. Det er nå ekstra viktig å binde Arbeiderpartiet til sitt partiprogram og sine tidligere uttalelser for å sikre gjennomslag for vår tids viktigste velferdspolitiske reform.
The post ANMELDELSE: Rusreformen appeared first on NATT&DAG.