Det finnes en YouTube-trend hvor folk simulerer opplevelsen av å lytte til musikk fra et bestemt årstall gjennom veggene på et baderom. Jamie xx er omtrent akkurat like nostalgisk.
To x-er og én blek, sjenert brite: Er det dette som er oppskriften på en perfekt kveld på byen?
Jamie xx kan i hvert fall det å fylle et dansegulv. Og som en av de største DJ’ene i verden akkurat nå, gjør londoneren det med smakfull, sofistikert og gjennomtenkt klubbmusikk.
Smakfullt, sofistikert og gjennomtenkt er tilfeldigvis også akkurat det motsatte av hva som møtte undertegnede dagen da Norge for første gang åpnet opp etter pandemien.
Det var 25. september 2021, og byen ble et unlocked map for utelivets sovende festeceller. Utesteder meldte om ville scener og sjokkdrikking. Trengselen i Torggata ble dokumentert med telelinse. De aller yngste – de som mistet to år med utelivstilvenning – lekte Bro Bro Brille på Ingensteds. Innpisker Abid Raja viftet med velourjakka på dansegulvet som om han var den irske rugbyspilleren Kevin Sheedy. Kaoset var nesten rørende. Dette var fortjente fester.
Å dra på klubben etter Covid ga en umiskjennelig følelse av nostalgi. Om at det var slik livet var før. Og at ingen problemer var for store til at de ikke kunne løses med strober, bass og folkemengder.
Det var kanskje noen av det samme følelsene, om lengselen etter gårsdagens fester, som trigget den såkalte ravenostalgikeren Jamie xx til å ta noen karrieredefinerende valg, i en turnébuss i USA i 2013.
Jamie xx, eller James Thomas Smith som hans foreldre så britisk døpte han, er kjent for mange som produsent og drivkraft bak indiebandet The xx. Som tenåringer slo bandet gjennom med mørke og minimalistiske poplåter – som skapt for den nygotiske tumblr-estetikken som preget internett mot slutten av 00-tallet.
En helt egen evne til å fange stemninger gjorde deres selvtitulerte debutalbum fra 2009 til en sensasjon. Og alle ble interessert i den krøllete beatmakeren bakerst på scenen.
De påfølgende årene remixet Jamie xx artister som Adele, Florence + The Machine og Radiohead. Med låta “Take Care” av Drake og Rihanna fikk plutselig den sjenerte briten være bakmann for en hit i USA.
Tilbake til turnébussen: Bandet er på veien i USA for å promotere sitt andrealbum “Coexist”, og Jamie xx rammes av akutt hjemlengsel.
For å kurere bluesen ser han på gamle dokumentarer og videoer om ravescenen og klubbmusikken i Storbritannia på nittitallet. Om fremveksten av Jungle, UK Garage, Drum and Bass, og illegale fester i lagerlokaler. Det var en slags mytologi han hadde vokst opp med. Som for ham representerte noe grunnleggende britisk.
Han sampler dialog, stemninger og intervjuer og strør det over en låt han jobber med. Resultatet blir “All Under One Roof Raving”, Jamie xx sin første singel som soloartist.
Låta åpner med det som høres ut som frekvensflikking på en FM-radio. Videre: Lyden av knust glass, steeldrums, dyp bass, og en fyr som proklamerer: “… and we kept it UK”.
Dette er Jamie xx som stiller ut en klubbkultur han var for ung til å delta i. For han er dette en uskyldig fortid, og et ideal. Han rekonstruerer ikke nittitallet, til det er lydbildet og de musikalske ideene mye mer moderne. Men han plukker elementene fra hverandre, setter de sammen på ny, og viser dem frem.
Det er en merkelig YouTube-trend som simulerer opplevelsen av å høre musikken fra et bestemt årstall gjennom veggene på et baderom. Titlene skrives gjerne slik:
“You’re in a bathroom at a 2013 party”.
Og så videre, og så videre. Variantene finnes fra nårsomhelst; 2001, 2015, 1997. Konklusjonen i kommentarfeltene er likevel alltid den samme: Dette var den enkleste tiden. Du vet ikke at du befinner deg i de gode tidene før du forlater dem.
Jeg sier ikke nødvendigvis at Jamie xx er festivalsommerens svar på denne YouTube-trenden. Men jeg sier at det hadde vært litt gøyere om utestedene spilte “All Under One Roof Raving” den kvelden da Norge åpnet.
Jamie xx spiller på PipFest lørdag 18. juni.
The post Nostalgitripperen appeared first on NATT&DAG.