Kasper «Giraffe» Schøning-Kristiansen (20) samarbeider med A$AP Rockys kreative kollektiv AWGE og lanserer en egen kolleksjon med Varner-eide Yôke. Hvem i huleste er denne fyren?
I låta «Frankenstein» jabber Rocky strofen «Poof, got my boots, got it laced, fuck up out my face. Who, lost? Got it, force, I’m a floss, Norway, Voss (woo)» i andreverset. Dette er en kamuflert shout-out til da han og Kasper (20) fra Asker var på Grand Hotel i Stockholm og bælmet Voss-vann. Du vet, sånn som man gjør.
Denne kvelden i Stockholm hadde Kasper avtalt samarbeidet med AWGE, et kunstnerkollektiv (les: byrå) som leverer alt under krysningen mellom musikk, mote og film for merkevarer som Mercedes-Benz, NIGO, og den franske designeren Marine Serre – for å nevne noen. Det hele er kuratert av Rocky og andre assosierte medlemmer.
Voss-kvelden var for øvrig i 2019, noen dager før den famøse slåsskampen utenfor en Max Burger-filial, der Rocky var involvert og havnet i svensk fengsel, Donald Trump kom til unnsetning, og som førte til at deler av turneen, inkludert konserten på Kadetten i Sandvika, blei kansellert. Puh!
AWGE har et regelsett som lyder «1: Avslør aldri hva AWGE betyr. 2: Om du er i tvil, gå tilbake til regel nummer én». Med et såpass uorginalt reglement, sannsynligvis hentet fra en viss thriller fra 1999, får vi et særdeles dårlig utgangspunkt for et intervju med en av medlemmene.
Foruten pressemeldinger og teasere er det meste rundt AWGE hemmeligholdt. Vi vet at flere av verdens største hiphop-artister har gått med Kaspers design, men det får ikke du greie på.
Vi prøver likevel. Fortell meg om AWGE. Har du noe å melde?
– Jeg vil ikke gå for mye i detalj. Jeg ser på Rocky som en kompis og mentor. Når livet hans er såpass offentlig blir det å utnytte det for min egen greie altfor corny. AWGE er et kreativt kollektiv med utvalgte kreative mennesker. Vi gjør kule prosjekter for kule artister, kule brands og sånt – alt fra video, til mote, til musikk til bilder, til ja … you name it.
Kan du ikke flexe litt? Hvordan ender en tenåring fra Bærum opp som tjommi med Rihannas baby daddy?
– Da jeg var på South by Southwest i Austin leverte jeg en long sleeve jeg hadde designet til noen i crewet hans sammen en lapp om meg selv. Motivet på skjorta var et bilde jeg hadde malt, inspirert av tematikken fra Testing-albumet til Rocky. På lappen stod det hvem jeg var, mine ambisjoner og sånt. Den kom frem til han på en eller annen måte og noen timer senere DM-et han meg på Instagram med «Kom til London, jeg vil hook you up på AWGE». Resten er historie.
Så du fanboyet deg inn i varmen? E’kke det litt flaut ‘a?
– Kall meg gjerne en fanboy. Rocky har alltid vært et forbilde for meg. Han, Pharrell, Tyler, the Creator og Kanye West er noen av de som har bevist at det å være artist, rapper eller musiker ikke er begrensende for å drive med andre kunstformer. Mote har alltid vært en viktig del av hiphop, men den relasjonen har ikke alltid vært gjensidig. For eksempel var A$AP Rocky den første fargede rapperen som ble frontfigur for Dior Homme.
Hvordan begynte du i det hele tatt med mote og design?
– Jeg vokste opp i Bassano del Grappa i Nord-Italia, ca. to timer fra Venezia. Pappa jobbet på hovedkontoret til Diesel og mamma for Björn Borg og Fred Perry. Arbeidskulturen i Italia er helt annerledes med lange dager og hard jobbing, så de gangene jeg så pappa var da han tok meg med på moteshow eller vi så på sample-kolleksjoner og sånt. Jeg var på en måte en del av Only The Brave-sirkelen (OTB-gruppen eier blant annet Diesel journ.anm.) siden jeg var kid.
Var du barnemodell? Ble det som i Little Miss Perfect med mor og far som jaget deg rundt for at du skulle få den karrieren de aldri fikk selv?
– Nei, sånn var det absolutt ikke. Mamma og pappa har alltid sagt at jeg aldri må begynne i motebransjen. Jeg har hele tiden ønsket det selv! Som barn var jeg egentlig for høy av vekst til å være modell, men jeg fikk være med på en Diesel Kids-kampanje en gang. De brukte en tegning jeg hadde laget på en t-skjorte, noe som var helt sjukt for meg. Det var jeg som maset om å få være med. Det ga mersmak, så nå er jeg skadet for livet.
Kunstnernavnet «Giraffe» kommer fra høyden din, da? Du er kanskje 1.95?
– 1.93. Jeg har alltid vært høyere enn kompisene mine og derfor ble jeg kalt giraffe. Det er jo et fett dyr, så let’s roll with it!
Ble du mobba? Skal vi snakke om Den Vanskelige Tiden?
– Det kan godt være at det var et forsøk, men jeg tror ikke jeg har latt meg selv bli mobbet. De timene jeg brukte hjemme handlet bare om å tegne, tegne og tegne. Så ble tegning til maling, men jeg hadde et behov for å lage noe mer fysisk. Det å ha vokst opp i motebransjen har gitt meg en interesse for merkevarer, det å kle seg, og merkevarehistorier. Jeg lærte meg Photoshop, fikk en symaskin i bursdagsgave, og begynte å klippe og håndsy alt.
Du høres ut som en sta jævel.
– Jeg har ingen moteutdanning, eller utdanning i det hele tatt. For å lykkes i motebransjen må du være sulten og gå for det. Det var aldri noen intensjon å bli kjent med A$AP Rocky eller bli en del av AWGE, men det skjedde mer organisk. Jeg var inspirert av de folka og ville formidle det. Du kan gå de tradisjonelle veiene i motebransjen, men jeg tror ikke det er noe krav for å lykkes.
Hvor får du selvtilliten fra?
– Det er ofte jeg prater med folk som ikke har så mye selvsikkerhet. Når de først åpner seg sier de «En gang skal jeg bli skuespiller». Bro, hva faen er greia? Du studerer økonomi, liksom? Jeg vet at dette er klisjé og corny, men jeg føler det er viktig for mange å høre at du kan lykkes med store ambisjoner. I overgangen fra å bo i Italia og flytting til Norge merket jeg at det er en mye mer restriktiv kultur – i alt fra hvordan du kler deg, hva man kan si og hva du skal høre på. For å holde det flytende må du toughen up og ikke bry deg om hva majoriteten mener.
Fack janteloven! Er du bevisst å være motkultur?
– Hverken det jeg eller AWGE gjør handler om fuck the corporations-greia. Det etablerte har mye å lære fra oss, men vi har også mye å lære fra dem. Derfor føler jeg også at samarbeidet med Yôke og Varner er på sin plass. Selv om det er et stort selskap som eier masse kjeder har menneskene som er involvert genuine lidenskaper.
Identiteten er åpenbart i DIY, vintage og gjenbruk. Du er ikke redd for å bli en del av fast fashion når du samarbeider med såpass store merkevarer?
– Kvantiteten på den nye kolleksjonen har vi holdt til et minimum og plaggene er laget for å vare lenge. Det var vi helt bevisst på. Jeg tror også at Varner, Junkyard og Yôke har skjønt at man må ha en følelse av eksklusivitet for å få et lite poppin’ merke til å holde seg relevant.
Du henter åpenbart mye inspirasjon fra skatekulturen. Ser du noen paralleller mellom skating og mote?
– Jeg synes hele skatekulturen er veldig sunn. Selv om det er en individualistisk sport har det et stort samhold. For å bli god må du gjøre jobben helt på egen hånd. Det krever timer, dager og år å i det hele tatt bygge deg opp. Det kan ta mange år for noen å lande en kickflip. Man ser også på arkitektur, klær og verden rundt deg fra en helt annen vinkel, noe jeg mener kan være en god egenskap.
Jeg trodde vi skulle ha en session på Mølla, men så drar du oss ut til Sandvika og Rud Rampland.
– Det er alltid helt sjukt crowded der, og jeg tror det hadde vært litt … ja. Nå blir vi de folka som skal ha fotoshoot i skateparken. Ikke få meg til å se wack ut, okei?
Føler du at du har lov til å kommersialisere en subkultur på den måten? Veldig, veldig mange merkevarer tar seg friheten til å stjele fra skatekulturen nå om dagen. Jeg husker jeg så et selskap som lager linser hadde en annonse hvor det stod «Gjør et kickflip», og en modell som åpenbart aldri hadde satt føttene på et brett fronta det hele!
– Jeg har skatet siden jeg var barn. Om andre velger å si «Det han fyren driver med er wack», får det være opp til dem. Jeg skater mine egne brett og det er derfor jeg lagde dem. Jeg er ikke en sosial sommerfugl i den forstand.
De siste årene har skateinteressen vokst noe voldsomt. Det gjør at «gatekeeping» også har fått mer og mer plass. En av skateboardings mest prominente portvoktere om dagen, Gifted Hater, har en hel Youtube-kanal dedikert til nettopp å fortelle folk hva som er lov og ikke innen skateboarding.
– Gifted Hater gjør det med et glimt i øyet. Han sier hva som er inn og ut i skating, men lar deg også gjøre opp din egen mening. Med Youtube-skatere har det blitt mye mer normalisert å gå andre veier innenfor sporten, men det kommer alltid til å være den kjernen som mener at «ride or die» eller «skate and destroy» er det eneste riktige. Jeg tror man trenger de folka for å holde fyr på flammen, men det har blitt mer akseptert å gå andre veier innen skating.
Det er jo ikke akkurat en kultur som er kjent for å være progressiv, men det går fremover.
– Det skjer masse med estetikk i skating. Du har kanskje sett det nyeste «Violet»-klippet til William Strobeck?
Ikke hele. Du blir jo helt svimmel av måten han filmer på.
– Ha ha! Poenget mitt er at han har skapt en helt annen palett og har skatere i alle former og farger.
Hva skjer nå som pandemien er over? Skal du ENDELIG få «Oslo/LA» i Instagram-bioen og kun henge med AWGE-gjengen?
– USA er fett, men jeg skal aldri flytte dit. Jeg vil lage alt fra klær, sko, møbler, lamper til biler. Vi har noe spikra, men det kan jeg ikke snakke om. Det må holdes on the down low.
The post Et sjiraffhode foran alle andre appeared first on NATT&DAG.