Clik here to view.
BANDET THE SMILE har murret under bakken i snart 15 år, og nå har de endelig kommet seg opp og gitt ut debutalbum. Gruppa består av hovedarkitektene bak Radiohead, Thom Yorke og Johnny Greenwood, samt trommisen fra den kritikerroste jazz-kvartetten Sons of Kemet, Tom Skinner. Bandet gikk fra å være et diffust sideprosjekt, til å bli noe av det beste vi har fått ut av pandemien – i alle fall hvis du er en halvdeppa type uten mye positivt å si om omverdenen.
Plata, som har fått navnet A Light for Attracting Attention, er et bilde på vår nye status-quo etter 2 år med pest og helvete. Kjærlighet er ikke svaret. De onde får ikke som fortjent. Om noe, har våre beste dager passert og alle dager fremover blir hakket kaldere og mørkere. Bekmørkt og dystert? Visst faen. Men også veldig vakkert.
TEKSTMESSIG KLARER YORKE å sette ord på komplekse og intrikate situasjoner uten å gå i hjertesmerte-fella og bli blærete. Fra tidligere Radiohead-låter har vi sett at Yorke er sabla god på å skildre samtiden sin, og her treffer han igjen spot-on.
Stemningen er satt allerede ved første linje: «People in the streets/Please/We are all the same». En bønn om mer samhold i en svært splittende æra. En tid hvor quid-pro-quo-typene forgriper seg på de unge og lettpåvirkelige, tilsynelatende helt uten konsekvenser. I låta You Will Never Work In Television Again rases det mot verdens Tucker Carlsons med linjer som: «He’s a fat fucking mist/Young bones spit out, girls slitting their wrists … Some gangster troll promising the moon».
… eller kanskje det er rettet mot verdens Epsteins, Berlusconis eller Shaprios? Det
er jo plenty å ta av, choose your fighter!
I STORE TREKK ligner dette veldig på Radioheads lydbilde. Musikken følger opp etter
Radioheads Krautrock-stil, og med Yorke sin såre og til tider rå stemme minner dette mer om en naturlig oppfølger til «A Moon Shaped Pool» enn noe annet.
Samtidig er det også innslag av noe nytt og mindre radiohodete i musikken. Musikken klarer på sitt eget vis å ta hensyn til hver enkelt av musikerne. Greenwoods fetisj for minimalistiske og moderne pianomotiv balanseres ut med tyngre Alan Belew-type-gitarriff. Jazzete orkesterarrangementer, lignende Bowies «Blackstar», ligger som et mykt teppe under Yorkes flytende stemme. The Smile er definitivt mest overbevisende når de strekker seg utenfor det velkjente Radiohead-landskapet.
NEWBIE TOM SKINNER får også utfolde seg og sette sitt preg på musikken. Låter som The Opposite og Thin Thing er bevis på hvor godt han klarer å tilpasse seg de alternative elektronikarock-gutta fra Radiohead uten å gi slipp på hvor han selv kommer fra. For først og fremst er Skinner en jazzmusiker! Det fine er at han vet å sette tøyler på seg selv og lese sin rolle i musikken – i Speech Bubbles blender han godt inn i lydbildet uten å ta for stor oppmerksomhet, og i The Smoke stjeler han showet med funky, smakfulle mønstre som like gjerne kunne tilhørt en psych-rock-låt fra 1973.
Spenningen som skapes mellom rytmikken og rå, såre emosjoner, er det som driver dette albumet videre og gjør det til noe man føler man ikke har hørt før – eller i det minste ikke hørt nok av før. Fra nervøs uro til full-out punk, med innslag av ro og dogmatiske refleksjoner, er A Light for Attracting Attention på mange måter et godt bilde på hvordan livet har vært de siste årene. Følelsen av å vente på svar på en Covid-test, finne ut at den er negativ, bli sjukt letta, for å så komme hjem og finne ut at Machine Gun Kelly har blitt kåret til årets rockeartist.
SELV OM JEG ikke sitter igjen med en følelse av å ha hørt et debutalbum, er A Light for Attracting Attention absolutt verdt å få med seg. Som en del av det utvidete universet til Radiohead er The Smile noe av det mer minneverdige – nettopp fordi de har klart å balansere det kjære og kjente med nye ideer og aktuelle tekster om mørkets fremkomst. I en tid hvor verdens Machine Gun Kellys tar over, er det viktig at noen fortsatt dyrker spennende, utforskende og skikkelig gjennomført musikk.
The Smile spiller på Sentrum Scene 25. mai.
The post Smil til verden – og verden vil bli fullstendig fucked appeared first on NATT&DAG.