På forespørsel fra Natt & Dag om jeg ønsker å «imøtegå Heiers kritikk» har jeg nå lest og kommentert de presumptivt vesentligste påstandene og opplysningene i advokatfullmektig Heiers kommentar, til tross for at kommentaren ser ut til å være myntet på advokatfullmektige med immaterialrett som spesialområde, forlagets advokater og eventuelle Natt & Dag-lesere som primært assosierer ordet «plagiat» med «plagiat-saken i DN» eller lignende …
A) «Det som vurderes ved spørsmål om opphavsrettskrenkelser er om de identitetsbærende elementene i originalen går igjen i den påståtte kopien på en slik måte at de to verkene gir den samme estetiske opplevelsen.»
– Gir de to verkene «den samme estetiske opplevelsen»?
B) «For Mortensens del er dette ganske åpenbart ettersom scene for scene er gjengitt tilnærmet ordrett i norsk oversettelse.»
– For det første: Er det «åpenbart» at to verk gir samme estetiske opplevelse dersom «scene for scene er gjengitt tilnærmet ordrett»? For det andre: Påvirkes den estetiske opplevelsen hvis handlingen flyttes i tid og rom, hvis rekontekstualiseringen av plottet anskueliggjør ulike paradigmer, hvis plottet endres på avgjørende punkter, hvis synsvinkel og karakternavn endres, hvis passasjer fra omlag 30 andre forfattere monteres inn?
C) «Det som kunne vært diskutert er om verket faller inn under kategorien for parodier og travestier.»
– Nettopp derfor distingverer verket seg åpenlyst fra parodien; en diskusjon «om verket faller inn under kategorien for parodier og travestier» virker motbydelig.
D) «Vilkårene for at noe skal kunne sies å falle inn under kategorien for selvstendige verk er for det første at verket må inneholde gjenkjennelige elementer fra et annet verk, men likevel vel være merkbart annerledes enn det første verket.»
– Som en uunngåelig følge av overlagte grep, justeringer og tillegg framstår verket som «merkbart annerledes enn det første verket».
E) «Det morsomme her er eventuelt at et samlet korps av litteraturanmeldere tilsynelatende lot seg lure, men denne morsomheten knytter seg ikke først og fremst til Mortensens bearbeidelse av originalverket, snarere tvert imot.»
– Nettopp. Hvis metoden og forelegget var overtydelig på publiseringstidspunktet, ville heller ikke lesekonvensjonene i feltet blitt anskueliggjort på samme måte. Romanen ble lest på én måte da den framstod som en «original», og på en annen måte nå som den framstår som en «kopi». Denne diskrepansen virker som en avgjørende del av verket.
F) «Til syvende og sist bunner det i at opphavsmenn skal ha betalt for bruken av verkene deres ellers blir det vanskelig å leve av kreative yrker.»
– En høyst relevant markedslogisk problemstilling, som i både konkret og overført betydning blir forsøkt nyansert og dramatisert via verket.
REDAKSJONELL ANMERKNING: Etter forespørsel fra Audun Mortensen har NATT&DAG valgt å publisere teksten ad verbatim slik vi fikk den tilsendt – altså uten endringer.
The post Audun Mortensen: – Den samme estetiske opplevelsen? Virkelig? appeared first on NATT&DAG.