Sånn gjør du: Kjøp pølser, lomper/brød, eventuell garnityr, og engangsgrill, finn en park.
Ting i toten: Fyrstikker, en av Alf van der Hagens samtalebøker.
Varighet: 1 time og 45 minutter.
– NOEN JEG BODDE med en periode kalte meg faktisk for «pølsa», bare fordi de så meg spise pølser én gang. De var så desperate etter å gi folk kallenavn, de fortsatte å kalle meg det i årevis bare på grunn av den ene gangen de så meg lage pølser. Altså, jeg spiste pølser hele forbanna tida, men de tok meg bare på fersken i det én eneste gang, fortalte Ketsjup mens han uten hell prøvde å få fyr på engangsgrillen.
– Fersken er digg parkmat da, det skulle vi husket, svarte Sennep.
– Ja, alt som ligger i krysningspunktet mellom frukt og bær – fersken, druer, jordbær, mango – er god parkmat, sa Ketsjup.
– Mener du at jordbær ikke er et bær?
– Nei, det er ikke det! Så noe om det på nyhetene en gang, at jordbær faktisk er en plante eller noe. En rose, tror jeg.
«Dette er skrellefrie pølser, grillpølser
LES OGSÅ: Tunger og taco på Hitchhiker
DET VAR TIDLIG formiddag i en park et sted i Norge. Våre to venner var ikke alene, men det var heller ikke langt i fra: En sovende byoriginal var eneste selskap, i tillegg til fuglene, vinden, et par saktmodige skulpturer. Ingenting av dette enset uansett Sennep, da han omsider fikk flammer på «kullfengselet», som han konsekvent kalte engangsgrillen.
– Hvor lenge er det den må stå og brenne før det er klart, igjen? spurte han Ketsjup, som var mer opptatt av å prøve å lese teksten på baksiden av en Peter Chr. Asbjørnsen-statue.
– Aldri hørt at det er noen regler for det, man kan vel bare vente til det er varmt, svarte Ketsjup etter en stund.
Grillen brant til flammene forsvant, og Sennep tok til å legge pølser på grillens utbulende rist.
– Disse er jo ikke skrelt! utbrøt Ketsjup.
– Skrelt? spurte Sennep forundret.
– Ja, man må jo skrelle pølsene?
– Nei, dette er skrellefrie pølser, grillpølser. Du tenker sikkert på kjøttpølser, forklarte Sennep.
GUTTENE HADDE VALGT lomper, for å kunne plukke pølsene direkte opp fra grillen uten å bli brent, og satte nå i gang med spisingen. Ketsjup likte ikke skallet noe særlig, men var fornøyd med smaken på sennepen. Han ble imidlertid sjokkert da Sennep begynte å helle det som så ut som noe slags langtidsvarmet løk over pølsa si.
– Hva? Er det…?
– Sprøstekt løk ja, svarte Sennep raskt.
– Jeez, er det Moeema eller? spurte Ketsjup, som noen uker tidligere hadde lest at byens fineste restaurant serverer denne løkretten, hånlig.
– For meg er det vanlig å bruke sprøstekt løk på pølse. Kall meg gjerne snobb, sa Sennep aldri så lite stolt.
– Snobb.
PØLSEPAKKEN VAR SPIST opp, våre venner skulle videre mot vannet, og det var tid for å oppsummere.
– Alt i alt godt, begynte Ketsjup.
– Enig, var Senneps dom.
– Ingen spesielle mangler egentlig, fortsatte Ketsjup.
– Om jeg måtte komme med noe, så ville jeg sagt at det kanskje hadde gjort seg med noen øl til dette, sa Sennep.
– Enig, sa Ketsjup.
The post Ketsjup & Sennep anmelder sommeraktiviteter: Pølser i parken appeared first on NATT&DAG.