Bakgrunn:
Blå mister sjenkebevillingen – må trolig stenge
Utesteder stenges: – En heksejakt på steder som spiller hiphop
Det er torsdag kveld klokka 19.15. Næringsbyråd Geir Lippestad har sola rett i ansiktet, der han står på Karl Johan og tørker svette fra den glinsende pannen.
Gata er full av folk på vei til og fra jobb, trening eller shopping. Sammen med åtte andre representanter fra kommunen – fire fra Næringsetaten, to fra politiets «hatkrimgruppe» og to fra Likestillings- og diskrimineringsombudet, skal Lippestad straks entre de mørke lokalene til O’Learys – den toetasjers fotballpuben som ligger like ved Hard Rock Café.
Store ressurser mobiliseres når Oslo kommune tar med seg NATT&DAG på byen for å vise at de er imot diskriminering.
Hvordan havnet vi her?
I midten av mai i år fikk Oslos uteliv seg en støkk da utestedet Fisk & Vilt måtte stenge dørene etter åtte års drift. Fisk & Vilt har plettfri vandel og ingen prikker i det nye, nasjonale prikkesystemet. Etter en rekke negative hendelser har politiet likevel anmodet Næringsetaten om å tilbakekalle skjenkebevillingen – som i praksis betyr at stedet må stenge for godt. Fra før har hiphop- og R&B-steder som Sawol, Seeds og nå nylig Ginger, måttet stenge. I slutten av juni kom også sjokkbeskjeden om at Blå ikke får fornyet sjenkebevilling som følge av for mange politihendelser.
«– Vi ble oppfordret av politiet til å ta mer kontakt med dem, og det var akkurat det vi gjorde. Men i stedet har politiet brukt dette mot oss.
I forbindelse med stengingen av Ginger uttalte Nicolai Eek, DJ og tidligere driver av stedet, til NATT&DAG at «det virker som det drives en heksejakt på steder som spiller hiphop og har flerkulturelt klientell i Oslo». Eek mente at Oslo-politiet hadde utpekt hiphop som «den store djevelen i utelivet».
HIPHOP ER på ingen måte en problemfri musikksjanger i Oslos uteliv. I 2013 brøt det ut et masseslagsmål på en hiphopkonsert på Blå. Det var ikke første gang.
«Jeg gir opp hip-hop. Jeg gir opp Rappere. Hip-hop’ere. Nå er jeg drittlei. Om noen der ute tror at det frister å arrangere hip-hop/rap klubber og konserter etter hva som skjedde på BLÅ i natt så tar de grundig feil» skrev booker ved Blå, Sten Ove Toft i et innlegg på sin egen Facebook-profil, senere gjengitt av Aftenposten (som også publiserte et innlegg der Toft nyanserte den generaliserende utblåsningen).
Les også: Kebaben tvinges ut av sentrum: – Vi mister kunder, må si opp ansatte og kaste mat
Ingen vil ha bråk på sitt utested. Problemene knyttet til hiphop-arrangementer og -konsepter virker heller ikke å ha forsvunnet. I den grad de har det, er det fordi man – som Toft i et øyeblikks frustrasjon på Facebook – ikke vil booke det, eller fordi de som faktisk vil det må stenge som følge av det.
SISTNEVNTE GRUPPE, som Ginger og Fisk & Vilt, føler seg forskjellsbehandlet av politiet og Næringsetaten.
NATT&DAG har fått innsyn i dokumentene knyttet til stengningen av Fisk & Vilt. I et møte med stedets drivere i fjor høst delte Næringsetaten ut en anbefalende liste over hva man bør ta hensyn til når man driver utested i Oslo:
«Vi ser at enkelte konsepter knyttet til hip-hop, urban, house ol., erfaringsmessig skaper uforholdsmessig mye bråk for drivere og for politiet. (…) Det er det enkelte skjenkested som har ansvar for hvem man «inviterer» til fest. «Å invitere» må forstås i ordets videste forstand. Konsept, aldersgrense, musikkprofil, kultur/ æreskodeks til gjestene som konseptet appellerer til.»
Da NATT&DAG var i kontakt med politiet i forbindelse med stengingen av de to stedene uttalte Lasse Johnsen, leder av utelivsgruppen ved Oslo politistasjon, at politiet ikke kjente seg igjen i anklagene om at de blander seg inn i utestedenes musikkprofil.
– Hvilken musikk de ulike stedene spiller, legger vi oss ikke opp i, sa Johnsen.
Men i dokumentene fra Næringsetaten står det:
«Politiet avholdt et bekymringsmøte den 26.08.15, der politimessige utfordringer ved driften av Fisk & Vilt ble drøftet inngående. (…) Under møtet ble det diskutert musikkprofil og konsept, økning av vaktholdet, lavere terskel for bortvisning av gjester påvirket av narkotika.»
Les også: Hvem ødelegger Torggata?
Når hiphop-stedene forsvinner, uteblir også det flerkulturelle klientellet som pleier å henge på disse stedene. Hvor disse folka drar i stedet, er det ingen som vet.
Da NATT&DAG tar kontakt med Næringsetaten for å høre hva de tenker om dette, er de raskt på ballen – derav den eksklusive invitasjonen til bytur med Lippestad og gjengen.
Men først et lite vors i Næringsetatens lokaler i Tollbugata.
VI SITTER I et lyst konferanserom. I en rød sofa rett overfor oss sitter byråd Lippestad, Elisabeth Haugseth som er fungerende Likestillings- og diskrimineringsombud og politioverbetjent Janne Strømner fra hatkrimgruppa i politiet.
Vi ser at to steder som spiller hiphop har måttet stenge i løpet av kort tid. Er det problematisk for mangfoldet i Oslo at steder med høyere innslag av flerkulturelt klientell forsvinner?
– I dag skal vi på veiledningssamtaler der vi skal si til utestedene at diskriminering er noe vi ikke ønsker i Oslo. Vi er ikke er ute etter å ta noen, men ønsker å ha en dialog med utestedene, sier Geir Lippestad.
Vi er mer opptatt av det man kanskje kan kalle indirekte diskriminering. Altså de utilsiktede følgene av deres og politiets arbeid for et tryggere uteliv?
– Utelivsbransjen er kjempeviktig, og det går ikke an å ha det sånn at folk opplever å ikke komme inn på et sted på grunn av hudfarge. Men de som ikke følger reglene risikerer å miste bevillingen. Da ser ikke vi på om det er et hiphop-sted eller et rockested, men om reglene er brutt.
Lippestad tar en pause før han fortsetter.
– Det handler om at vi skal ha en trygg by. Det handler om at vi skal ha en god by. En by hvor folk går ut for å kose seg og ikke blir diskriminert, men behandlet på en ålreit måte.
Selvfølgelig, men la oss anta at steder som spiller hiphop har høyere innslag av flerkulturelle gjester enn steder som spiller rock. Hvis det da hypotetisk sett bare hadde eksistert rockesteder i Oslo, hadde ikke det vært en form for indirekte diskriminering?
Lippestad & Co. fortsetter å understreke at diskriminering i døra er negativt, og vi innser at vi snakker forbi hverandre. Men alle er enig i at å diskriminere noen på bakgrunn av for eksempel hudfarge, er dumt og ulovlig.
I DOKUMENTENE som omhandler tilbakekallingen av skjenkebevillingen til Fisk & Vilt kommer det fram at utestedet hadde et møte med politiet i august i fjor. Daglig leder Paal Mangerud sier at stedet på daværende tidspunkt hadde store utfordringer – spesielt når det kom til narkotikaomsetning på og rundt stedet.
– Vi ble vi enige om å ha mer kontakt med politiet fremover. På deres oppfordring økte vi belysningen i lokalet og avtalte at vi skulle gi beskjed hvis vi så noen som solgte narkotika eller laget bråk, sier Mangerud.
I etterkant av møtet ble det installert overvåkningskameraer for 100.000 kroner, og antall vakter ble doblet – i tillegg til en rekke andre tiltak. I tilfeller der ansatte tok gjester i å være i besittelse av narkotika ble politiet tilkalt. I mai måned var det ingen hendelser hvor politiet var involvert.
I ettertid opplever Mangerud at politiet allerede hadde bestemt seg for å stenge Fisk & Vilt. Han mener de ikke fikk mulighet til å dokumentere den positive effekten av de nye sikkerhetstiltakene.
– Vi ble oppfordret av politiet til å ta mer kontakt med dem, og det var akkurat det vi gjorde. Men i stedet har politiet brukt dette mot oss.
Politiet skriver at de baserer anmodningen om tilbakekalling av skjenkebevilling på 25 oppdrag og 13 straffesaker i løpet av en periode på fire måneder og seks dager. Så godt som alle hendelser politiet viser til i rapporten har funnet sted utenfor Fisk & Vilt – i Pløensgate – ikke inne på selve stedet. Mangerud stiller seg uforstående til at politiet legger ansvaret for vanskelige forhold i gata over på utestedet.
– Vi nekter folk inngang hvis de er beruset, virker aggressive eller truende. Har vi da fulgt alkoholloven? Jeg mener ja. Hvis folk da lager bråk med våre dørvakter eller i gata, hvem andre enn politiet kan vi ringe? Skal vi la være å ta kontakt?
I tillegg til volds- og ordensforstyrrelser baserer politiet seg også på at «inngangspengene på Fisk & Vilt ikke ble fortløpende registrert på kassapparatet», samt rot med personallister. Etter det NATT&DAG kjenner til er begge disse sakene henlagt og anføres dermed på sviktende grunnlag.
– Kemneren har sagt at alt er som det skal, og vi har dokumentert at betaling i døra skjer på riktig måte. Men i den endelige rapporten fra politiet påstår de likevel at vi ikke har personallistene i orden og at vi har brutt regnskapslovgivningen. Det er rett og slett ikke riktig, sier Mangerud.
Politiets utelivsseksjon har ikke hatt anledning til å kommentere Mangeruds uttalelser, da leder Lasse Johnsen var på ferie da vi henvendte oss.
Mangerud har ennå ikke tatt stilling til om han skal klage på kommunens vedtak, men om kort tid vil styret i Fisk & Vilt ha et møte der de bestemmer seg for hva de skal gjøre videre. En mulighet er å klage vedtaket inn for Fylkesmannen.
– O’LEARYS, ROCK IN, Hard Rock Café, TGI Friday’s, Lawo…
Johnny Brenna lister opp utesteder som hører inn under det såkalte Salutt-prosjektet, som har til hensikt å forebygge overskjenking, skjenking til mindreårige, vold og ordensforstyrrelser i et avgrenset område av Oslo.
Prosjektet startet i 2011 i det som ifølge prosjektleder Brenna var Oslos «verste» strøk: turistfella rundt øvre Karl Johan og Rådhuset.
Driver du utested innenfor Salutts område, innebærer det at du får mye hyppigere besøk av skjenkekontrollen enn vanlig. Salutts skjenkekontrollører er kjente for driverne av utestedene og fokuset er på dialog med stedet, ikke rapportering og straff.
Brenna og Salutt jobber tett med politiet – faktisk er det et eget Salutt-politi som jobber med å få utestedene til å drive forsvarlig.
Brenna viser frem en power point-presentasjon, som viser imponerende tall: I 2011 var det 58 tilfeller av vold og ordensforstyrrelser i Salutt-området. I 2012 var det 20. Hovedårsaken er stengingen av to utesteder, ifølge Brenna.
– Stedet «Tors hammer» hadde et utfordrende konsept. Det var dansing på bordene, mye østeuropeere. Så var det «Lipp», som spilte hiphop som tiltrekker seg sinte unge menn, sier Brenna.
Han er opptatt av hva slags konsept og hva slags gjester stedet har. De to stedene som ble stengt i 2012 er gode eksempler på hvordan Salutt påvirker utelivet.
– Vi lærer utestedene tips om drift, hva man må gjøre og ikke gjøre, sier Brenna.
Burde kommune og politi legge seg opp i hva slags musikk stedene spiller?
– Vi sier ikke til skjenkestedene «dere kan ikke ha den musikken», vi sier «HVIS dere har den musikken, må dere ha flere vakter på jobb». Dette er ren elementær markedsteori. Hva er konseptet ditt? Hva slags kunder vil du ha? Hvordan skal du få de kundene?
Brenna legger ut om jazz og rave, «risikoklientell», kjønnsbalanse i køen og testosteronnivå. Egentlig faller alt dette utenfor Salutts mandat. Salutt skal overvåke skjenking, alt det andre er politiets bord. Likevel jobber Salutt med dette, fordi overskjenking ikke er hovedproblemet til steder som blir stengt.
– Det er ikke alkoholrus som er problemet. Det er konsept og klientell, sier Brenna.
Til høsten utvider Salutt til å omfatte Youngstorget og Torggata.
– Jeg gleder meg til Youngstorget, og ser på utelivet der som positivt, sier Brenna.
YOUNGSTORGET HAR sitt å stri med, skal man tro politiet og Næringsetaten. Stefan Jansen jobber som ordensvakt på rundt 20 steder i området. Fisk & Vilt har han vært tilknyttet i åtte år, de siste årene gjennom selskapet Youngstorget Vertskap, hvor han også jobber administrativt.
– Det er trist at Næringsetaten velger å legge politiets versjon til grunn for stenging. Endring skjer ikke over natten, sier Jansen.
Han bekrefter at politiet presser utestedene til å endre konsept og musikkprofil.
– Politiet er veldig opptatt av dette i sine skriftlige tilbakemeldinger. Noe vi mener er helt feil fokus.
– Klart har musikkprofil noe å si. Men det vesentlige er at 98 prosent av gjestene er folk som kommer for å kose seg. Det er et begrenset antall som står for godt over 90 prosent av utfordringene våre. Å skylde på musikken er håpløst. Som da jazzen kom på 50-tallet og folk mente det burde forbys. Eller punken på 70-tallet. Nå er det hiphop, R&B og house. Ungdomskultur har alltid noen bieffekter ved seg, men det blir håpløst å si at det er en musikksjanger som genererer bråk og kvalme. Det går ikke, det blir for dumt. Men det kommer frem av rapportene at dette er politiets klare oppfatning. På den måten opptrer politiet mer som et moralpoliti.
Jansen mener mye kunne vært løst ved at politiet ila enkelte tilbakevendende bråkmakere besøksforbud. Besøksforbud vil ikke bare gagne enkeltsteder som Fisk & Vilt, det vil gagne hele utelivsnæringen, ifølge Jansen.
– Vi kan nekte folk inngang, men vi har ikke myndighet til å bortvise folk fra gaten, der de fleste situasjonene oppstår. Det er det bare politiet som har.
BLANT DOKUMENTENE i saken er også et brev fra Youngstorget Vertskap til Næringsetaten. Selskapet leier ut ordensvakter til Fisk & Vilt. I brevet uttrykker også de bekymring for at «et nært samarbeid med Oslo-politiet brukes mot seriøse utelivsaktører i tilbakekallingssakene.»
I følge Youngstorget vertskap har politiets oppfordring ført til at flere steder har innført en ny praksis som innebærer at ingen saker skal meldes til politiet, med mindre de innebærer personskade.
Youngstorget Vertskap adresserer paradokset i politiets praksis, og de negative følgene det har: «Vi kan ikke forvente at våre ansatte, når de tar publikum på «fersken» i forsøk på bruk av narkotika, vil holde dem igjen og be politiet kommer for å anlegge sak hvis hver loggført sak vil gjøre jobben deres mer usikker. Disse vil da i fremtiden kun bli bortvist fra stedet.»
LENGER NORD i byen er situasjonen en annen. Et av byens eneste rendyrkede hiphopsteder er Pauls Boutique – et lite sted på Aleksander Kiellands plass.
– Vi har ikke hatt problemer med bråk i det hele tatt, sier Pål Skar, som driver stedet.
Han tror det handler om holdningen til gjestene.
– Vi spiller 90-talls hiphop med gode vibes – ikke bråke- og skrike-hiphop. Vi som jobber her prøver å være hyggelige mot gjestene. Vi er ikke attitude-folk. Vi har nattklubber i helgene, og da er det som regel stappfullt hus. Den vibete og kule hiphopen appellerer til flere enn man skulle tro. Jeg kan sitte og spille Wu Tang Clan og Beastie Boys og så sitter det flere damer på 40 år og koser seg.
TILBAKE PÅ O’Leary’s.
På en måte er det vanskelig å tro at vi skal bryte opp den døsige stemningen som omgir de fire-fem opptatte bordene hvor overvektige menn spiser spare ribs og samtidig holder et øye med Sverige-Polen-kvinnelandskampen som vises på de store flatskjermene.
Men det er akkurat det vi skal.
Mens den ene representanten fra næringsetaten filmer hele seansen med iphone, ber den andre om å få snakke med den ansvarlige på stedet. «Ja, det är väl mig», sier en svensk fyr bak bardisken. Vi stiller oss rundt ham i en stor ring. Næringsetaten spør svensken om han er kjent med de norske reglene for diskriminering. Han sier ja. Likestillingsombudet skyter inn at reglene også gjelder personer med nedsatt funksjonevne og annen seksuell legning. Bartenderen nikker. Politiet minner om at brudd på reglene er straffbart med både bøter og fengsel inntil et halvt år.
Vi forlater O’Learys.
– Tror faktisk jeg tar meg en utepils i kveld, sier Lippestad, før han takker av og forlater oss.
– Vi snakket også om det, men det tar seg vel ikke ut i disse uniformene, sier politioverbetjent Strømner.
Elleve steder igjen. Justisen, nok en svenske. «Inga problem». Heller ikke her diskrimineres det på bakgrunn av hudfarge.
– Har dere diskriminert folk som har en sykdom som gjør at de ser fulle ut, lurer Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Ti stykker er samlet i den ærverdige andre etasjen til Justisen, og vi får høre det vi alle har kommet for å høre: Justisen diskriminerer ikke folk som har en sykdom som gjør at de ser fulle ut.
Vi gjør som Lippestad og smyger oss unna etter det tredje stedet.
Her har Næringsetaten, politiet og diskrimineringsombudet full kontroll.
The post Er norsk utelivspolitikk rasistisk? appeared first on NATT&DAG.