Forrige uke meldte Næringsetaten i Oslo kommune nok en gang om hyppig diskriminering på enkelte utesteder i Oslo. De som opplever å bli diskriminert er i hovedsak minoritetsungdom. Begrunnelsen for at de nektes inngang er typisk at det er gjesteliste, eller at det er fullt.
Fem regelbrudd, null konsekvenser
Diskriminering er forbudt, og et velkjent problem i utelivsbransjen. Næringsetaten har jevnlige skjenkekontroller for å avdekke utelivsdiskriminering, men likevel er veien lang til faktiske konsekvenser dersom man blir tatt for diskriminering. Det første som skjer er at stedet blir tildelt to prikker. Så må dette gjentas hele seks ganger før kommunen kan reagere. Reaksjonen er typisk inndragning av skjenkebevilling i én uke. Dette er for slapt. Oslo og de andre store byene bør få økt handlingsrom og mulighet til å inndra bevilgninger raskere.
Les også: NATT&DAG Spør: King Skurk One (med trykk på SKURK)
I fjor kom et nasjonalt prikkedelingssystem som gjelder for alle landets kommuner. Problemet med det nye systemet er at det ikke fungerer i de store byene. Her er det behov for en mer offensiv politikk. Det er heldigvis ikke umulig. Virkemidlene finnes – men regelverket er begrensende. En annen utfordring er at etaten selvsagt ikke klarer å avdekke alt. Næringsetaten melder om store mørketall.
Vi må bruke alkoholloven
På Oslos utesteder er diskriminering først og fremst på bakgrunn av hudfarge. Alle politikere er enige om at de vil dette til livs. Men det er en viss uenighet i hvor mye dette haster. Da jeg i Stortingets spørretime forrige uke stilte spørsmål til helseminister Bent Høie om statsråden vil gi kommuner større handlingsrom, fikk jeg nei til svar. Begrunnelsen var at «alkohollovens formål er knyttet til regulering av skjenking». Men vi må bruke det systemet vi har. Dagens prikkesystem er basert på alkoholloven, og omfatter diskriminering.
Diskriminering i utelivet er en gammel debatt, men fortsatt like aktuell. Likevel kan det virke som om man håper at dette går over av seg selv – at det går seg til. En «vi gir det noen år»-tankegang. Etter at næringsetaten i forrige uke varslet om at diskrimineringsproblemet fortsatt er stort, ble det også tatt til orde for mer lettvinte løsninger. For eksempel at de som blir diskriminert selv kan melde fra. Dette virker ikke. Det blir ord mot ord, med få konsekvenser.
Les også: John Olav Nilsen ville bare ha «seriøse spørsmål» – så vi gjorde vårt beste
Det kunne vært så enkelt. Er du gammel nok, og ikke overstadig beruset, skal du komme inn. Men sånn er det altså ikke. Diskriminering i utelivet forekommer. Det er ikke bare uakseptabelt – det er ulovlig, og bør få følger når det avdekkes.
Vi trenger et enhetlig system for å kunne gjøre en innsats for noe som tross alt er utbredt i hele landet. Men paradoksalt nok, hindrer dette de store byene i å få bukt med en alvorlig situasjon. For dette går ikke over i morgen. Og det går heller ikke over av seg selv.
Delta i debatten? Send mail til debattredaktør Vilde Imeland på imeland[at]nd.no
The post Kommentar: – Det virker som om politikerne håper diskriminering skal gå over av seg selv appeared first on NATT&DAG.