En jente med lapp over øyet står klar til å fyre av en avsagd hagle.
Motivet er ikonisk, og befinner seg på t-skjorten Isabella Eklöf fikk fra den finske sjangerfilmfestivalen Night Visions, der hennes debutfilm, Holiday, har blitt vist. Det er en referanse til den svenske kultklassikeren Thriller – en grym film, som senere skulle bli hovedinspirasjon for Tarantinos Kill Bill, verdens kanskje mest populære film om kvinnelig hevn.
Holiday forteller på en måte en motsatt historie. Sascha (Victoria Carmen Sonne) er i begynnelsen av 20-årene og befinner seg i et tyrkisk ferieparadis. Kjæresten hennes, Michael (Lai Yde), en dansk narkobaron, utsetter henne stadig for både fysisk og psykisk mishandling, samtidig som han overlesser henne med dyre gaver.
Filmen nekter å se på Sascha som et uskyldig offer for mishandlingen hun blir utsatt for. Hun tar heller aldri hevnen publikum ønsker seg.
Var det viktig fra starten av at dette ikke skulle være en tradisjonell, feministisk vigilante-film?
– Det var ikke premisset da vi begynte å skrive. Men det var viktig for meg at det ikke ble en tilfredsstillende og overfladisk slutt, der hun bare løser sine egne problemer med å drepe noen.
Det mest ubehagelige med Holiday er kanskje hvordan den nekter å renvaske Sascha, selv om hun er et offer for gjentatte overgrep. Vi blir presentert for et menneske der svake og usympatiske karaktertrekk eksisterer i samspill med de gode. Mennesker kan både være offer og overgriper samtidig, mener Eklöf.
– Jeg tror voldtekt er helt naturlig, akkurat som krig.
Da hun snakket om dette med P2 tidligere i april spurte journalisten om Sascha var «dyp» eller «grunn». Eklöf ga ham følgende skyllebøtte:
– Det finnes ingen mennesker som er grunne. Det er ekstremt diskriminerende og et virkelig ulekkert klassesnobberi. Du kaller noen grunn fordi de bruker en viss type klær eller har på en viss type sminke, det handler bare om at de kommer fra arbeiderklassen.
Filmen har også skapt reaksjoner utenfor Studio 2. Svenske Aftonbladet mente blant annet at filmen var en «brannfakkel inn i metoo-debatten». Eklöf synes imidlertid ikke selv at filmen er særlig kontroversiell.
Les også: Under laget av sentimental nostalgi er «Mid90s» en god film
– Jeg tror folk oppfatter den som kontroversiell fordi historien fortelles i et slags objektivt perspektiv. Jeg er en rastløs og utålmodig person, og jeg synes ikke det er gøy å lage film hvis jeg føler jeg har sett det før. Det er dritkjedelig, jeg skjønner ikke hvorfor folk gjør det. Derfor får jeg automatisk sånn type kritikk, fordi jeg tar opp noe som er tabu.
Eklöf mener denne god/ond-dikotomien er spesielt sterk i amerikanske filmer, som har vært en ytterligere motivasjon for ikke å gjøre Sascha til en karakter som tilfredsstiller publikum.
– Jeg har egentlig ikke noe spesielt mot amerikansk film. Problemet er bare at 90 prosent av filmene vi blir eksponert for er amerikanske, og 90 prosent av det igjen er veldig dårlige. Min store beef med film har alltid vært objektivisering av kvinner, fortellingen om at en kvinne ikke kan være en kompleks hovedkarakter fordi hun skal være et begjærsobjekt. Det har alltid gjort meg pissed. Jeg synes man godt kan få objektivisere, men vektleggingen av det mannlige perspektivet blir så ensidig.
Du har sagt i tidligere intervjuer at du synes Michael er sexy. Kan patriarkatet, ehm, KNUSES, uten at vi tar et oppgjør med driftene som ligger i bunn av maktstrukturene?
– Jeg synes man skal anerkjenne driftene og være ærlig om dem for å kunne bekjempe dem. Sånn sett er jeg humanist. Jeg tror voldtekt er helt naturlig, akkurat som krig, og at vi hele tiden må jobbe for å bekjempe det.
– Men det er mange menn som misforstår autoritet. De tror det bare handler om å være høylytt og tøff. En tilbakelent, tilbakeholden autoritet er mye mer sexy. Det kan være vanskelig for menn å forstå, og det er derfor de mislykkes, fordi de tror de skal gå rundt og gjøre den der … (Eklöf tar armene over skuldrene og flekser).
– Man misforstår porno hvis man tror at kvinner vil ha mer historiefortelling, mer romanse.
GIFTIGHETEN I FORHOLDET mellom Sascha og Michael når et klimaks i en voldtektsscene, på dagtid, midt på gulvet, åpenlyst for de andre gjestene i det store funkishuset, filmet i én tagning i totalutsnitt. Det er ikke bare de rene flatene og den kalde romklangen som gir assosiasjoner til amerikansk industriporno. Dramaturgien er også urovekkende lik, og tvinger oss til å spørre oss selv hva som egentlig er forskjellen.
– Hvis det hadde vært porno hadde scenen hatt flere nærbilder. Det er den store forskjellen. Men i manus er det beskrevet hundre prosent som en pornoscene. Det handler om at det er Michael som iscenesetter voldtekten, han som sannsynligvis har sett mye porno. Vi er alle sammen i dag til en viss grad formet etter den type dramaturgi. Først skal man fingre, så slikke, så penetrasjon, så anal til slutt. Den er liksom gitt.
For tre år siden skrev vi om den danske, feministiske pornografen Erika Lust. Hva synes du om den typen porno?
– Jeg kjenner til Puzzy Powers (filmselskap underlagt von Triers Zentropa) Pink Prison og de greiene der. De er ok, men man misforstår porno hvis man tror at kvinner vil ha mer historiefortelling, mer romanse … Det tror jeg er bullshit. Jeg tror det nesten er omvendt. De fleste kvinner jeg kjenner som ser på porno gjør det i ca 30 sekunder om gangen. Jeg kjenner flere menn som ser hele pornofilmer. Det er da man utvikler en pornoavhengighet, hvor man må se masse porno for å komme.
Eklöf mener den eneste hovedforskjellen mellom mannlig og kvinnelig porno bør være hvilket ansikt som er i fokus, og hvem som stønner mest.
– Hvis man vil lage porno for kvinner, så skal man bare filme mannens ansikt istedenfor kvinnens ansikt. Det er derfor jeg ikke synes scenen i Holiday er spesielt pornografisk, fordi kameraet bare observerer. Den setter deg ikke inn i situasjonen.
– Jeg synes alle regissører blir dårlige når de blir 70.
DENNE TYPEN CINEMATOGRAFI gjelder for hele filmen. Kaldt og kynisk prioriterer kameraet arkitektur og omgivelser foran mennesker. Rammene burer karakterene inne, og tvinger oss til å se dem i en større kontekst, som en del av en verden også utenfor filmens handling.
– Jeg tror stilvalget har noe å gjøre med hvordan jeg opplever verden. I mitt univers lever jeg i arkitektur, og er veldig til stede i et tredimensjonalt miljø. Hvis jeg lukker øynene kan jeg fortsatt føle hvor alt er. Jeg ser ikke så mye farge og form som jeg ser rom. Det er derfor jeg bruker store bilder, og mye vidvinkel. I vidvinkel får man en ordentlig følelse av rommet, og ser forholdet mellom ting.
Hvis du besøker Teaterplassen på Grønland om sommeren føles det ut som at du befinner deg i en arkitektillustrasjon.
– Fett! Føles det uorganisk?
Definitivt. Det føles som å være i Sverige.
– Haha.
DEN ANTROPOLOGISKE, Östlundske kamerastilen har røtter hos europeiske pionérer som Michael Haneke, Ulrich Seidl, og ikke minst Roy Andersson. Men tiden er inne for at de skal gi seg, mener Eklöf. De er for gamle.
Da jeg i fjor var på settet til Roy Anderssons kommende film, Om det oändliga, var han hjemme i Sverige med vondt kne.
– Jeg synes ikke man kan tillate seg ikke å være til stede på set. Jeg synes alle regissører blir dårlige når de blir 70. Til og med Bergman ble dårlig. Jeg kan ikke nevne én regissør som har laget en god film etter fylte 70. Til og med Kubrick, fuckings Eyes Wide Shut!
Liker du ikke den?
– Er du sinnssyk? Hva er det for noe klisjéfylt banalitet-bullshit? «Å nei, du hadde en sexfantasi, nå må jeg knulle hele byen», liksom. Haha. I Sverige kaller man det gubbsjuk. Menn skal alltid begynne å studere den unge, yndige kvinnen, hvor kompleks hennes psykologi er når hun tilfeldigvis er i seng med en mye eldre mann. Haha, det er sånn, okei, ingen selvdistanse i det hele tatt.
Les også: Gaspar Noé fordømmer Cannes-eliten, folk som tar kokain på filmsett og ønsker gateopprør velkommen.
Man blir dårlig kunstner når man begynner å gi faen, altså? Når man slutter å tvile på seg selv?
– Ja, når man mister overblikket. Jeg tror man blir dum av å bestemme for mye. Det er så mange briljante regissører som blir dårligere og dårligere.
Blir kvinner også gubbsjuke?
– Ja herregud, har du sett den Catherine Breillat-filmen der en ung mann kommer og lurer Isabelle Huppert? (Abus de faiblesse, 2013, (neida, jeg har ikke sett den) journ.anm). Totalt gubbsjuk. Den filmen er faktisk interessant, nettopp fordi den er så avslørende. Agnès Varda synes jeg ikke ble dårligere da, men så er det lenge siden jeg har sett henne.
Hvil i fred! Apropos gubber, du har tidligere fortalt at du har hatt forhold til mektige menn i kriminelle miljøer, i tillegg til menn som har mishandlet deg psykisk. Er det noen selvbiografiske elementer i Sascha?
– Det er flere selvbiografiske ting i filmen, men jeg har aldri vært i den spesifikke situasjonen. Jeg har vært med rike menn, og jeg har vært med psykologiske overgrepsmenn. Men de har aldri vært samme person.
Finnes det kriminelle menn der ute som også er hederlige mennesker?
– Nei. Det er en grunn til at ting er ulovlig. Men samtidig kan man spørre seg hva hederlig betyr. Som jeg har sagt, vi er alle sammen svake, og gjør hele tiden moralske kompromisser. Spørsmålet ligger heller på hvor de moralske kompromissene ligger fremfor om de skjer. Kriminalitet innebærer likevel alltid en form for utnyttelse. Hvis du er skattesnyter lar du noen andre betale skatten for deg. Men vi er alle uredelige på forskjellige måter, man er ikke nødvendigvis det verste mennesket i verden bare fordi man driver med lyssky aktiviteter.
Holiday vises i disse dager på norske kinoer.
The post «Holiday»-regissør mener feminist-pornografer misforstår porno og macho-menn misforstår autoritet appeared first on NATT&DAG.