Prisen for Årets Stemme går til en person eller et initiativ som har hevet nivået på den offentlige debatten det siste året. Det gjelder alle årets tre nominerte, som er valgt ut av NATT&DAGs redaksjon.
De nominerte til Årets Stemme er:
Aksel Kielland
Kulturkommentator og anmelder
NOEN TING SOM har blitt viktigere det siste året: avstand, håndvask, hoste i albuen, media. Koronapandemien har nemlig framskyndet en utvikling som har pågått i mange år. Vi lever ikke lenger livet gjennom kroppen, men gjennom smarttelefonen, laptopen, spillkonsollen eller (gud forby) den gode og gammeldagse fjernkontrollen.
I takt med at media har fått en (enda) mer sentral rolle, ikke bare i samfunnet, men også for vår individuelle selvforståelse, har kulturjournalistikken, den journalistikken som undersøker dette, fått seg et realt skudd for baugen. Det er her Morgenbladet-spaltist Aksel Kielland kommer inn i bildet, som et skinnende kulturkommentatorlys i enden av tunnelen.
Kielland er ikke en av dem som driver med «kulturjournalistikk for kulturjournalistikkens skyld». Heldigvis. I stedet gjør han noe norske kulturskribenter gjør alt for sjeldent: setter kulturen i sammenheng med samfunnet rundt.
Når du tenker over det er det helt opplagt. Kultur har sitt opphav i samfunnet, og den eksisterer i samfunnet. Å diskutere den på dens «egne premisser», er derfor ikke å ta den på alvor. Når Kielland skriver om film og TV i spalten «Røde øyne» nøyer han seg ikke, som de fleste, med å presentere de involverte aktørene og hvor vi eventuelt kjenner dem igjen fra før; oppsummere handlingen på en måte som avslører akkurat passe mye, for så å felle en smaksmessig dom over kvalitet med dertil hørende terningkast. Kielland setter alle verk i en samfunnsmessig kontekst, og viser hvordan verket – uansett om det er vellykket eller ikke – forteller oss noe om denne verdenen som vi går rundt og er så fortapt i.
Hva er det myndighetene prøver å kommunisere ved å fremstille Bent Høie som ironisk demon, spør Aksel Kielland. Med Kunstsamlarane prøver NRK å gjøre kunsten til den nye maten, skriver Aksel Kielland. Er DNB en kvinne født i kroppen til et finanskonsern, spør Aksel Kielland.
Han har også markert seg som en kritiker av noe av det verste i vår tid, NRKs tredelte lanseringsstrategi for journalistiske arbeider: dokumentarserie, scrolleartikkel, innslag om nevnte på Dagsrevyen.
Tilnærmingen er motstrøms. Det kan virke som om de store mediene kollektivt har besluttet å la kulturjournalistikken seile sin egen sjø, i en pervers speiling av nerdvurderingen av kulturbransjen man ser også fra politisk hold – en nedvurdering som regjeringen det siste året ikke engang har prøvd å legge skjul på. Trist er det, at seriøs kulturjournalistikk (frysninger!) langt på vei har blitt erstattet med kjendiseri og forbruksguider á la «10 serier du bør strømme i jula». Sånn er ikke Kielland. Han bryr seg ikke om kjendiser annet enn som et kulturelt konsept som kan og skal dissekeres, som når han kort og genialt oppsummerte greia med Maskorama: I dag trenger man fire kjendiser for å kaste like mye glans som det én gjorde tidlig på 2000-tallet.
I en tid der alle som lever liv som ligner våre lever minst like mye gjennom smarttelefonen som gjennom kroppen, er det viktig å ta kulturen på alvor. I den nye medievirkeligheten viser Aksel Kielland vei, og det er ikke så rent lite.
Man forstår film og TV bedre av å lese Kielland. Men ikke minst – og enda litt viktigere – skjønner vi også mer av alt det andre. Sa noen en norsk Mark Fisher? Nope! Det var bare vi som sa Aksel Kielland, og han er nominert til Årets Stemme 2020!
Anders Skyrud
Twitter-epidemiolog
2013-TWITTERS TREDJE favoritt-MDGer, Anders Skyrud Danielsen, har for det meste brukt de siste årene på å ytre seg litt i avisene om klimakrisa og litt på Twitter om gaming. Han har nok i liten grad forventet at bakgrunnen hans innen epidemiologi skulle bli spesielt relevant.
Så kom mars plutselig. Og vi skal være ærlige nok til å si at selv om vi skrev «Netflix og pledd i noen uker? Hehe, dette er jo en introverts drøm!» med skjelvende fingre på sosiale medier, så kjente vi en liten klump i halsen da vi så dødsstatistikkene skyte i været. Men, da angsten og forvirringen sto på som verst, og vi sto klare til å hamstre krypto, bombe Sverige, og tylle i oss hydroksyklorokin, stilte Anders opp med kloke ord og besinnende tanker. Pedagogisk og tålmodig forklarte han oss R-tall, tiltak og grunnleggende medisinsk statistikk.
Da Gunnhild Alvik Nyborg sto på Debatten og kalte covid-19 for pest, kom han med realitetsorienteringer i Filter Nyheter. Ellers har han levert en jevn strøm med opplysende tweets og generelt gitt oss lekmenn et litt mer virkelighetsnært, og potensielt mindre angstfylt, syn på pandemien. FHI satte tydeligvis også pris på bidragene hans, og har huket ham inn på heltid som covid-epidemiolog.
Kjepphestene hans har stort sett vært klassikere som «å følge FHIs retningslinjer er prima facie klokt», «i USA har den offentlige dialogen rundt covid gått fullstendig av hengslene», «helse er mer enn bare å ikke bli syk» og «rike land fucker resten av verden ved å kjøpe seg frem til en uegalitær vaksinefordeling». Alle sterke poenger som vi sikkert kunne resonnert oss frem til sjæl hvis vi ikke var så jævlig late. Uansett, i en forvirrende og kjip samtid gjør det godt å ha en savvy fagperson som tar formidling av folkehelse på alvor.
@Min_Drittleilighet / Reduser Husleia
Boligaktivister
DU HAR KANSKJE allerede lagt merke til det, men det er dyrt å bo i Norge. Å leie en leilighet koster like mye det gjør å betjene et boliglån, samtidig som det er lukrativ investering for rikinger og firmaer å kjøpe opp rottereir for å leie dem ut som palass.
Kapitalismens og markedets logikk sier derfor at utleiere ikke trenger å strekke seg fryktelig langt for å skaffe seg desperate leietakere. Det er det selvsagt mange som utnytter. På Instagram-kontoen @min_drittleilighet samles og deles de verste historiene om utnyttelser på boligmarkedet (og dem er det ikke rent lite av). I tillegg til overprisede og bittesmå leiligheter med helsefarlig standard, rapporterer @min_drittleilighet om alt fra hooke-kontroll, der huseier setter begrensninger på antallet overnattinger i uka, til huseiere som uannonsert gjør inntog i leiligheten. Herlig!
Ikke bare retter kontoen velfortjent fokus på bolighaiene, de driver også folkeopplysning ved å informere om leietakeres rettigheter, og ved å poste ordbøker som hjelper deg å forstå hva utleierne egentlig mener med floskler som at «sameiet er veldrevet». Kontoen peker ikke bare på problemer som det skulle vært gjort noe med for lenge siden, personene bak har også forslag til løsninger og står bak kampanjen «Reduser husleia». Kampanjen ønsker blant annet flere studentboliger, tak på utleiepriser og boliger som eies av sameier eller en ikke-kommersiell boligsektor.
Ved å vise frem hvorfor det trengs reform i boligmarkedet, støtte de som rammes og samtidig komme med forslag til løsninger, har folka bak @min_drittleilighet gjort mye mer enn mange politikere med reell makt til å løse problemet. Utleiefirmaene kaller de en kunnskapsløs, urimelig, usaklig, uetterrettelig, useriøs og anonym mobbekampanje, vi kaller dem en av årets beste stemmer.
The post Osloprisen 2020: Her er de nominerte til Årets Stemme appeared first on NATT&DAG.