– Jeg har et ganske anspent forhold til det å være artist, noe som ofte fører til at jeg ironiserer over min egen tilstedeværelse i offentligheten. I den grad jeg har et bevisst forhold til hvem jeg er i det hele, så handler det bare om selvforakt.

Daniel Kvammen er tilbake. Det skal vi snakke om. Men først, litt om merch.

Det er for mye merch. Det har fått holde på en stund nå, så det er på tide at det slutter. Det som før i tiden var en identitetsmarkør for ungdommer som elsket rock, har blitt en identitetsmarkør for folk som ikke elsker noen ting, men som tror at dikt eller restauranter er noe man kan ha på seg. Det er liksom ikke måte på hvor lite som skal til før genserne bestilles inn. Så du og kompisen din danser morsomt og legger ut videoer av det på instagram? Kjør merch! Du har masse penger fordi du har vært morsom på tv, og nå har du din egen humornettside hvor du gjør hva du vil? Hvorfor ikke lage gensere som kan selges på Yme for 700 kroner?

Nei. Stopp. Det holder nå, det har holdt i lang tid. Vi må av merch-toget. Det inkluderer, Daniel Kvammen og den «Du fortenar ein som meg»-genseren hans. Da han i januar slapp ny singel – «Me dansar ikkje for moro skyld» – kom det også ny, dertil hørende genser.

Føler du noen ganger at du er redusert til en genser, Daniel Kvammen?

– Nei, det gjør jeg ikke.

Daniel Kvammen ser uforstående på meg. Han som selv har kalt seg «Daniel fuckings Kvammen», hevder at han ironiserer over sin offentlige personlighet. Men ironisere over genseren sin, det vil han ikke.

Følg NATT&DAGs spilleliste med den beste musikken akkurat nå

Etter at du slapp «Me dansar ikkje for moro skyld» virker det som om du er vel så opptatt av å selge gensere som at folk skal høre på musikken din?

– Nei nei, på ingen måte. Men herregud, vi vil jo alle leve. Jeg synes bare det er hyggelig hvis folk ønsker å smykke seg med mine velvalgte ord. Og hvis det gjør at det blir litt enklere for meg å drive med det jeg driver med, så setter jeg jo også pris på det. Bokstavelig talt, jeg setter en pris på det, hehehe. Men det er vel bare nok en satellitt ut fra musikken. Jeg skjønner at du vil at det skal være større enn det det er, men det er bare en genser.

Men, ok. Vi får la genserne ligge. Daniel vil heller snakke om selvforakt, og sitt nye album Vektlaus, hvor han ikke lenger er viseartist, og hvor han ikke lenger har kjæreste.

Vil du si at det nye albumet ditt er er kjærlighetssorg-album?

– Det skulle ikke bli sånn. Det er jo en ganske voldsom ting å måtte sitte og prate om nå, merker jeg. Men det var et dypt høl jeg liksom ikke kom meg unna. Men det er vel et album som prøver å ta for seg de forskjellige svingningene i et følelsesliv etter at det blir slutt i et forhold.​

– Det å gå ut av et forhold handler jo ikke bare om å sitte på ei hytte og grine, det er å være på byen og ødelegge seg selv både innvendig og utvendig. Våkne opp dagen etterpå og hate seg selv. Men så er det jo mye lys i det vonde også.​

Tror du at motgang kan virke inspirerende?

– Det er liten tvil om at jeg har skrevet musikk inspirert av de mørke dagene i mitt liv, absolutt. Men for min del har det vært vel så viktig å formidle noe håp i dette angstsamfunnet, der alle lever og ånder for angsten.

​Som når Christine Dancke intervjuer Make up-Malin og Ida Fladen om å ha angst og være på Costume awards og alle tre roper TEAM ANGST i kor, mener du?

– Hehe, du får meg ikke til å si noe om det der. Jeg kommenterer ikke enkeltsaker.

Daniel Kvammen vil ikke bite på kroken. Mener han ikke sterkt nok til at han er villig til å vike fra imaget som inderlig og glad godgutt?

– Selv synes jeg jo at det kjennes merkelig å skulle sitte og utlevere følelseslivet sitt i en tidsalder der angsten på en eller annen måte er salgbar. Jeg vet ikke om jeg føler meg helt komfortabel med det. Men samtidig må jeg jo si at dette albumet på mange måter forholder seg til drømmen om at ting skal ordne seg, om det så bare er en illusjon.

«Tanken bak dette albumet har vært en litt sånn Taylor Swift 1989-greie

– Det er jo bemerkelsesverdig hvor mye tid vi bruker på å hause opp det vonde. Jeg husker jeg hadde en slags åpenbaring når noen fortalte meg om sånne ganske enkle kognitive metoder. Type å tenke på tre positive ting hver dag. Eksempelvis noe så enkelt som å drikke en god kopp kaffe. Kanskje man må være flinkere på det, å fokusere på positive ting. Jeg ser ingen grunn til å gå rundt og dyrke det negative hele tiden.

Det er mange kjærlighetssorgklassikere: Blood on the Tracks, Vulnicura, For Emma, Forever Ago … Hvordan forholder Vektlaus seg til denne sjangeren?

– Jeg har et sterkt forhold til alle de tre albumene, egentlig. Jeg synes at Vektlaus ligger nærmere Springsteens Tunnel of Love. Den plata blir litt borte mellom Nebraska og Born in the USA. Den har liksom noe av nerven til begge to. Det voldsomme Spingsteenske popmonsteret, men også en jævlig gut-wrenching oppbruddstematikk, som dessverre ofte blir litt oversett i all produksjonen. Den dualiteten ble vel en slags ideologiske ledestjerna for dette albumet. Jeg var opptatt av at det ikke skulle bli så jævlig nitrist. Det er jo strengt tatt ganske mange andre norske artister som gjør bra nok i utgangspunktet, hehehe.

I stedet for å trekke seg tilbake og lage neddempet, hjerteknust musikk, har Vektlaus tvert imot blitt mer ekspansivt enn debuten. Det er både mer moderne og mer produksjon, større lydbilde og flere instrumenter. Viseartisten Daniel Kvammen er borte.

Les også: Det beste fra norsk indie

Ifølge han selv var det tilfeldig at han havnet i den kategorien, og ble sammenliknet med Stein Torleif Bjella, eller STB som Kvammen kaller den noe eldre musikerkollegaen. Tenk å bli sammenliknet med Stein Torleif Bjella så ofte at du har blitt nødt til å forkorte navnet hans!​

– Det var veldig i tida, og det var det kompisene mine var hypp på å spille. Men hvis man hører på den første plata nå er det vel egentlig bare tre og ei halv viselåt der. Det er jo masse poplåter. Men jeg får fortsatt «viseartist» slengt etter meg, kanskje mest fordi jeg synger på dialekt. Men denne gangen tenkte jeg at det ikke skal være noen tvil om hva det går i.

Det nye albumet er visstnok inspirert av New Order, Talking Heads og Phoenix.

– Jeg ville prøve å lage et album som reflekterte de tingene jeg hører mest på selv. Det er mange år siden jeg satt og hørte på Neil Young.

Og slik bør det forresten være, tenker jeg. Neil Young er som Led Zeppelin: Det er greit å høre på i årene mellom 15 og 20, men så går man videre. Jeg fremmer denne påstanden for Kvammen.

– Hahaha! Man må ikke ha så strenge regler da. Jeg har for eksempel hatt en veldig Oasis-revival i det siste. Og da føler jeg meg pubertal, når jeg går rundt i byen og blaster «Stand By Me».

Men det er noe annet. Oasis-revival er innafor, i hvert fall for sånne som deg og meg, som var for unge da Oasis var på topp. Jeg tror ikke du hadde hatt en sånn Oasis-periode nå hvis du hadde vært 17 i ‘95.

– Det er sant. For meg ville det vært The Strokes, det klarer jeg ikke å høre på uten trist nostalgi.

Trist nostalgi er ingen passende beskrivelse av Daniel Kvammen. Munter nostalgi, derimot. Og selv om synther har erstattet gitarene, er det fortsatt noe tilbakeskuende på den nye plata.

– Tanken bak dette albumet har vært en litt sånn Taylor Swift 1989-greie: Det har blitt fremstilt som tidsriktig, moderne pop, men det er jo egentlig en stor 80-tallsfetisj. Og det er vel litt av tanken bak mitt eget album også. Det er en veldig tydelig klassisk låtskrivertradisjon som går gjennom plata. Men hvis det er slik at verden skal ha det til at det forrige albumet var visepop, så skal det være liten tvil om at dette er mer moderne. Men det er jo ikke Yung Lean-moderne heller, liksom.

Nei, det er det ingen som skal beskylde deg for.

– Jeg tror oppriktig at hvis kunst skal ha noen verdi så må den på en eller annen måte speile det samfunnet vi lever i. Og det har vært litt grunnen til at jeg har villet lage en sånn popplate. Jeg tror ikke det er noe som låter helt som dette.

Synes du musikken din speiler samfunnet vi lever i?

– Den speiler i hvert fall samtiden min. Jeg forsøker vel så godt jeg kan å sette min egen musikk og tanker i en samfunnskontekst.

Kanskje snakker han særlig om låta «Her kjem samtida», som skiller seg ut fra den ellers dominerende kjærlighetstematikken. «Du skal passe deg for kor du trør, for som eit fantom ligg samtida og blør» synger Kvammen over dramatiske strykere.

Les også: Alene på Taylor Swift-konsert som 25 år gammel mann

– Helt alvorlig vil jeg si at jeg i den låta prøver å skildre både det beste og det verste i den norske folkesjela. Men det er også en veldig personlig låt, som handler om hva som skjer når man møter seg selv i døra. Teksten tar utgangspunkt i det jeg opplever som en veldig norsk tilstand, der man ønsker å være et godt menneske som gjør en forskjell i det store, men så er man egentlig bare er opptatt av seg selv. Det var et forsøk på å finne noe universelt i det personlige, og prøve å snakke om den norske dobbeltmoralen.​

«Musikken er der for å bygge opp tekstene, ikke omvendt», sa du i et intervju nylig.

– Ja, det mener jeg helt oppriktig. Eller vent litt. Nei, det mener jeg faktisk ikke. Men jeg mener at tekst er sykt undervurdert, særlig enkle tekster. Rihannas «Only girl in the world» for eksmpel, den teksten er dritviktig, fordi den er jo strengt tatt hele essensen av låta. Det som forklarer hva tonene handler om. Det finnes få megahits der ikke teksten betyr noe. Vi underkjenner bare at tekst er nok et instrument. Innimellom burde det spille en vanskelig melodi, andre ganger burde den spille en enkel en. Hvor dølt hadde det ikke vært om all musikk var som Leonard Cohen?

Du vil opphøye teksten betydning i musikken, men ikke på bekostning av musikken?

– Ja, jeg mener at man underkjenner «dumme» linjer i popmusikk. Hvis du hadde skilt dem fra musikken hadde de jo vært ubegripelig idiotiske. Men i musikken blir de noe større i helheten Og man kan ikke skille tekst og musikk fra hverandre. Den dummeste tekst kan være bra, osv.

Er det derfor du har så dumme tekster selv?

– Nei, det mener jeg ikke. Synes du jeg har dumme tekster?​​

Det er i hvert fall noe veldig naivistisk over titler som «Du og meg for alltid».

– Jaja, og det er med fullt overlegg. Jeg vil ikke påstå at de er dumme da. Men jeg har ikke noen tro på store metaforer eller det å overforklare ting. Jeg synes assosiasjonene bør være større enn ordene. Det er en regel jeg lever etter. Og «Du og meg for alltid» var veldig inspirert av filmer som Bare Bea og Ti kniver i hjertet, bare rett fram. Og jeg er stor fan av mange naivistiske låtskrivere. Tidlig DeLillos, for eksempel. For min del har det vært viktig å ikke rote bort budskapet i min egen forfengelighet, og å fremstå smartere eller mer intellektuell enn jeg er. Jeg har bare lyst til å formidle følelser.

Tror du de store, enkle følelsene treffer flere?

– Det kan godt være, men det er ikke det som er motivasjonen min. Men jeg tenker at det er jo disse enkle tingene folk bryr seg om. Folk er ikke så jævla komplekse som de skal ha det til. Vi er jo alle bare enkle dyr som går rundt og kjenner på de samme primalbehovene. Så det er ikke et bevisst ønske om å nå mange. Men jeg synes at veldig mye tekst og musikk prøver å utgi seg for å være smartere enn de egentlig er. Jeg synes mine tekster er ganske mye smartere enn veldig mye ting der ute som prøver å fremstå som mer intellektuelt.

Eksempler vil han ikke gi.

Apropos intelligentsiaen, hva synes du om debatten om by og bygd som har gått i Norge de siste månedene, foranlediget av debatten om ulven?

– Nå har jo jeg bodd her nede i Oslo i sju år. Og her nede lever man i kulturens og kunnskapens skyttergrav. Det er her de store smellene er nærmest. Men det er også her det er mest løsskudd. Og man har enorm tilgang til kunnskap. Ute på bygda forholder man seg mer til de store linjene. Det er nok en renere form for samtidsforståelse der ute, på godt og vondt. Mangel på kunnskap er ikke ondskap. Å sitte på masse kunnskap og se ned på dem som mangler kunnskap, det er nærmere ondskap, spør du meg. Men dette handler igjen om det vi som nordmenn i 2017 er ekstremt dårlige på, nemlig å se oss selv i et større bilde. Vi er jo ekstremt egoistiske, og jeg sier ikke at jeg er noe bedre.

Du er opptatt av verdensrommet. Det største bildet, om du vil. Du var det på det forrige albumet også, og denne gangen er det på flere låter, samt tittel og cover. Hva er greia?

– Jeg tror det er i nesten alle låtene, jeg. Med fare for å høres ekstremt sentimental ut: Jeg mener helt oppriktig at det kan være ganske digg å tenke på at selv om alt skulle gå til helvete, så er man så jævlig ubetydelig i den store helheten. Vi er jo ingenting, vi er bare et usedvanlig heldig eller uheldig utslag av tilfeldigheter. Og den vektløs-metaforen synes jeg beskriver veldig godt den følelsen av at et forhold tar slutt. Det er jo sånn det kjennes, ting er hverken opp eller ned, og man mangler noe fast holdepunkt. Alle følelser flyter bare over i hverandre. Det er nok særlig det.

Har du prøvd floating?

– Det vet jeg ikke hva er en gang.

Det er sånn hvor du ligger i en slags tank fylt med ekstremt salt vann, og så ligger du bare der og flyter.

– Er det sant? Det burde jeg jo prøve da, tydeligvis! Men hva skal det hjelpe for, er det sånn meditativt? Jeg er ikke så fan av sånne new age-greier. Jeg er sånn som prøver å finne fakta for om badstue faktisk har noe for seg eller ikkje, om det er noe vits. Jeg trenger bevis.​

Ut over det at det er digg, mener du?

– Ånei, jeg synes det er helt jævlig, jeg.

Jeg elsker badstue.

– Nei jeg synes det er ubehagelig, men har liksom gått rundt å trodd at det kan ha en eller annen helbredende effekt. Men så vidt jeg kan skjønne så er det veldig vanskelig å bevise noe slikt, altså.

Noen ganger kan det være godt med bare litt selvpining også?

– Ja. Noen ganger lurer jeg på hvorfor jeg i det hele tatt driver med musikk, det er jo bare selvpining, haha! Å eksponere seg på den måten, hvorfor i helvete gidder jeg det?​

Kanskje du rett og slett er glad i oppmerksomhet?

– Ja, ønsket om å bli sett og anerkjent skal man ikke undervurdere. Det bor nok i meg og. Jeg vil jo bli anerkjent for å gjøre noe bra. Hvis ikke er det hele meningsløst.​

The post Daniel Kvammen: – Ser ingen grunn til å gå rundt og dyrke det negative appeared first on NATT&DAG.

Det var på Facebook-gruppen «Kjøp og salg av musikkutstyr» at vokalisten i Plumbo tilsynelatende slapp bomben:

Plumbo skal oppløses!

Han skal begynne med fisk!

Negertromme selges, aldri brukt?

Artikkelen oppdateres.

The post Plumbo-vokalist selger «negertromme», påstår at han skal legge opp appeared first on NATT&DAG.

Det er vår, slipp King Skurk One-intervjuet fri! Oslorapperen ble nylig booket til Slottsfjell og spilte (relativt) nylig på NATT&DAG-fest. Vi snakket med ham om foreldede forseelser, kjendiseri og slimhinner.

Presentert i samarbeid med ALI Kaffe

The post NATT&DAG Spør: King Skurk One (med trykk på SKURK) appeared first on NATT&DAG.

Hver uke legger N&Ds musikkredaksjon til 10 nye låter i vår Best Akkurat Nå-liste på Spotify, og de 10 eldste forsvinner ut. Trykk på det lille kalendertegnet (desktop!) eller den lille trappa heeeelt øverst om du er på mobil, så kan du sortere det sånn at du får opp det vi har lagt inn sist først.

Under er litt om noen utvalgte utvalgte – flere i lista!

Yung Hurn – Sag Mir

Endelig litt roooolig rnb-rap fra Østerrike!

Lars Vaular og Unge Ferrari – Panorama

Forandring fryder: Unge Ferrari har byttet ut Tomine Harket, Lars Vaular har byttet ut Myra og laget fin låt om fin utstikt. Props til Vaular for å namedroppe Henie Onstad, Mad Max 2 og Ed Hardy i samme låt. Bredt!

Pish – Compromised

Pål Vindenes fra Kakkmaddafakka har laget låt på egenhånd! Roligere enn det meste fra Kakk, og det kan jo være deilig noen ganger, det også.

Se også: N&D spør Kakkmaddafakka

Ros – Right Now

Vi er veldig svake for gode, svenske rappere, og det er spesielt imponerende at svenskene får frem så mange gode damer som rapper. Ros er litt moderne trap, litt klassisk rnb, og veldig fine greier.

Kelly Lee Owens og Jenny Hval – Anxi

Er det lov å kalle Kelly Lee Owens «norgesvenn»? Sikkert ikke, men det kan jo gjøre at flere får opp øynene for den London-baserte, Smalltown Supersound-affilierte artisten. Kult samarbeid med Jenny Hval!

Kyrre Bjørkås – Bullets

«Bullets» er første singel fra Kyrre Bjørkås kommende album The Big Blot, og er dedikert til Bjørkås’ bestemor som i 1943 ble arrestert, siktet for dansing. For DANSING! Galskap. Dansbare «Bullets» er derimot gal på helt rett måte, og deilig dansbar.

Spillelista er presentert i samarbeid med ALI Kaffe

The post Spilleliste: Samarbeid mellom Vaular & Ferrari, ny låt fra Kakkmaddafakka-vokalist, en sang dedikert til en bestemor arrestert for dansing +++ appeared first on NATT&DAG.

Er Pish

a) Lyden av bergenske pingviner som bryter vannflaten?

b) Et bergensk slangord som, sammen med «mata», «oppsig» og «kedetgåri», ble funnet på av  Georg Johannesen?

c) Det nye soloprosjektet til vokalisten i Kakkmaddafakka

d) Den særegne lyden av at oldermann i buekorpset slår på det tradisjonelle «hjallingfatet» og med det åpner den korte (men regnfylte) bergenske sommerperioden?

Skriv svaret på et signert bilde av den gamle Brann-legende Erlend Hanstveit, merk konvolutten «BOMBE!» og send til NATT&DAGs redaksjon.

NEIDA! Det er selvsagt alle fire. Eller? Det er i hvert fall det nye soloprosjektet til Pål Vindenes, gitarist og vokalist i Kakkmaddafakka, som etter 12 år med Kakk slår seg sammen med Matias Tellez (produsent og mannen bak en av BAs beste overskrifter noen sinne.

Faksimile: BA.no

Vindenes er for tiden på turné med Maddafakka, men var likevel grei nok til å plukke ut fem av sine favorittlåter, så du har noe å høre på til neste gang det kommer noe fra ham og den tidligere Urørt-finalisten.

The Lemon Twigs – These Words

The post Pål fra Kakkmaddafakka og Matias Tellez har laget låt! appeared first on NATT&DAG.

Da Donald Trump 11. januar i år brølte fra en talerstol at CNN drev med «fake neuuuus», var det i forbindelse med at nyhetskanalen hadde rapportert at amerikansk etterretning visstnok satt på informasjon om at USAs kommende president hadde sterke bånd til Russland, og blant annet hadde deltatt i orgier på hotellrom i Moskva.

Der «fake news» lenge hadde vært et uttrykk brukt av mainstream media for å karakterisere alt-right-bevegelsens propaganda, ble det plutselig brukt mot mainstream media.

Trumps retoriske grep viste seg å være effektivt. I løpet av dager – eller timer – hadde aviser og nyhetsbyråer fra ytterste høyre til ytterste venstre, men også frittstående kommentatorer, bestemødre, tanter, onkler og elevrådsledere lagt uttrykket inn i sitt basisvokabular. Alle har hørt uttrykket, alle bruker det, men ingen later til å være enige om hva det egentlig innebærer.

Les også: Framtidig populærkultur inspirert av Trump-regimet (2017-2025)

Men knappe tre måneder etter at «fake news» ble allemannseie, er lanseringen av norske Faktisk.no, et «unikt, historisk og ikke-kommersielt samarbeid», på plass.

Prosjektet er et samarbeid mellom tre av landets største og konkurrerende mediehus Dagbladet, VG og NRK, og har som mål å «faktasjekke det offentlige ordskiftet», avdekke falske nyheter som «sprer seg i det norske samfunnet», samt bidra til et «mer faktabasert og rausere ordskifte i Norge».

Faktisk.no har ikke planer om å lansere selve tjenesten før til sommeren. Men på den nylig opprettede facebooksiden deres har tipsene om saker som bør underlegges etterrettelig gransking allerede begynt å tikke inn. Innleggene tyder på skyhøye forventninger til hva slags sannheter som skal avdekkes. Én bruker ønsker for eksempel at Faktisk.no ser nærmere på nyheter som knytter seg til stråling:

«Kan dere sjekke fakta om de advarsler som nå er kommet ang. farer forbundet ved bruk av ny trådløs teknologi. […] Kan dette være den nye miljøsaken ingen ønsker snakke om? […] Sjekk gjerne den forskning som allerede foreligger, bl.a dette som finnes her;»

…Mens en annen gjerne vil ha brakt på det rene at kjønn først og fremst handler om gener og biologi:

«En falsk nyhet som har nådd vidt og bredt, er at kjønn er hva du føler deg som. Denne forestillingen har tatt veien inn i skolen slik at det i dag er forbundet med store kvaler å holde seg til tradisjonell klassisk forståelse av kjønn knyttet til gener og biologi.[…] Kan dette dokumenteres? Er det grunnlag for å behandle denne tilstanden av kjønnsvillfarelse på noen prinsipielt annerledes måte enn spiseforstyrrelser, selvskading og andre vrangforestillinger?»

Les også: NATT&DAGs guide til Norges ideologer

Faktisk.no er et tappert forsøk på å få bukt med usannheter. Planen er ifølge nettsidene å merke nyheter som «faktisk helt sant», «faktisk delvis sant», «faktisk ikke sikkert», «faktisk delvis feil» og «faktisk helt feil».

Selv om kategoriene i seg selv er nok til å skremme vettet av enhver person med studiepoeng i filosofiske grunnlagsproblemer, eller bare en innledende forelesning i ex.phil, bør vi – før vi prøver å finne ut av hva «sannhet» er – bestemme oss for hva falske nyheter egentlig er. Ut ifra hvordan Faktisk.no planlegger å være tilstede i nyhetsfeeden din, virker det ikke helt som om de har definert dette selv:

Er falske nyheter generert bullshit uten snev av sannhet i seg, som Russlands offensiv mot norsk barnevern i 2014, der russisk TV anklaget norske myndigheter for å stjele russiske barn fordi nordmenn ikke klarer å produsere nok barn på egenhånd? Er det clickbait uten rot i virkeligheten, som bildet av en gråtende kvinne med teksten «Ansatt På McDonald’s Nodeland Stormer Ut Etter å Ha Vunnet»? Eller omfatter falske nyheter også tabloidisering, retoriske (over)grep, kverulantisme og politiske slagsider som at man dekker venstresiden mer positivt enn høyresiden? Eller er det alt dette på samme tid?

Les også: NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd

Fake news handlet lenge om falsk informasjon fabrikkert med overlegg for å spre villedende informasjon og propaganda, enten gjennom sosiale medier eller gjennom såkalt spoofing, som går ut på at man lager websider som gir seg ut for å være kjente medier, som VG.no eller Aftenposten.no. Denne definisjonen tar utgangspunkt i at intensjonen bak «nyheten» er å lure leseren.

Den andre definisjonen – den som nå har festet seg i dagligtalen, og som tilsynelatende karakteriserer alt fra «hoax» og bullshit, til feilsiteringer eller utelatte nyanseringer er mer forvirrende og problematisk enn den er oppklarende.

Det store problemet, eller den store genialiteten, ved Faktisk.no er at prosjektet tar utgangspunkt i den siste og veldig uklare definisjonen, som er tømt for mening. Når det i tillegg introduseres fem underkategorier, «faktisk helt sant», «faktisk delvis sant», «faktisk ikke sikkert», «faktisk delvis feil» og «faktisk helt feil», ligger det an til kaos.

Les også: Saken om at Tyrkia senker seksuell lavalder til 12 år, er norske medier på sitt mest patetiske

Hvis falske nyheter er fabrikkert bullshit er det nemlig, som flere allerede har påpekt, et nokså lite problem i norsk kontekst. I Norge leser folk flest de samme mediene, forholder seg til de samme debattene, og har stort sett oversikt over hvorvidt det finnes en McDonald’s med en «Ansatt Vinner» som har «Stormet Ut» i ens egen hjemkommune. 

Hvis falske nyheter bare er et nytt begrep for å beskrive pinlige faktafeil, som Svein Egil Omdals latterlig grandiose og feilslåtte bildegranskingsprosjekt av Sylvi Listhaugs korsbruk, vil Faktisk.no kunne gjøre mye av det samme som andre medier og kommentatorer allerede gjør når de går hverandre etter i sømmene.

Handler falske nyheter om påstander som baserer seg på statistikk, enten det er vold og gjengkriminalitet i Groruddalen, hvor lenge det er til klimaendringene tar livet av oss, eller hvor mange av de personene som vil bytte kjønn som faktisk lider av personlighetsforstyrrelse, vil Faktisk.no bevege seg inn på feltet der forskere allerede vier livet sitt til denne typen problemstillinger – og kommer til ulike svar avhengig hva slags data, vitenskapelige metoder og definisjoner de legger til grunn.

Ved å rendyrke faktasjekken som en egen gren innenfor journalistikk vil Faktisk.no gjøre seg selv til en autoritet på sannhet i norsk presse. Overfor hvem skal de øke troverdigheten? Lite tyder på at den avislesende og nyhetskonsumerende middelklassen er i ferd med å miste tillit til pressen. Vanskeligere er det nok med de som har «stråling» og «kjønnsforvirring» som viktigste kampsaker. ​​

BTW: Sjekk ut vår ukentlige HARSELAS med norske medier i vaktbikkjevaktbikkjespalten Søndag Summarum!

The post Kommentar: Hvem skal tro på Faktisk.no? appeared first on NATT&DAG.

For å bekjempe memet FAKE NEWS =P har Dagbladet, VG og NRK gått sammen i et HISTORISK SAMARBEID =P for å lage faktasjekknettstedet Faktisk.no. I NATT&DAG er vi usikre på hva vi skal synes om dette tiltaket, for det er jo bra at de skal begynne å sjekke fakta, men vi trodde liksom det var en del av jobben allerede =P

Dessuten er vi usikre på hvem siden er tiltenkt, hvem skal stole på Faktisk.no?

For å hjelpe oss å forstå, tok vi en prat med en gruppe medieprofiler VI stoler på. Hva kan de fortelle oss om fake news? Og hva tror de om Faktisk.no?

Se og Hør

Jonas Jørstad og Ulf André Andersen, kjendissjef og ansvarlig redaktør​

– Falske nyheter har alltid eksistert, men først i nyere tid har det utviklet seg med skremmende hastighet. I dag finner vi det overalt, og gjennom sosiale medier spres det daglig også her hjemme. En av våre største utfordringer er dermed at hver enkelt bidrar til spredningen når vi ukritisk deler nyheter via for eksempel Facebook. Faktisk.no fremstår derfor som et sunt, felles motangrep som vi vil følge med stor interesse. Håpet er at de store mediene får merke effekten så tidlig som mulig, slik at prosjektet raskt blir en permanent mur mot falske nyheter.

– Se og Hør på nett og papir har som oppgave å underholde, sjokkere og opplyse leserne. De siste årene har vi ved mange anledninger satt dagsorden med store og viktige nyheter, blant annet om det norske kongehuset. I Se og Hør har vi også tidligere opplevd at våre arbeidsmetoder og faktagrunnlag er blitt satt under kritisk lys, og dette har gjort oss ekstra skjerpet. Vi har ingen innvendinger mot at Faktisk faktakontrollerer våre saker, og vi er overbevist om at det utelukkende vil styrke journalistikken, også innenfor underholdningsfeltet.

– Hilsen Ulf og Jonas

​Se og Hør var på 90-tallet Nordens største ukeblad.​​

Les også: NTB tar ingen selvkritikk etter Erdogans UTROLIGE bragd

Hans Gaarder

Redaktør for Nyhetsspeilet

– For min del har jeg fokusert en del på temaer som er TABU for media. Info som media ikke tør å ta i har jeg publisert mye stoff om. Jeg anser TERROR for å være medias FAKENEWS-akilleshæl. Hva er det som FAKTISK har skjedd og hvem er det som FAKTISK har stått bak diverse terror…?

– En av målsettingene med Faktisk.no er mer faktasjekk og bedre kildekritikk. Så fint, men hvorfor har ikke hovedmedia klart å praktisere dette i sin nåværende infrastruktur? Medias hovedleverandører av Fake News er nyhetsbyråene Reuters og Associated Press. For å praktisere kildekritikk er det nødvendig å kutte ut ukritisk bruk av disse. Men vil det skje?

– Det heter seg at Faktisk.no skal faktasjekke det offentlige ordskiftet. Javel – hvis vi har en offentlig debatt i dagens Norge, hvor foregår den? Avisenes kommentarfelter var lenge hypersensurerte, hvoretter de ble stengt ned. De fleste debatter og utveksling av innsikter foregår nå under radaren på Facebook.

– Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet. Tankepolitiblekkspruten Fritt Ords deltagelse som sponsor indikerer også dette.

Nyhetsspeilet er «et alternativt nyhetsmedium som dekker saker som ikke får gjennomslag i andre norske medier. Dette er delt inn i de tre paradigmene bevissthet, «New World Order» og «utenomjordiske intelligente vesener».​​

Les også: Hans Gaarder: – Jeg anser filmen The Matrix for å være basert på en sann historie

Mathias Fischer

Kommentator Bergens Tidende​

– Jeg har en merkelig erfaring med fake news. Det var en eller annen kødd av en 13-åring som startet en blogg hvor han skrev bullshitnyheter for et år eller to siden. Blant annet med nyheten «Sperm i kebaben!». Han signerte «nyhetene» med Mathias Fischer. De gikk temmelig viralt, så det ble dårlig stemning.

– Utover det tror jeg at ja, «fake news» i uttrykkets ordentlige betydning, altså ikke den trumpske idiotdefinisjonen, er et reelt problem som kan bli større. Folk er villig til å tro på alt. De verste og farligste tilfellene er noen av dem vi har sett i USA det siste året. Jeg frykter ikke at vi vil se pizzagate-tilstander i Norge.

– Uansett, Faktisk.no er i utgangspunktet positivt. Men jeg er usikker på hvor stor effekt det vil ha. Den viktigste forskjellen man kan gjøre, tror jeg er å irettesette politikere og andre når de sier ting som er feil. Det tvinger dem til å endre retorikken. Det er verre å få folk til å slutte å tro på ting de har lest.​

Mathias Fischer var sist i vinden etter en PFU-fellelse grunnet hans rolle i BT og hans (avsluttede) verv i Venstre.​​

Ingeborg Senneset

Foto: Amalie Lereng

Journalist i Aftenposten​

– Fake news er, selv om begrepet eksploderte etter Donald Trumps inntreden i den politiske offentligheten, ikke noe nytt. I likhet med såkalte alternative fakta er det noe etablert vitenskap har slitt med lenge.

– Konsekvensene av det som ikke bare er lemfeldig omgang med opplysninger, men villet og eventuelt ondsinnet omskriving av sannheten, kan få tragiske konsekvenser – med vaksineskepsisbevegelsen som den kanskje tydeligste – hvor et stort antall barn lider eller dør fullstendig unødvendig, fordi foreldre ikke stoler på fakta.​

– Fakta kan være vanskelige eller ubehagelige. Derfor lønner det seg gjerne, for dem som er mest opptatte av å tjene penger, gunst eller velgere, å la være å forholde seg til dem – og lage sine egne. Og derfor er fake news et maktmiddel, og bør behandles deretter.

Les også: Ingeborg Sennesets VIKTIGE selfie-reaksjon på en GRUSOM nyhet som ikke stemte likevel :)

– Om det skal være Faktisks oppgave, gjenstår å se. De bør få sjansen til å vise hva de er gode for og om de tilfører samfunnet noe godt før de sables ned. Samtidig er faktasjekk noe som ligger, eller i alle fall skal ligge, i kjernen av all journalistikk. Det er det vi driver med hver dag.

– Det finnes objektive sannheter, og de er nødvendige for et konstruktivt, offentlig ordskifte. Debattene blir raskt verdiløse om den ene snakker om pærer og den andre epler.

Aftenposten er, ifølge Wikipedia som lenker videre til en Aftenposten-sak, Norges største avis.​​

Les også: Velkommen til Nesodden kommune – vaksinasjonsmotstandens høyborg

Asle Toje

Utenrikspolitisk forsker og kommentator ​

– Det skrives mye om det nye faktabyrået. Jeg tror de ikke vil ha så mye å gjøre – siden det i min erfaring ikke er mye falske nyheter i norske medier.  Et moment som kunne betones i denne debatten er at hva vi trenger er en organisasjon som vurderer medias skjevhet. Norske mediers problemer med troverdighet stammer ikke fra falske nyheter men fra partisk nyhetsdekning. Jeg sikter her til over- og underrapportering av visse sider av saken; partisk valg av kilder; partisk utvalg og plassering av saker; bruk av merkelapper som styrker eller svekker kilders troverdighet og partisk fortolkning av hendelser.

– I min erfaring er journalister ofte nesten rørende ubevisste slike vinklingsgrep. Et slikt utvidet fokus for Faktisk.no ville  kunne ha tillitsskapende effekter både for norske medier og deres brukere. Ellers er jeg redd det blir en parentes.​

Asle Toje er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet.​​

Les også: Kommentar: Hvem skal tro på Faktisk.no? 

Document.no
Ønsker å bli omtalt som «redaksjonen»

– Redaksjonens forventninger er ikke veldig høye. Initiativet risikerer å bli en del av et problem snarere enn en løsning på noe problem. Det er vanskelig å se at fake news, slik begrepet vanligvis er blitt benyttet om bevisst villedende opplysninger, er noe stort problem for den norske offentligheten. Også Petter Bae Brandtzæg (forsker ved SINTEF, journ.anm) sier omtrent det, hvis vi har forstått ham rett. Og det er jo betegnende at det ikke gis illustrerende eksempler. Det er snarere gruppetenkning, felles vinkling og den resulterende kombinasjonen av fremhevelser og utelatelser som villeder, altså noe mye mer subtilt enn rene og skjære usannheter.​

Document.no er en norsk nettavis som hovedsakelig dekker norsk og europeisk politikk med fokus på utfordringer knyttet til innvandring og islam.​​

The post – Jeg klarer ikke å tolke Faktisk.no som noe annet enn et nytt forsøk på å bedrive tankepolitivirksomhet appeared first on NATT&DAG.

Slipp podcasten fri, det er vår! Med våren kan det virke som den tiner opp i den ruspolitiske stemningen også. Eller er det det kommende valget som gjør at ruspolitikk får mye oppmerksomhet etter politiske landsmøter? Og hva slags ruspolitikk er det velgerne egentlig vil ha? Og hva skjer i Portugal!? Er det bra? Dårlig? Vanskelig å sette på en skala bra-dårlig?

Podcast om rus tar for seg litt om dette, og litt om andre ting: Blant annet inneholder denne episoden en hyllest av politioverbetjent Bård Dyrdahl, som er blant de første av landets politifolk som tar til orde mot forbudspolitikken, og kanskje en litt mer negativ slagside mot Mina Gerhardsen og andre kritikere, som mener at forbudet gir viktige verktøy for å håndtere rusproblemer.

Hør podcasten og ta ditt ruspolitiske standpunkt nå, så er du litt nærmere et opplyst valg til våren.

The post Podcast om rus: Hva slags ruspolitikk vil velgerne egentlig ha? appeared first on NATT&DAG.

NATT&DAGs spilleliste med den beste musikken akkurat nå

Cassie – Me & U

Starter med en smooth R&B classic. For noen riff og en minimalistisk storhet som var langt forut sin tid. Var litt inspirert av den på Løver – Look What I Got, faktisk! Tror det går an å høre!

Frank Ocean – Nikes

Janet Jackson – Dammn baby

The post Håkon Njøten er tilbake! Igjen! appeared first on NATT&DAG.

 Hvordan har livet ditt forandret seg siden du ble bittelittegrann kjendis?

– Nei, det har ikke forandret seg så veldig mye. Stort sett det samme. Det er noen som kommer bort til meg på byen og sånn. Folk jeg har kranglet med på Twitter som vil diskutere. De er mye mindre aggressive på byen enn de er på Twitter, da.

 Du har blitt ganske varm i trøya på Facebook med journalister, kulturfolk og VG-kommentatorer. Det vil si medie- og åndseliten, som du så foraktfullt kaller det.

Er det deilig å endelig være inne i varmen?

– Jeg er ikke inne i varmen. Jeg er bare representant for den ubehøvla høyresiden som ikke klarer å oppføre seg. Det er litt interessant at jeg blir invitert til veldig mange debatter og arrangementer….

Kvotert inn?

– Ja, det føles sånn! Men det er bra. Jeg var på et arrangement av Fritt ord for litt siden, da var det en journalist som sa det at det var veldig greit å ha med meg. Vanligvis pleide det bare å være sirkelonani.

Da er det bedre at du bidrar, så kan dere onanere i KRYSS!

– Ja, det er jo også en måte å se det på.

Les også: HØYREBØLGEN: Apokalypsen er de voksnes skyld!

Apropos kryssonani! Du sluttet på videregående rett før russetiden for å være generalsekretær i FpU. Tror du at du får pult før du dør?

– Hahaha! Så jævlig bra. Jeg har hatt dame siden jeg var 17 og kan bekrefte at jeg har pult ho mange ganger.​

Bevis det! Si noe som bare noen som har hatt sex
kan vite.

– Hva skal jeg si som egner seg på trykk?​

Bare si hvordan det foregår.

– Det har jeg ikke tenkt til å si på trykk.

Hva som skal inn hvor og sånn.

– Det har jeg ikke tenkt til å si på trykk.

 Da På Nattbordet i DN ringte, kunne du fortelle Bjørn Gabrielsen at din siste leseopplevelse var en bok som heter Triumph of William McKinley – Why the Election of 1896 Still Matters av Karl Rove. Du er litt av en elitist til FrPer å være!

– Nei, bare glad i USA og amerikansk politikk. Ikke noe elitistisk det.

Hva syntes du om Skavlan på fredag?

– Helt forferdelig.

Var det?

 Vi ser ikke på Skavlan.

– Ja, mener du Skavlan på fredag eller Skavlan på fredag?​

 Var du på Skavlan på fredag?!

– Nei? Altså, jeg trodde du mente Skavlan som program?

Ja.

– Det er grusomt.

Les også: Smil & Gift møter Aina Stenersen

Hvem er det som administrer Facebook-kontoen til Terje Søviknes?

– Det er nok Terje Søviknes, hehe.

 Hva synes du om å dele videoer fra Britain First? Bra SoMe-strategi?

– Tror ikke hverken Terje eller noen andre synes det var særlig lurt. Derfor han slettet den og så er vi ferdig med den liksom.

Det som er veldig greit med å slenge ut sånt er at man bare kan slette uten å beklage! Ferdig med den!

– Det er jo veldig typisk da, at media ikke er interessert i innhold, men er veldig interessert i avsender.

 Til Journalisten sier du at det ikke spiller noen rolle om samfunnsdebatten foregår i VG eller på Facebook. Spiller det virkelig INGEN rolle om samfunnsdebatten foregår i redigerte medier eller på facebookkontoen til politikere?

– Poenget mitt er ikke at det ikke har noe å si for noen i hele verden, det er at det ikke har noe å si for kvaliteten på den offentlige samtalen. Det er de samme tingene som trender i sosiale medier som i tradisjonelle medier. Stort sett.

 Men er det ikke noe kvalitet i å bli utsatt for kritiske spørsmål og ikke kontrollere hele konteksten selv?

– Jo, for all del, men som blant annet Frank Rossavik påpeker i dagens Aftenposten, har de etablerte medienes journalister og kommentatorer utvilsomt en slagside.

Du snakker om dine nye bestevenner?

– Nei, ikke mine bestevenner overhodet. Men Frank har alltid vært en redelig type som slår til alle kanter og ikke teller korsfeil og sånne ting.

Du, la oss snakke litt om denne korssaken. En ting er at Omdal driter seg ut, men etterpå lager dere et meme hvor det står «La Sylvi bære korset».

– Nei, FrP delte det.

 Men du er jo en del av FrPs kommunikasjonsapparat.

– Ja.

 Var det egentlig noen som ville nekte Sylvi å bære korset?

– Nei, jeg har ikke observert at noen vil nekte Sylvi å bære korset, men jeg legger merke til at det er veldig mange som vil lage mye støy og motiver og angrep på basis av at hun bærer et kors.

Er det ikke bare Omdal da?

– Nei, hun har fått utrolig mye spørsmål om det.

 «Utrolig mye spørsmål» høres ut som løgn!

– Nei, det var sak i TV 2, VG laget en sak, Dagbladet laget en sak.

Men i denne korssaken har jo mediene vært grundige og faktasjekket Omdal, det har blitt tydelig etablert at han tok feil. Så kommer det en politisk kampanje fra dere i etterkant, som går ut på å dele bilder med teksten «La Sylvi bære korset». Hva ønsker dere å oppnå med det?

– Det handler om at det må være opp til enhver hvilket kors eller smykke man vil bære.

 Og det har aldri noen vært uenig i.

– Poenget er jo at når Sylvi bærer korset handler det om at det er hun som bærer det, ikke at det er et kors. Det er personen Sylvi folk ønsker å angripe og ilegge kyniske motiver. Omdal har gjort det og ikke minst skjedde det i sosiale medier etterpå. Det handler om at det er en behandling av Sylvi som veldig få andre ville blitt utsatt for. Det er en forskjellsbehandling, implisitt at man vil hindre Sylvi å gå med kors.

«Jeg kan ikke fordra rap.»

 Dere delte også den taxisaken til Dagbladet om Lan Marie Berg Nguyen fra MDG. Som er et veldig godt eksempel på det du snakker om når du sier at medier har slagsider og lager saker som egentlig er bullshit. Det er en sak hvor hun har tatt taxi 28 ganger på halvannet år, altså antagelig mye mindre enn alle andre. Hvis Facebook er et godt alternativ til tradisjonelle medier, hvorfor bruker du det da til å reprodusere akkurat sånn bullshit som du klager over at tradisjonelle medier skriver?

– Jeg har aldri hevdet at vi driver med journalistikk. Hun er en politiker og vi representerer et politisk syn.

 Du skjønner at det er bullshit, men du bruker det likevel?

– Nei, det er ikke bullshit i det hele tatt. Når du er veldig høyt på banen og sier at dieselbiler er forferdelig og at vi helst skal ha bilforbud i Oslo og gjør livet surt for….

 Hun har ikke sagt noen av de tingene.

– Hun vil ha bilforbud, er vi enige om det?

 Hun vil ha bilfritt sentrum.

– Hva er forskjellen?

 Det blir ikke ulovlig å ha en bil i Oslo.

– Hva skal du gjøre med bilen din da, hvis du ikke kan kjøre den?

 Du kan kjøre til hytta. Du kan bruke den hvor som helst bortsett fra akkurat innenfor ring 1.

– Hvis du bor innenfor ring 1 da?

 Ja, hvis du bor der, som et tusentalls mennesker gjør, så…

– Det er feil tall.

 Det er ikke så mange flere.

– Jo.

 Ok, det er ikke så mange.

– Mange flere enn tusen.*

 Seks tusen da.

– Nå gjetter du bare.

 Jeg gjetter, ja.

– Når man har så klare holdninger på det, bør man ha en viss sammenheng mellom liv og lære.

Du stiller til valg. Jeg oppdaget nå at du har laget din egen Facebook-side!

 315 likes! Det er ganske patetiske greier i forhold til Sylvi sin.

– Det har sammenheng med at den er ganske ny. Og dessuten har jeg ikke samme name recognition som Sylvi.

 En SoMe-rådgiver som ikke klarer å få likes, det er som en frisør som er stygg på håret!

– Nei, altså det er mange grunner til det, men den blir veldig mye større før valget, det kan jeg love deg. For meg er det mye viktigere med hvem som liker siden enn antallet. Jeg er kandidat for Nord-Trøndelag.

Hvor langt tror du at din politiske karriere kommer til å gå? Hvor ser du deg selv om si fem, ti år?

– På stortinget, forhåpentligvis!

Kan du ikke ende opp som minister da?

 Kanskje du blir samferdselsminister i regjeringen Fjordman 2?

– Haha! Det er ikke en regjering jeg ville vært i.

 Har du tenkt noe på imaget ditt? Du er 24 år gammel, men det ser ut som du er NØYAKTIG 36.

– Hehe! Det er yngste alderen jeg har blitt tillagt, så det tar jeg som et kompliment. Jeg har veldig klare planer for valgkampen, men det kommer jeg ikke til å avsløre i NATT&DAG. Følg med!

 Stilen din, da? Du har dresser fra VOLT og så har du lesbiske briller.

– Hahaha!

Hadde du ikke dratt flere unge velgere dersom du la om til sånn NATT&DAG-aktig hipsterstil med for eksempel pappacaps og sjelden Juventus-drakt?

– Jeg vet ikke om caps og Juventus-drakt er det viktigste for våre velgere. Jeg tror de er mer opptatt av andre ting, som innvandringspolitikk og eldreomsorg. Det er klart man må tilpasse stilen sin til det man jobber med. Når du er raddisjournalist kan man gå i rutete skjorte som ikke er av særlig pen bomull og gå med caps, sant? Det kan man ikke i departementet.

Du er kristen. Ville Jesus stemt FrP?

– Jesus er Gud, så han ville ikke være et menneske og derfor ikke ha statsborgerskap og dermed ikke stemmerett ved stortingsvalg.

 Arrg! Du er sleip som en ål, Teigen!

– Jada. Dersom han hadde hatt stemmerett, hadde han stemt FrP. Han vil hjelpe flest mulig. Det vil vi også.

Hvordan er det egentlig nå som Per Sandberg tar over, fyller du samme rolle for ham som du gjorde for Sylvi?

– Ganske, men nå sjonglerer han to statsrådposter, så han har veldig mye å gjøre.

 Så det er egentlig du som er integreringsminister nå!? Jeg VISSTE det.

– Hehe, nei, det er ikke det. Men jeg kjenner Per godt fra før. Han er nord-trønder som meg.

 Hva synes du om at en fyr som er dømt for å skalle ned en asylsøker skal være integreringsminister? Er ikke det ganske fucka?

– Han har gjort opp for det nå. Jeg var tre år da det skjedde. Så…

 Det var ikke deg han skalla ned?

– Nei, jeg har aldri vært asylsøker. Jeg tenker at når det er 21 år siden er det på tide å bli ferdig med det. Han har gjort opp for seg og beklaget veldig mye.

Svar fort: Chirag eller Magdi?

– Skidag eller …?

CHIRAG eller MAGDI!

– Hva er det du sier?

Det er de rapperne fra Karpe Diem.

– Aha! Jeg visste ikke at de het det.

Men du kjenner til gruppa?

– Ja.

Hvilken låt liker du best?

– Den eneste jeg husker er den hvite menn som pusher femti. Jeg husker bare at jeg ikke likte den. Jeg kan ikke fordra rap.

* Vi har sjekket disse tallene. I bydelen «Sentrum» bor det ved årsskiftet 1146 mennesker, ifølge kommunens statistikk. I området som omfattes av planene for bilfritt sentrum, bor det 944 personer, ifølge Plan- og bygningsetaten. I tillegg bor det 3375 personer på Tjuvholmen og Aker Brygge, som delvis er bilfritt område allerede. Teigen kommenterer:

– Sist jeg sjekket var det mange som kjørte innom Ring 1 uten å bo der. Løsningen på klima og miljø i Norge er i mine øyne ikke å gjøre livet mest mulig surt for folk med bil.

The post Espen Teigen: – Jeg har pult mange ganger appeared first on NATT&DAG.

NATT&DAG har egentlig fulgt Sigrid siden hun fortsatt hadde etternavn i artistnavnet, og vi anbefalte «Don’t kill my vibe» allerede tidlig i februar, men så dro hun til New York og BBC kalte den «HOTTEST RECORD IN THE WORLD», og nå er hun blitt så stor at hun ikke engang vil fortelle oss hvor hun kjøpte buksene sine (selv om hun LOVTE å sende melding) :(

Presentert i samarbeid med ALI Kaffe

The post Katten til popsensasjonen Sigrid er i slekt med John Arne Riise? appeared first on NATT&DAG.

Det nærmer seg påske, og hva er vel da bedre enn at det offentlige ordskiftet igjen begynner å vise seg som et stort overfylt påskeegg – det bugner av meninger, sprelske provokasjoner og artige skråblikk!

Men før vi åpner årets egg kan det være greit å huske på én eneste ting: At påskehøytiden først og fremst handler om at Jesus døde på korset, og Jesus var som kjent en brobygger og apropos brobygging, så blir det å gå med nikab som kommunikasjonsrådgiver i Islamsk råd HELT FEIL!!!

Her er forrige ukes riktigste og viktigste saker.

UKAS DERALTSÅ

(Skjermdump: Facebook)

Egentlig ganske mye man kan si om det avmålt ironiske og verdensvante uttrykket «der altså», som her brukes av to forskjellige VG-kommentatorer på Facebook, men vi holder oss til spørsmålet om det er Giæver eller Sjøli som skriver det korrekt: Heter det «der, altså» eller «der altså»? Kjør debatt i kommentarfeltet!

UKAS PORNOFILTER I

Når verden er som i dag er det klart at vi alle føler behov for tidligere tiders stabilitet og absolutt moral. Men det er da helt utrolig fucka at den eldgamle moralens vokter VILKÅRLIG SMÅBARNSMOR er tilbake i manesjen?

Her om dagen gikk hun for eksempel ut mot den hvite døden. Nei, hun mener ikke kokain.

Men også i forrige uke var hun i aksjon, da ikledd den subtile nikaben «TREBARNSMOR SOM IKKE HOLDER KJEFT»:

Og hva er egentlig Mutterns posisjon denne gangen?

(Skjermdump: VG.no)

Armene i kors! En vagt skoleaktig bygning i bakgrunnen! Et selvsikkert, kjærlig og strengt blikk som sier «Mamma følger med». Det er NESTEN så man glemmer at «trebarnsmor» bare er en helt vanlig person og at det derfor ikke er noen som helst spesiell grunn til å høre på hva hun har å si.

Men ok, la oss se om det henger på greip da?

Russelåter? Hemsedalsaken?!

Skal vi liksom bare være med på at disse tilfeldige eksemplene henger sammen? Dette er jo bare vill spekula…

Vi bør ABSOLUTT stenge Pornhub. Men det er jo ikke bare voldtektsporno der ute, er det ikke mest sånn VR-nuru og ekstremt avansert fingring det går i om dagen? Kanskje pornobegrepet ditt er litt utdatert, Mamma?? Og hvorfor akkurat Pornhub, det er jo dødslett å finne porno uansett. Hva vil du egentlig oppnå med dette?

Haha, du vil tvinge folk til å legge igjen kredittkortopplysninger hvis de skal se på porno? Det høres ut som stråååålende politikk, gamla. Dette kommer ALDRI politikerne til å gå med p…

Erna Cecilie Finnes Solberg! Nå SER du å stenge Pornhub innen Mamma har talt til ti!

UKAS PORNOFILTER II

Men vilkårlig småbarnsmor er faktisk ikke alene om dette. KrF-politiker Kjell Ingolf Ropstad startet nemlig valgkampen for alvor forrige uke:

(Skjermdump: Twitter)

Kjapt bildesøk på kjerneverdier. Så skriver du litt feil, feks ass 2 mouth… Passer ikke for barn!

KrF googler fisting og Senterpartiet er basically nazister igjen. Kjenner at dette blir et GODT valgår.

UKAS PR-VIRKSOMHET

Flere og flere unge får som kjent livene sine ødelagt av (å gå inn i) PR-bransjen, men at Politiet skal slenge seg på også?

(Skjermdump: NRK.no)

Follo-politiet pågrep 56 ungdommer i klasse- og barnerom «for å skape oppmerksomhet rundt narkoproblemer i området», og gjett om det funka! Innslag på NRK Østlandssendingen og greier! Hva med litt lol twitter-poesi om narkoproblemene også, så har man løst problemet for godt!

Det blir vel siste gangen disse 17-åringene gjør noe kriminelt. Ingenting er som å bli arrestert for å få deg rett inn på jussen. Viktig å få satt kidsa i fengsel før de ødelegger livene sine med mindre mengder hasj!

 De kan for eksempel bli arrestert og få ting på rullebladet!

UKAS KLASSEFORSONING

Dagbladet Debatt startet forrige uke litt… rart?

Vi skal ikke gå dette i sømmene – som Dagbladet burde begynne å gjøre før de publiserer kronikker av veldig unge og altfor ivrige AUF-ere – men hopper rett til konklusjonen:

(Skjermdump: Dagbladet.no)

*Super Mario-stemme* It’s-a something!

It shouldn’t have been, men en som leste kronikken var Jonas Gahr Støre, som ble inspirert til å finne på sitt eget engelske uttrykk:

(Skjermdump: Aftenposten.no)

*Frysninger*

UKAS OFFER PÅ LIKESTILLINGENS ALTER

Vi pleier vanligvis ikke ta med Si;D i denne spalten, siden skribentene, i motsetning til resten av kronikk-Norge, har en unnskyldning for å skrive sprø ting i avisen (de er barn). Men noen ganger er det sånn at det er de yngste eller sprøeste skribentene som virkelig treffer blink med meningene sine. Og dette her er så on point at vi ser oss nødt til å gjøre et aldersgrenseunntak:

(Skjermdump: Aftenposten.no)

Dette er alt småbarnsmoren som hater porno ikke er: Det er beskjedent og konkret. Rolle (keeper) og posisjon (for store mål) henger på greip. Og argumentasjonen er bunnsolid:

At dette ikke avstedkommer en større debatt er faktisk rystende. Det er da ingen gode argumenter for at 13 år gamle jenter skal spille på 11er-mål?

Tiltredes!!

(Mulig forbehold: Avventer en like velargumentert kronikk fra en spiss som eventuelt synes målene er for små.)

UKAS EX.PHIL.

(Skjermdump: VG.no)

Ses igjen til uka, kalde jævler!

The post Søndag Summarum: Mamma er sur og målene ER FOR STORE! appeared first on NATT&DAG.

Gjestelista er åpen! Gøte, Eli, Even og Kristoffer i  Radio Nova-programmet Nova Amor (Norges beste rap- og rnb-program hver fredag klokka åtte) har satt sammen en ny liste med sine rap- og rnb-favoritter og samlet de i verdens enkleste format: En spilleliste.

Trykk play og så er det gjort. Enkelt og greit. Spillelista nederst i saken!

Gøte Strindler:

Aron Can – Fullir Vasar

Minst en gang i uka oppdaterer jeg lista «hvem skulle jeg ønske at Drake co-signet nå», og Aron her har ligget der inne en stund, men nå er han på 1ste plass, og det tror jeg han kommer til å gjøre en god stund fremover! Anekdote nummer to: faren min var roady for Ebba Grön (gratulerer med 60år Thåström!) back in the day, og hver gang han hører «We`re Only In it For the Drugs» eller gitar-soloen i «Beväpna Er» så utbryter han  «jävlar altså! Hadde de kjørt på engelsk så hadde de vært størst i verden, men akk ikke like bra da…» Det samme vil jeg si om Aron Can akkurat nå! Sjekk ut videoen også, den er nesten like bra!

Kojo Funds – Warning

Kojo er kongen!!  Og jeg tror han kommer til å «vinne» våren her utover nå. Det er vel det konger gjør forsåvidt, de vinner! Men grunnen til at jeg sier det akkurat nå er en leak – sjekk ut leak`en! OG selvfølgelig «Warning». Til nå, inkludert leak`en, har Kojo Funds samplet/stjålet/hyllet og tjuesøtten’ifisert T-Pain, Snow og Craig David. «Umulig!» tenker kanskje du. «Phø!» sier Kojo og lager den beste musikken.

norsk tripping – Krig & Fred (feat. Unge Lovene)

Déclenchement! Her hadde jeg først tenkt å velge LottoBoyzz, så hadde jeg tenkt å velge Skander, men begge er liksom mer «vinter». Hallo, våren er her nå, åløøøø. De folka her leker med duplo, litt som yoGuttene før de fant lego. De folka her nødrimer verre enn Vassendgutane (sorry Vassendgutane, har ikke hørt på dere, men fordommene mine trengte å strekke seg), men de gjør det med stiiiil, og over deilig varme produksjoner. Jeg vet ingenting annet enn at jeg liker det, og skammer meg 33% på grunn av det.  «Krig er ikke kult, det har jeg sett på band of brothers, så vi bør heller bare være venner med each others» – Unge Lovene (kandidat til «årets linje» )

Eli Melby:

Praiz – Body Hot (Remix) feat Wizkid

Body Hot er en dancehall-inspirert rnb-låt fra Nigeria (smak på det). Praiz inviterte Wizkid på remixen for å feire bursdagen sin, og gjorde dermed låten tilgjengelig for alle oss i Europa som er forelska i (the original) Starboy. Jeg håper remixen blir med oss utover våren og sommeren, og at temperaturen holder seg såpass for å matche stemninga på sangen: Rolig avbalansert og euforisk samtidig, som starten på en sommerkveld hvor alt kan skje.

Ceraadi – We In Here

California bobler over om dagen. Ikke bare fortsetter HBK-gjengen å levere som om det var 2014, YG er OG sammen med 21 Savage, og Kehlani er på verdensturné. Nå lanseres Ceraadi som en selvfølgelig fortsettelse på eposet. Med deres egendefinerte musikksjanger HoodPop blander de ny rnb – tenk Tinashe’s Watch Me Work – med tradisjonell kalifornsk produksjonsstil. Resultatet er en ekstremt dansbar rnb/pophybrid med mye bass.

Even Skogen:

Ripp Flamez – Obsessed

«I pick out your lipstick, you pick out the glocks» setter tonen for Ripp Flamez’ kjærlighetserklæring til drømmedama, og når han også følger opp med at det er helt greit at han får sminke på BAPE-genseren sin, så vet du at det er vår i Cleveland også. Hele mixtapen “Project Melodies” burde egentlig ha vært med på lista, og ja takk til mer piano og autotune utover våren!

Cymia – Move On ft. Kodie Shane & Saucy Longwe

Cymia får hjelp av kompisene Kodie Shane (verdens kuleste rapper) og Saucy Longwe (lol navn) til å overtale oss om at dere kanskje ikke trenger å gå hver deres vei allikevel. Og de er veldig overbevisende!!! Cymia er behagelig flytende og følsom, Kodie Shane er Kodie Shane, og Saucy gir låta den nødvendige bakkekontakten.

Ros – Right Now

Ros og von Haartman (produsenten, ikke den tyske filosofen :-p) har laget den deiligste vårlåten i 2017. Ros veksler skamløst fra svensk til engelsk som bare svensker kan, mens hun glir lett og lyst gjennom alle grunnene til at hun savner sin bae. Kombinert med den om mulig enda mer skamløse produksjonen og en del sukkerspinn, er dette en melodisk rnb-perle.

Kristoffer Jakobsen:

Kwamz & Flava – She’s on Fire

Det er koselig å ta med vann til noen som danser siden de kanskje er dehydrerte uten å merke det. Britiske Kwamz & Flava har røtter fra Ghana, og synger om en hypotetisk kvinne som trenger vann, noe jeg forvirret med vodka da jeg først hørte låta ( «wata» / «vodka» ). Uansett, man må gjerne bringe begge deler, for det kan være godt å variere litt for å gjøre kvelden enda bedre.

Ayo & Teo – Lit Right Now

Ild er temaet denne månenden, og uttrykket «lit» lever i beste velgående langt forbi Travis Scotts kompressorbefengte vokaler. Ayo & Teo er mer lit enn et barnehagekor, og det er litt den følelsen jeg får når jeg hører denne låta: At den er laget av noen med kapasitet til ubegrenset entusiasme, noe man gjerne finner hos barn i godt humør. Ayo & Teo deler også en lidenskap for Rolexer, og har like så godt laget en sang om det også.

The post Guide: Den beste rap- og rnb-musikken fra mars appeared first on NATT&DAG.

«Do they know I’m black?» spør Chris (Daniel Kaluuya) før han for første gang skal besøke foreldrene til sin hvite kjæreste Rose Armitage (Allison Williams). Hudfarge er ikke noe problem, beroliger Rose, foreldrene er jo liberale og elsker Obama. And off they go.

Vel hjemme hos den rike og høyt utdannede familien Armitage tar det ikke lang tid før Chris merker at det er noe som skurrer.

Familiens to tjenerne, som tilfeldigvis har mørk hud, sender Chris desperate blikk og undertrykte smil. Er det bare han som er gal – eller er det alle de andre? Etter at han hypnotiseres (!), begynner ting for alvor å spøke, og omsider avdekkes en mørk hemmelighet.

Manusforfatter og regissørdebutant Jordan Peele er mest kjent som den ene halvdelen i humorduoen Key & Peele, og har tidligere også skrevet komedien Keanu. I et New York Post-intervju forteller Peele at ideen til Get Out oppstod som reaksjon på at mange amerikanere begynte å kalle USA for post-racial etter at Barack Obama vant presidentvalget – som om rasismen forsvant med Obamas seier.

Peele hadde heller aldri sett raseproblematikk blitt tatt opp i en skrekkfilm, og tenkte «hvorfor ikke».

Les også: «Martin & Mikkelsen» treffer hardest når de tør å bevege seg mot ytterkanten

Det er ikke mangel på gode amerikanske filmer om rase og rasisme for tiden. Fences, O.J.: Made in America, 13th Amendment, I Am Not Your Negro og Loving ble alle nominert til forskjellige typer Oscarer i fjor.

Å diskutere tematikken gjennom skrekkfilmsjangeren er imidlertid et originalt og forfriskende utgangspunkt, og er Get Outs største styrke.

Peele kombinerer på vellykket vis observasjoner om hverdagsrasisme med skrekkfilmens karakteristiske ubehag.

I en selskapsscene der Chris åpenbart er elefanten i rommet, benytter gjestene enhver anledning til å snakke om hudfarge.

Mens en gjest uforbeholdent påpeker at Tiger Woods er den aller beste golfspilleren (blunk, blunk), påpeker en annen at svart hudfarge er i vinden for tida, en tredje spekulerer i hans «genetiske egenskaper» og en fjerde er er interessert i å få bekreftet ryktet om afrikanske peniser. Det hele topper seg når en av gjestene, foran hele selskapet, stiller Chris et seriøst spørsmål om hvorvidt han opplever det som en ulempe eller fordel å være afroamerikansk i «dagens moderne samfunn».

Get Out er ikke bare original, den er også ganske skummel. Filmen har godt gjennomførte og til tider groteske scener, overraskende jump scares og små forstyrrende grep som til sammen gir en nervepirrende og guffen opplevelse som sitter igjen en god stund etter at filmen er over.

Dessverre svikter filmen på andre områder.

Get Out utgir seg for å være en humoristisk skrekkthriller, men er ikke veldig morsom.  

Det skorter på gode satiriske poeng, noe som kunne gjort filmen mer hardtslående når den tar opp et så sensitivt og politisk tema som rasisme. I stedet serveres det billige one-linere og poenger som vi finner i en hvilken som helst streit amerikansk situasjonskomedie.

At det er akkurat humoren som svikter er ironisk ettersom det er sjangeren Peele kanskje bør mestre best.

Les også: «Kvinne, ukjent» er et gripende og høyaktuelt drama

«Get Out» er et nyskapende og forfriskende blikk på rase og rasisme i USA, og vil definitivt få deg til å skvette i kinosetet. Selv om latteren sitter langt inne, er den verdt å se nettopp på grunn av den beundringsverdige originaliteten og vellykkede skrekkscener.

Premiere 7 april.

The post «Get Out» er både nyskapende og skummel, men ikke spesielt morsom appeared first on NATT&DAG.

Det er ikke småtterier Chan-wook Park serverer når han returnerer til hjemlandet Sør-Korea med sin første spillefilm siden den engelskspråklige Stoker fra 2013.

Ordet overflødighetshorn er nok sjeldent mer treffende enn i beskrivelsen av Kammerpiken, for her bugner det nesten over av vakre tablåer, dampende erotikk og skruppelløse intriger.

Heng med nå: Handlingen foregår i det Japan-okkuperte Korea i 1930-årene. Ungjenta Sookee (Tae-ri Kim) blir ansatt som kammerpike for den foreldreløse rikmannsdatteren lady Hideko (Min-hee Kim). Hun bor sammen med sin onkel i et avsidesliggende herskapshus på landsbygda. Han forvalter familiearven, og har oppdratt niesen med jernhånd.

Det onkel og niese ikke vet er at Sookee sammen med en falsk greve (Jung-woo Ha) planlegger et komplott som skal føre til giftemål mellom greven og ladyen, før de senere skal sende den sårbare Hideko på institusjon og overta formuen selv.

Handlingen skrider i den første av tre deler frem i avmålt tempo. Her dveles det ved vakre gjenstander i huset, det veldige biblioteket og den velholdte hagen på eiendommen. Samtidig begynner konturene av et gryende kjærlighetsforhold mellom Sookee og Hideko å ta form, før det eskalerer i emosjoner og temmelig eksplisitt sex. For det må sies:

Det blir periodevis store mengder sex.

Regissør Park balanserer på en nærmest De Palmask knivsegg for at det hele kan gli over til å føles som estetisert kikking. Heldigvis vies karakterene respekt, og de to Kim-ene spiller begge ypperlig.

Les også: «Martin & Mikkelsen» treffer hardest når de tør å bevege seg mot ytterkanten

En av filmens største styrker er hvordan man som seer blir lurt til å tro at man vet hvem som lurer hvem. Uten å avsløre for mye er det et parti ved midten av filmen hvor det meste snus opp ned. Også de to hovedkarakterene viser at det bor betydelig mer i dem enn det som virker å være tilfellet når vi møter dem for første gang.

Kammerpiken viser igjen regissør Parks underliggende feminisme og hans sans for sterke kvinnelige protagonister på hevntokt. Likhetstrekkene til hans egen Lady Vengeance er tidvis veldig tydelige, men det er en betydelig mer stilsikker og moden regissør vi møter i Kammerpiken, og visuelt og stilmessig minner filmen betydelig mer om regissørens forrige film, Stoker.

Som i Lady Vengeance er mennene grusomme og jålete antagonister som ikke styres av annet enn maktsyke og forstyrret begjær.

Jung-woo Ha i rollen som den falske greven opptrer tidvis som en testosteronfylt Paradise Hotel-deltaker som tror han styrer spillet, for i det neste øyeblikket bli sendt på hue og ræva hjem på det første returflyet til Norge.

Filmen tikker inn på to timer og 24 minutter, men blir aldri kjedelig. Riktignok er det noen partier som hviler vel mye på at filmen ser så himla vakker ut og hvor karakterene er på nippet til å bli for karikerte, men for helheten spiller ikke dette noen stor rolle. Kammerpiken klarer jevnt over det mesterstykket å være en drivende god fortelling med slående fotoarbeid signert regissørens faste samarbeidspartner Chung-hoon Chung.

Med andre ord: En helt strålende film som nytes til det fulle i kinoens største sal.

«Kammerpiken» har premiere 7. april.

The post Chan-wook Park byr på lidenskap, plot-twister og store mengder sex i «Kammerpiken» appeared first on NATT&DAG.

Stian Barsnes-Simonsen, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Svaret er at han har trampet ut i den hengemyra som er kommunikasjon i det private næringsliv.

Sammen med sine kollegaer i produksjonsselskapet Nordic Screens står han bak satsningen som omtales med det foruroligende kjælenavnet «Næringslivets svar på SKAM».

Les også: Topp 10 verste meninger om og referanser til SKAM

NHO, Civita, Virke, Spekter, Finans Norge og Norges Rederiforbund forener nemlig sine slimete kapitalistiske krefter i det nye SoMe-stuntet/TV-serien Office-X, ifølge Kampanje.com.

Glem sesong 4 av den ekte SKAM:

I den nye satsningen skal fire unge voksne reise landet rundt og «utforske norsk næringsliv og fremtidens utfordringer», og ikke minst finne ut hva som er «de beste valgene man kan ta for seg selv og Norge fremover».

Publiseringen skal times til sånn rett før valget i høst.

Office-X høres dessverre urovekkende mye ut som et plagiat av SKAM sesong 4, der Sana sykler fra østkanten til vestkanten på en skranglete DBS-sykkel og stopper innom hos små- og mellomstore bedrifter på veien for å spørre om sånt det kan være litt vanskelig å snakke med voksne om: Forelskelse, vennskap, innovasjon, hvordan vi skal sikre velferden vår i årene som kommer og sånn.

Serien er heller ikke direkte ulik første sesong, der Eva forsøker å starte opp en bedrift som driver med droneutleie, men møter store utfordringer når prosjektet hennes ikke får støtte av Innovasjon Norge.

En jury bestående av Johan H. Andresen, Anita K. Traaseth, Eilert Hanoa og Kristin Skogen Lund skal sile ut de 4 mest fleksible, fremoverlente og omstillingsdyktige unge programledertalentene. Endelig utvelgelse tas etter gruppeintervju med statsminister Erna Solberg (!).

Les også: Fra 2004: Smil & Gift møter Erna Solberg

Vi får håpe dette ikke er samme jury som har valgt hvem som skal være med i den nyeste sesongen av den ekte SKAM.

Det er noe herlig politisk ukorrekt med beint fram propaganda i 2017, men denne regjeringen har aldri vært kjent for å eie skam. Helt til nå? :P

– I år er det valgår og det er viktig at en tar de unge på alvor og forsøker å kommuniserer komplisert og tungt innhold til de på en måte de forstår, sier Nordic Screens-sjef Nils Ketil Andresen til Kampanje.

Ungdom forstår som kjent kun ting som er satt til SKAM-universet. På skolen lærer de ingenting, til tross for at de møter opp hver dag som følge av Røe Isaksens autoritære fraværsgrense.

 Les også: Hva er det som gjør SKAM så sykt bra?

Strengt tatt er det ikke så rart at høyresiden føler at de må lage en ny versjon av SKAM for å tekkes unge velgere. Ungdom er jo veldig opptatt av SKAM, og synes det er meget kult når voksne også er det.

The post Stian Barsnes-Simonsen lager «SKAM for næringslivet» – seriøst appeared first on NATT&DAG.

Hver uke legger N&Ds musikkredaksjon til 10 nye låter i vår Best Akkurat Nå-liste på Spotify, og de 10 eldste forsvinner ut. Trykk på det lille kalendertegnet (desktop!) eller den lille trappa heeeelt øverst om du er på mobil, så kan du sortere det sånn at du får opp det vi har lagt inn sist først.

Under er litt om noen utvalgte utvalgte – flere i lista!

Snow Boyz – Billig Jeans
Snow Boyz har aldri på seg billig jeans. Michael Jacksons Billie Jeans … skjønner? Ikke akkurat tidenes ordspill, men ingen har gjort det før, så det skal de ha, Snow Boyza. Pluss: Linni <3

Store P – Forelsket i Meg Sjøl

Akkurat som alle andre rappere som elsker å rappe om hvor rå de er, er også Store P forelsket i seg selv. Men bare Store P gjør øvelsen om til selvhjelpsklisjéer: Du e så flink mann du får det til.  Denne funker kanskje også foran speilet før du skal på byen: Stemmene i hodene mitt sier: du stråler i kveld, baby

Les også: Guide: Den beste rap- og rnb-musikken fra mars

Angelo Reira – Kirikou

En ny uke, en ny bergens(t)rapper: Angelo Reira digger japansk anime og er, ifølge Mats Dawg, den trutheste uglen.

Sandra Kolstad feat. Miss Tati – Mango Corner

Vi vet ikke hva mango corner betyr, men vi vet at mango er den beste frukten, og at et samarbeid mellom Sandra Kolstad og fremadstormende Miss Tati funker BRA.

Se også: Er katten til Sigrid i slekt med John Arne Riise?

Victoria Monet – Ready

Man blir ikke r&b-stjerne hvis ingen begynner å kalle deg det, så derfor gjør vi det her og nå: Victoria Monet er en stjerne. Vi vet ikke om hun er i slekt med maleren Claude Monet, og vi vet ærlig talt ikke hvem av dem som i så fall burde være mest stolt.

Future Islands – Beauty of the Road
Future Islands er et band, men egentlig er det riktigere å si at det er en stemme, med noen andre folk som står i bakgrunnen og lager noen lyder. For en utrolig stemme det er, det der. Stemmen til Samuel T. Herring er altoppslukende, den er alt. Det er ingenting den ikke er.

Spillelista er presentert i samarbeid med ALI Kaffe

The post Spilleliste: Ikke gå glipp av denne ukas beste låter, ditt naut! appeared first on NATT&DAG.

Det er helg. For noen betyr det å kose seg med venner, for andre betyr det å henge med VERDENS BESTE JENTER <3! Ja, jeg hører dere sier der er verdens beste, men kan dere bevise det? TIDEN FOR PÅSTANDER ER FORBI! START QUIZEN!

The post Quiz: Er dere verdens beste jenter? appeared first on NATT&DAG.

Kyrre Bjørkås har vært i det norske musikk/kunst/teater-gamet lenge, sist med prosjektet New World Vulture, som såvidt vi har forstått også var et soloprosjekt, som nå har glidd over i det som nå bare heter «Kyrre Bjørkås», som sikkert er det Kyrre Bjørkås egentlig heter. Debutalbumet The Big Blot er rett rundt hjørnet, og slippes på Fysisk Format.

Les også: Katten til popsensasjonen Sigrid er i slekt med John Arne Riise?

Bestemor til venstre.

Men først en singel altså, «Bullets», til ære for det som virker som en legendarisk bestemor. Hun ble nemlig arrestert, siktet for dansing, i 1943. Boten lød på syttifem kroner.

– Så vidt jeg vet betalte hun aldri boten, og hun sluttet heller ikke å danse, for å si det forsiktig. Etter krigen traff hun nemlig en bonde fra Sandefjord som var så glad i å danse at han aldri forlot gården uten ekstra skjorte-skift i tilfelle det skulle dukke opp noe dansing han kunne bli svett av, sier Kyrre Bjørkås.

Som sin bestemor er han kriminelt glad i å danse.

– Jeg vil ikke arrestere noen for noe som helst, men jeg kunne godt tenke meg å gi meg selv 100 røde kort for hver gang jeg har dansa til et sånt skikkelig hårete saksofonbasert EDM-mareritt, som hele tiden dukker opp på de rareste steder og som bare får foten til å løpe helt løpsk for meg. Kan ikke komme på hva den heter. Den er overalt. Hele låta burde vært putta i kasjotten.

Kan det være denne?

Eller denne?

Eller denne??;P

Les også: Håkon Njøten er tilbake! Igjen!

The post Kyrre Bjørkås solodebuterer med låt dedikert til bestemoren som ble arrestert for dansing i 1943 appeared first on NATT&DAG.

En sint mann hopper ned fra en enorm bil og smeller igjen døra. En annen fyr klatrer ned fra passasjersiden og roper noe etter han, men den sinte mannen går med raske skritt over parkeringsplassen og ser ikke ut til å høre etter.

Han har flere ting å være sint for.

For eksempel: Den enorme bilen. Det er en nydelig 2005 Ford Excursion, hevet så høyt som man kan og satt oppå 24-tommers traktorhjul, så close du kommer en street legal monstertruck. Han kjøpte den for bare noen måneder siden og å kjøre den føles som å fly eller som å ri på hest gjennom byen som en gammel general. Han kaller den «The Beast».

«Faktisk kan man ikke engelsk i det hele tatt»

Men vi er åtte dager ut i november, det er blitt kaldere i lufta og i det siste har han hatt litt problemer med å få start på den om morgenen. Han har testet batteriet og sjekket starter relay og fuel filter og alt, men alt ser ut like it’s supposed to. Den sinte mannen kan alt om biler og motor, men can’t fucking figure out hva som er feil med den enorme bilen. Det er som om den ikke VIL starte.

Så har du kona hans, som for tre uker siden valgte the bad side av et ultimatum han ga henne i en krangel. Åtte dager senere hadde hun allerede funnet seg et nytt hus, signert leiekontrakt og tatt med seg sofaen, TV-en, spisestuemøblene og de to barna deres, en jente på to og et halvt og en nyfødt sønn. Ikke bare at alt skjedde sinnssykt fort, men hun hadde på død og liv flyttet all the way til Bartlett, på andre siden av Memphis, så nå må han gjøre en 45 minutter drive hver vei for å se barna.

Det er riktignok ingenting i forhold til de 16 timene og 1500 dollars det tar – best case – å fly til gamlelandet for å treffe familien, noe han måtte gjøre twice in the last year. Først for å besøke faren sin på sykehuset, så rett etter i begravelsen hans. After which han fant ut at han og søsknene var blitt screwed på arven og ikke får dritt før om mange år and by then er det probably all gone uansett.

Den sinte mannen har hatt et tøft år. Han har tusen ting å gjøre og 14 clients i dag og har ikke engang hatt fem minutter til å røyke en bowl.

Hvis ikke det var nok, har han nettopp sittet oppe der i trucken og fått en fucking speech av lillebroren sin, på økonomi, skatt, Syria, refugees, klima, crime, Black Lives Matter, human nature og definisjonen av ordet responsibility. Av lillebroren sin! Som har vært her for to uker og vet ikke dritt. Som tror han er smart, men vet ikke dritt om Memphis, om crime rates, om hvordan det er i USA nå. Som avbryter og avbryter og aldri shuts. the. fuck. up.

Den sinte mannen mumler noe i det han river opp bakdøra på en bygning og forsvinner inn, mens lillebroren hans blir stående med armene utslått i en påtatt diplomatisk gest.

Det er jeg som står der som en urimelig martyr. Den sinte mannen er broren min.

Les også: Maleriene til George W. Bush, bloody mary-katastrofen og jakten på det som er ekte

​Halvbroren min Adrian flyttet til USA med moren sin da han var 14, for 24 år siden. Han snakker en direkte imponerende blanding av norske ord, amerikanske fraser og engelsk syntaks, og er i stand til å bytte og tilpasse språklig byggekloss midt i en setning uten å stoppe opp, som perfekt Tetris.

Han kan også justere balansen mellom norsk og engelsk underveis i en samtale, nesten uten at man legger merke til det. Jo mer intens eller komplisert samtalen blir, jo mer lener han seg gradvis over mot engelsk, og plutselig sitter man og føler seg tåpelig hvis man fortsetter på norsk.

Dette blir fort problematisk i en krangel eller heftig diskusjon. Da blir man gjerne lokket helt over på engelsk, og oppdager at den flytende engelsken med den amerikanske aksenten man synes man behersker så godt, som flere ekte amerikanere har kommentert etter sent i samtalen å ha funnet ut at man ikke er innfødt, egentlig ikke flyter så godt som man trodde. (I Norge har vi amerikansk TV med subtitles, forklarer man med bisarr belevenhet som om man var programleder i verdens kjedeligste reiseprogram.)

Faktisk kan man ikke engelsk i det hele tatt, ikke som et språk utgjort av setninger utgjort av ord. Det man kan er et annet type språk utgjort av et begrenset utvalg ferdigpakkede fraser og uttrykk, som ikke uten videre lar seg bryte ned til brukbare bestanddeler. Man kan TV-engelsk.

Egentlig kan man bare si ting i den grad man har hørt noen formulere noe lignende før, og istedenfor å håndplukke egnede ord og improvisere rekkefølger som på norsk, spleiser man klønete sammen en vending man har hørt på Friends med en formulering man har stjålet fra en nylig thinkpiece. Konstruksjonene blir klossete og vulgære, man må ofre nyanser, høflighet og hele argumenter bare for å komme i havn med setninger. Man har tatt med Duplo til en Lego-fight.

Så jeg har nettopp sittet i den enorme bilen og vært urimelig med broren min, i et siste forsøk på å få ham til ikke å stemme på en fascist. Han fikk amerikansk statsborgerskap i 2015, det er valgdagen ved hans første valg, og jeg har grunn til å tro at han vurderer å stemme på Donald Trump.

Les også: Framtidig populærkultur inspirert av Trump-regimet (2017-2025)

Faktisk er dette grunnen til at jeg er der i det hele tatt. Ikke for å overtale ham om ikke å gjøre det, men for å skrive om at han er en sånn som kunne gjort det, har grunner til å gjøre det, vurderer å faktisk gjøre det. Planen var å tilbringe tiden fram mot valgdagen med familien hans, «for å se og beskrive hvordan disse historiske dagene fortoner seg for en ganske vanlig, splittet familie, og forsøke å forstå hvordan min egen bror, egentlig en helt vanlig norsk fyr, kan gjøre det uforståelige», som det sto i prosjektbeskrivelsen jeg sendte til Fritt Ord for å få dekket flybilletten.

Jeg så for meg å være en slags flue på veggen i hverdagen deres. Transkribere noen politiske diskusjoner mellom broren min og kona, som var hundre prosent Bernie. Kanskje få med noen søte scener med barna. Skildre det politiske gjennom det privates linse, eller noe sånt.

Jeg tenkte at det skulle være noe nyttig og menneskeliggjørende med et innblikk i hvordan livet gikk videre – med henting i barnehagen og laging av middag – mens verden sto stille.

Et par ting skjedde som gjorde at denne planen gikk i vasken. For det første: To dager før jeg landet i Memphis, ble broren min forlatt av kone og barn. Istedenfor å bevitne mekanismene i en ganske vanlig familie, fikk jeg se hvordan det fortonet seg å plutselig være alene.

Jeg kan i hvert fall gjette meg til det, for det ble aldri tid til å snakke ordentlig verken om det eller om den døde faren vår, vår eneste felles forelder, som ingen av oss hadde et helt enkelt forhold til. Programmet var tettpakket med aktiviteter. Vi gikk i jernvarehandler, kjørte gocart, skjøt med våpen, mekket på biler, mekket på motorsykler, gjorde utallige ærender og satt timer på timer på den splitter nye sofaen og spilte FIFA på en splitter ny (og enorm) TV. Med en sånn timeplan er det vel også til å forstå at det ikke ble noe særlig rom for å diskutere den prekære politiske situasjonen i landet.

Da FBI-direktør James Comey lagde skandale 11 dager før valget ved å informere om nye e-poster som kunne være relevante for den nedlagte etterforskningen av Hillary Clintons bruk av privat mailserver, var vi allerede godt ute i skogen i Mississippi for å kjøre motocross, bo i campingvogn og unngå å snakke om følelser.

Vi hadde forbigående uenigheter, for eksempel om Obamacare, trygd, Trump og Clinton, men gitt situasjonen og den nevnte språkbarrieren, presset jeg sjelden på etter det uslåelige argumentet om at jeg lever i et annet samfunn med en helt annen virkelighet.

Les også: Oscar-filmene er ni formuleringer av det samme spørsmålet: Hva er en amerikaner?

​Memphis ligner på Oslo i antall innbyggere. Men der Oslos beboere stort sett lever i fred og vanvittig velstand, deler omtrent samme antall mennesker i Memphis på cirka 170 dokumenterte, kriminelle gjenger, og de har slitt med å komme seg etter finanskrisen. I 2016 opplevde disse menneskene 228 drap, som var ny rekord. Flesteparten av dem i skyteepisoder, noe som forekommer i Memphis og de omkringliggende områdene hver eneste dag, ofte flere ganger om dagen.

Voldskriminaliteten er konsentrert i de fattigste strøkene, som stort sett bebos av byens svarte majoritet. Memphis er byen der Martin Luther King ble drept og et viktig historisk sentrum for både slavehandelen og fri, svart sørstatskultur. En by med en helt spesiell anspenthet rundt rase, den dag i dag.

Her, som i resten av landet, har Black Lives Matter-bevegelsen vært en omstridt og mye omtalt sak. Også i denne saken er broren min og jeg litt uenige.

Cirka en kilometer, og over noen togspor, fra den stort sett hvite forstadsgaten broren min bor i, starter nabolaget Orange Mound. Det ble bygget over en tidligere slaveplantasje og var det første boligområdet i sørstatene hvor det var tillatt for svarte å bo fritt. Det er også kjent som et av USAs verste områder for kriminalitet, og raget øverst i hele landet på drapsstatistikken på 90-tallet.

Broren min nevner stadig dette nabolaget, som om det utgjør en trussel i seg selv. Han har gang på gang vist meg hvilke svinger jeg ikke må finne på å kjøre, og hvor på soverommet hans, utilgjengelig for barna, jeg finner den lille kofferten med pistol og ammunisjon.

(Jeg lastet ned en lokal nyhetsapp da jeg var i Memphis, og får fortsatt pushvarsler om væpnede ran, voldtekter eller skytinger flere ganger om dagen, for eksempel mens jeg står på bussen eller er i butikken. Det siste pushvarselet jeg fikk kom for 42 minutter siden og åpner med ordene «Kidnap, rape and murder…». Noen ganger prøver jeg å late som om nyhetene er fra Oslo og kjenne etter hvordan det ville vært.)

«Da resultatet er uunngåelig blir jeg bevisst på meg selv som en fysisk tilstedeværelse i historien. Av ren forfengelighet går jeg over gata og kjøper en pakke sigg.»

Innimellom sier han også ting jeg skulle ønske at han ikke sa. Ikke direkte hatefulle ting, men ting som kunne trengt mer kontekst enn han bryr seg med å gi. En kveld er vi på bar med en av bestekompisene hans Terry, en svart tidligere historielærer som nå jobber i en klesbutikk for pengenes skyld. Terry er lidenskapelig opptatt av rasisme og strukturell vold, og poster woke videoer og memes på Facebook flere ganger om dagen, med kommentarer som «Indeed.» og «#facts». Men da jeg nevner Black Lives Matter virker ingen av dem veldig engasjerte i saken. Vi avbrytes av en UFC-kamp på storskjerm.

​Etter en annen diskusjon vi har, sender broren min meg en video av alt-right-ikonet Milo Yiannopoulos mens han er på jobb. Men da jeg tar det opp senere på dagen, virker det ikke som om han vet helt hvem det er. Først og fremst virker han ikke spesielt interessert.

Les også: «Tenk som en milliardær»: Donald Trumps guide til alt

Derfor er det sikkert ekstra urettferdig da jeg på valgdagen i den enorme bilen setter alle kluter til for å få ham til å velge status quo over kaos. Senere skal jeg forstå at motstanden han gir meg, som dytter meg over i et språklig landskap jeg ikke mestrer, som igjen gjør at jeg blir ufin og unødvendig insisterende, er mest for min skyld, for å underholde meg.

Om ettermiddagen drar vi til valglokalet, en barneskole-kantine som nesten er tom for folk. Registreringsmaskinene står på noen pulter i et hjørne og er koblet sammen med et rot av skjøteledninger og oransje nettverkskabler. En av maskinene fungerer ikke, og to valgfunksjonærer løfter den hit og dit og drar i forskjellige ledninger.

Bak en annen maskin sitter en annen funksjonær, en kvinne i 80- eller 90-årene, og sover. Broren min registreres, trykker på en knapp og får et klistremerke. Bak ham står det skrevet med lilla bokstaver: «Please be POLITE». Etterpå forteller han at han stemte på Hillary, men jeg vet ikke om det også bare er for min skyld.

På kvelden er det valgvake for Demokratene på en bar, men broren min har migrene og blir hjemme. Da resultatet er uunngåelig blir jeg bevisst på meg selv som en fysisk tilstedeværelse i historien. Av ren forfengelighet går jeg over gata og kjøper en pakke sigg.

Seierstalen ser jeg hjemme på den nye sofaen til broren min. Han har lagt seg, men våkner halvveis i talen til Trump for å gå på do. You’re fucked, sier jeg i det jeg håper er en megetsigende tone. Ja, svarer han, men jeg skjønner at han snakker om hodepinen.

The post Valget i USA: Hvordan disse historiske dagene fortonet seg appeared first on NATT&DAG.