«Min unnskyldning», av Erna Solberg (60 år).

Vi står midt i en pandemi. Vi sliter med å få kontroll på en sykdom som har stengt ned hele verdenssamfunnet, forårsaket over 2,5 millioner dødsfall verden over og gjort at alle må sette livet på vent.

LES OGSÅ: Søndag Summarum: Molde vs. verden, zoomers vs. millennials og hamburger-uro i Trondheim

Mitt parti så en mulighet til å score politiske poeng på denne vanvittige menneskelige tragedien, og vi tok den. Partiet var helt sikker på at dette var fornuftig, men så var det tydeligvis ikke det. Hvem kunne på forhånd skjønt at det var feil!? Ikke vi, i alle fall.

Nå som vi har brukt litt tid på å se hvor sinte alle ble, og at det hele tvert imot førte til at folk ble sure istedenfor glade, har jeg, etter å ha sett nøyaktig hvor sure dere ble, bestemt meg for å unnskylde. Alle kan gjøre feil og jeg mener alle fortjener ny sjanse, spesielt om man er medlem av Høyre. 

Alle må ofre noe i situasjonen vi er i nå, også jeg. Tror dere jeg synes det er gøy å måtte beklage for noe så dumt? Nei. Men jeg gjør det for Oslo! Og for at dere skal slutte å mase.

Jeg mener utspillet som setter by og land opp mot hverandre er unødvendige hvis de ikke fører til at vi får flere stemmer. Å bidra til utspill som skaper konflikt mellom ulike kommuners håndtering, er ikke en oppgave for SMK hvis det bare ender opp med å gå ut over meg og partiet mitt.

Hadde vi visst at dere ble så sinte bare fordi vi bare prøvde å få mer makt ved å splitte nordmenn mot hverandre under en pandemi, hadde vi selvsagt ikke gjort det! Jeg håper vi kan legge dette bak oss nå, og at dere kan være tydeligere på forhånd neste gang vi skal bruke en enorm global katastrofe som rammer de svakeste for å fremme våre personlige karrierer.

Jeg er et menneske som tilgir, så nå må dere tilgi oss!

Det er nemlig viktig at vi samler oss nå, og at partiet med landets leder ikke tråkker mer feil. Å vurdere hva som er usmakelig og hva som er lurt klarer vi i Høyre tydeligvis ikke å forstå selv, derfor må vi nordmenn jobbe sammen for å forhindre at det skjer igjen.

I alle fall til vi finner en mer effektiv måte å splitte dere på.

The post Sånn burde Erna unnskyldt seg for Molde-saken appeared first on NATT&DAG.

Det er såvidt blitt VÅR, og det merkes. Men ikke på musikken – den er like bra som før.

Du kan lese om låtene under, og høre på dem i spillelista (som du også kan/bør/må følge):

Coral – dissapear i feel

Etter en stund på Soundcloud ble den svenske låtskriveren Miranda Coral Engholm signert på et ordentlig label, og begynte å legge ut soveromsmusikken sin på surface web – en del mer tungsindig og sørstatsgotisk enn sine kollegaer. I alle fall denne låta, da noe av hennes tidligere musikk har vært mer av det puslete, primitive Fleet Foxes-slaget. Uansett er hun flinkere til å synge enn de fleste i sjangeren, som ofte gjemmer seg bak stønning og unaturlige aksenter (vi holder hvertfall ikke ut lenge i Tiktok-barn-spillelista til Spotify, «Lorem»). Debutalbumet kommer om en uke!

Center Of The Universe – Bassoon is now

For deg som liker den mangeårige og mangefasetterte multiinstrumentalisten Jørgen Skjulstad best med rare, mikrotonale instrumenter fra det fjerne østen, er den nye Interabangerz-EPen definitivt noe å sjekke ut.

SE OGSÅ: Videopremiere: Ringo fra Høssing Kommune begynner å se piksler overalt

Lax22, Norsk SP-Forum – Hello, mellow fellow

Mine beats to relax/study to er NORSKE! Og de er laget av en gruppe SP-sampler-entusiaster som for eksempel Fredfades, Kristoffer Eikrem og Kim Dürbeck! Enig?

Synne Sanden, Øyvind Blikstad – Swallowed

Her synes vi kunstpop-vokalist Synne Sanden er på vei mot noe spesielt, til tross for hvor uhåndgripelig EPen Swallowed kan fremstå ved første lytt. Sammen med Øyvind Blikstad bruker de filmmusikk-troper på uventede måter, der svulmende strykere og metallisk slagverk ikke nødvendigvis pompøst fremhever vokalen, men isteden har en tendens til å jobbe mot den. Nesten som hun improviserer over en kaotisk remix av forskjellige Hans Zimmer-soundtracks.

LES OGSÅ: Søndag Summarum: Molde vs. verden, zoomers vs. millennials og hamburger-uro i Trondheim

The post SJOKK: Denne musikken er Best Akkurat Nå appeared first on NATT&DAG.

Her er ukas viktigste og riktigste saker fra landet i verden der pressefriheten står sterkest.

Litt frysninger?

Ukas Woke

Skjermdump: Instagram

*river av ett og ett kronblad på blomst*

Woke … ikke woke …. woke …. ikke woke … woke … IKKE WOKE!

For noen år siden sa Sylvi Listhaug at her i Norge, så spiser vi svin og drikker alkohol.

Det hun glemte å si, var at nevnte svin helst skal være bestilt fra en restaurant innenfor en 10 kilometers radius, og at den skal være tilsyklet gjennom både dårlige værforhold (veldig norsk) og arbeidsforhold (litt unorsk?). For er det én ting nordmenn elsker er det å få lunken middag servert på døra i stedet for å lage den sjøl.

Men hva med det er det vi liker? Er det selve maten? Det kan det ikke være. Både burger og bibimbap holder seg dårlig gjennom en sykkeltur. Smakene glir liksom over i hverandre og ender opp i ingenting. Temperaturen synker farlig nært ned mot rester-på-benken-nivå. Nei, det må være noe annet.

Kan det være følelsen av å få mat servert av slaver?

Kan det?

Uansett: her i Norge spiser vi ikke bare svin og drikker alkohol. Vi laster ned mat-apper, sveiper oss frem til en passe billig ting servert i wrap eller i «bowl» og vi bestiller. Og vi gir faen i arbeidsvilkår (selv om vi i fjor, da Foodora-syklistene streiket, ved et par anledninger viste tommel opp da vi trasket over Youngstorget, om enn kanskje mer beruset av egen sjeldne livsgnist enn av kamplyst og streikevilje).

For å bøte på den dårlige selvtilliten liker vi å wokescolde selskaper. Kort sagt SKJELLER vi dem ut hvis de gjør noe som ikke er ett hundre prosent det vi synes de bør gjøre i en viss situasjon. I anledning kvinnedagen bød det seg forutsigbart nok en mulighet: Foodora annonserte at de ville øke prisen på mat fra restauranter drevet av kvinner, tilsvarende lønnsforskjellen mellom kvinner og menn i samfunnet.

ØKE PRISEN PÅ MAT LAGET AV KVINNER?????

Mange reagerte på Foodoras kampanje. Var det ikke rart å SKRU OPP prisen på restauranter drevet av kvinner? Økt pris betyr vanligvis lavere etterspørsel. Vil Foodora kvinne-restaurantene vondt, kanskje? HATER de kvinner?

Andre klødde seg i hodet, og tenkte at kanskje hadde vært like greit om Foodora verken skrudde prisen opp eller ned. Ja, rett og slett holdt seg unna kvinnedagen, og holdt seg til det de kan best: tilfredsstille nordmenns bare såvidt undertrykte behov for å utøve dominans.

Men det gikk bra til slutt:

Hei Julie! Takk for engasjementet! :) De ekstra 6,3 % går uavkortet til restauranten, samt at vi dekker leveringen for de aktuelle restaurantene som erfaringsmessig bidrar til økt salg. Initiativet er gjort i samarbeid med restaurantene. Mvh Sofie

— foodora Norge (@foodora_no) March 8, 2021

TV-debatt med Fredrik Solvang kl 21:20 … avverget!

Ukas kampsak

Skjermdump: Midtnorskdebatt.no

Yeah!

LES OGSÅ: Vi trillet terning på alt i terningkast-debatten om Tix

Ukas kvinnedag

Kollasje: NRK.no

Kvinner   KAN og   kvinner VIL

Ukas seksualisering av toppturer

Skjermdump: Tv2

Sikkert!

Ukas litteratur 1

Skjermdump: Klassekampen

De eneste som har det verre enn kvinnelige restauranteiere og rosakledde Foodora-syklister her til lands er kulturkritikerne. I forrige uke publiserte Klassekampen en lekket mail utsendt av Dagbladets kulturredaksjon til bokanmelderne. Anmelderne skal få bedre betalt, men til gjengjeld må de selv løfte den tynne, sigarettholdende hånden sin til værs og foreslå hva de skal anmelde. Årets verste stemme-vinner Dagbladet ønsker at anmelderiet skal bli mer lest, og derfor bør bøkene de anmelder enten være oppsiktsvekkende gode, oppsiktsvekkende dårlige, eller bare oppsiktsvekkende.

Det svekker hele kritikkens vesen – mener noen. Heidi Bale Amundsen, styreleder i Norsk kritikerlag, uttaler til Klassekampen at dette er «… en vending fra en analytisk og vurderende kritikk mot en mer konsumrettet kritikk». Dagbladets anmelder Cathrine Krøger er uenig. Men det stopper ikke der: ut i fra det vi har klart å skrape frem fra bak betalingsmurene foregår det en opphetet debatt om kritikkens plass i dagens sosiale medier-pregede samfunn – på private sider på sosiale medier.

Hmfp.

Dessverre er vi ikke venn med Vagant-redaktør Audun Lindholm på Facebook, så vi har ikke fått med oss nøyaktig når litteraturkritikken skal avgå ved døden.

Ukas litteratur 2

Skjermdump: Blabla.no

Sa noen kritikkens død? Å nei, da! Den brede samtalen om kunst og kultur, den lever i beste velgående. Forrige uke ble litteraturkritiker Frode Helmich Pedersen tildelt prisen for årets litteraturkritiker som utdeles av norsk kritikerlag. I begrunnelsen står det å lese at Helmich Pedersen «bidreg (…) til å flytte det litterære feltet framover». Hovedinspirasjonen er et tysk «fjernsynsprogram» fra 90-tallet. Litt artig? :)

Men det er sikkert bra det, hvem er vi til å dømme. Vi følger da ikke med. Vi får vår dose kontinental intellektualisme ved å følge Aslak Nores instafeed, og sier oss fornøyd med det.

LES OGSÅ: Sånn burde Erna unnskyldt seg for Molde-saken

The post Søndag summarum: Kvinner kan og kvinner vil! Foodora, Carina Dahl og litteraturkritikkens død appeared first on NATT&DAG.

I likhet med landets fri impro-støydronning, Maja Ratkje, hevder dragongirl – mindre kjent som Nikoline Ursin Erichsen – at musikken hennes ikke handler så mye om død og fordervelse som de lysere sidene av tilværelsen. Selv om det kan bli oppfattet motsatt av enkelte lyttere.

– Jeg synes det er morsomt at musikken min ofte blir beskrevet som skummel eller dystopisk. Selv om den kanskje gjenspeiler fascinasjonen min for spekulativ horror mener jeg at den også inneholder eufori, feminin kraft og humor.

God lyd er det uansett hvor skummel du synes den er. Her følger det også med aggressive visuals som Samuel Feste Midteide står bak. Erichsen pleier som regel å gjøre sånne ting selv, men hun ville benytte muligheten til å samarbeide med folk hun synes er flinke. Midteide tok kontakt og fikk fullt ansvar for videoen.

– Vi hadde noen samtaler rundt det, men han står for det hele.

Videoen til «beefs, bad blood and burning vendettas» ser du nederst i saken!

Hva er du mest inspirert av om dagen?
– Det siste året vil jeg si mine største inspirasjonskilder har vært Mark Fisher og Cardi B:)

LES OGSÅ: Søndag summarum: Kvinner kan og kvinner vil! Foodora, Carina Dahl og litteraturkritikkens død

Hva er planen fremover?
– Noen scenekunst-prosjekter, og fortsette å utforske, dekonstruere og rekonstruere de ideene som jeg begynte å jobbe med på Tripomatic Fantasies. Så jeg vet ikke helt ennå. Det blir spennende å se!

Ja! Tripomatic Fantasies er altså EPen som kommer 16. april. Hva kan vi forvente oss?
– Once More, With Feeling ble beskrevet som musikk som er «bare nesten dansbar», og det gjelder nok for den neste EPen også. Jeg jobbet mye med å ta klassiske klubbmusikk-elementer og sette dem i en annen kontekst. Jeg hentet en del inspirasjon fra fantasy-spill og -litteratur, og ønsket å lage noe som forhåpentligvis inspirerer til nye fantasier – som kanskje kan manifesteres i nye virkeligheter.

Har du noe annen musikk som er spesielt oppsiktsvekkende og bra om dagen? Noen anbefalinger?
– Jeg oppdager stort sett ny musikk når jeg er ute på klubb, så jeg har ikke hørt så mye klubbmusikk i det siste. Men jeg hører det nye albumet til Smerz på repeat, også har jeg har også hørt en del på Moor Mother, Ingrate, Baby Blue og CNIDARIEL i det siste.

LES OGSÅ: Denne musikken er Best Akkurat Nå

The post VIDEOPREMIERE: dragongirl med eufori, feminin kraft og humor appeared first on NATT&DAG.

Se opp, se ned, se på spillelista vi har laget til dere.

Hør de fine låtene fra uka som gikk, les om dem under, og ikke minst: følg lista:

Hikaru Utada, A. G. Cook – One Last Kiss

Verdens største j-pop-artist lager låt til verdens største anime-franchise. Den aller siste filmen i Neon Genesis Evangelions Rebuild-serie hadde premiere på mandag, til rekordsettende Imax-besøkstall. Vi har hørt den er bra (ingen i redaksjonen har sett noe fra Rebuild-serien (ennå)), men kan i det minste slå fast at dette samarbeidet med A. G. Cook er solid. Og kanskje skjebnebestemt? Musikkvideoen, filmet på egenhånd som en vlog, er dessuten regissert og klippet av NGE-skaperen selv, Hideaki Anno. Her er det med andre ord mange mestere i miksen.

Steamdome – Devil Worm

Ola Kvernbergs kraftjazzorkester Steamdome var en av de store hendelsene i den norske jazzrock-scenen for et par år siden, og toppet seg med en sterk opptreden på en av de store scenene på Øyafestivalen. Nå virker det som folk er klare for toern, i alle fall fiolinist og bandleder Kvernberg, for den første singelen er sluppet. Mist deg selv i den nydelige jammen – føl, hvis du husker hvordan man gjør det –, så glemmer du fort den varer i hele 14 minutter.

LES OGSÅ: Søndag summarum: Kvinner kan og kvinner vil! Foodora, Carina Dahl og litteraturkritikkens død

Paria – cup of tea

Det begynner å bli en stund siden vi har hørt fra Paria, spesielt hvis du ikke så Hjem Til Jul og hørte henne på soundtracket. Men et gledelig gjenhør har det blitt. Det låter liksom aldri tilgjort eller flatt av Paria, selv om hun holder seg godt innenfor pop-rammene.

MRD – Rebel Yell

Noen ganger kan coverlåter være preget av et overraskende kreativitetsoverskudd. Kanskje fordi de noen ganger har blitt perfeksjonert i hodene til artisten, der låta kan ha blitt spilt og jammet over i årevis. MRDs «Rebel Yell» låter nesten mer 80-talls enn Billy Idols originale. Som skal litt til!

SE OGSÅ: VIDEOPREMIERE: dragongirl med eufori, feminin kraft og humor

The post God helg, her er musikken som er Best Akkurat Nå appeared first on NATT&DAG.

Mars er måneden man en dag spør seg om det ikke er vår i lufta, og så våkner opp dagen etter til en verden som igjen er hvit og snødekt.

Huskeregel: Det er ikke vår i lufta før det er vår på bakken (blomster).

Men! Det kan godt være vår i norsk offentlighet uten at det er Vår På Bakken.

For offentligheten er vår i lufta nok, i alle fall etter forrige ukes mediale eskapader å dømme.

La oss starte med noe hyggelig:

Ukas feminisme

Skjermdump: NRK.no

Innspillingen av den nye Tre nøtter til Askepott-filmen med Astrid S i hovedrollen er i gang. Forrige uke kom de første promobildene, og for å gi litt mer kjøtt på beinet til reklamesaken ga Astrid S i tillegg noen sitater om hvorfor Askepott er et forbilde:

Skjermdump: NRK.no

Dyrenes venn og rir fort

Ukas Haaland

Skjermdump: DB.no

Kombinasjonen norsk idrettsnasjonalisme og Dagbladet.no sine skruppelløse vinklinger er …. helt herlig.

Dette er saken: en 72 år gammel sportsfotograf som har pleid å ta bilder på FC Bayern München sine hjemmekamper døde forrige uke.

Før i tiden var det ikke regnet som nyhetsverdig at tyske ikke-kjendiser i 70-åra dør. Men nå er det andre tider.  Erling Braut Haaland spiller i Tyskland nå. Og han skårer mål.

Mange mål.

Dunk. Dunk. Dunk.

Smækk, punktum, finale.

Verdens beste spiss heter Erling Braut Haaland.

Og han er norsk.

Absolutt alt som skjer i Tyskland nå, kan på en eller annen måte kobles til Erling Braut Haaland. 

Vi ser for oss overskriftene for neste uke:

Holdt tale etter Haaland-skåring (Bilde av Angela Merkel).

Prøver å få kontroll på boligprisene – så dukker Haaland opp (handler om leieprisene i Berlin). 

Ble corona-vaksinert etter Haaland-heading.

LES OGSÅ: KOMMENTAR: Erling Braut Haaland er norsk og scorer mye mål

Ukas face reveal

Visste du at Sokrates, mannen bak slagere som: vestlig filosofi og ex.phil-pensumet første uka på universitetet så ut som en IT-kommunist som prøver å pushe Linux og Ubuntu på deg?

Vel, det gjorde ham, i alle fall skal vi tro kontoen @historiabook på Twitter, som lager 3D-modeller av historiske personligheter med utgangspunkt i byster, bilder og statuer.

It’s a work I did for the Greek philosopher Socrates. pic.twitter.com/MP2yDnIqM4

— Oktem (@historiabook) March 13, 2021

Det er fascinerende greier.

Nyhetsreporter-temme: Men ikke alle var like fornøyde.

Twitter-kontoen Mosul Eye rapporterer fra Mosul i Irak. Byen har vært igjennom en del i det siste: fra 2014 til 2017 var byen okkupert av IS, for eksempel.

De reagerte slik:

Skjermdump: Twitter

Ikke vet vi om det er noe religiøst bak dette ønsket om å ikke se trynet til Sokrates. Men etter å ha sett ham er det vanskelig å være uenig.

Ukas konsument

Skjermdump: NRK.no

Er 5 kroner per kleskjøp tilstrekkelig for å kompensere for klimagassutslipp, spør NRK i en lang artikkel.

Svaret på det er nei, fem kroner kompenserer ikke for utslippene.

Men hva skal man gjøre da, da?

Slutte å gå inn på nettsider som selger klær når man kjeder seg:

Skjermdump: NRK.no

Leveregel!

Ukas Sparta 1

Skjermdump: NRK.no

Norge er det nye Sparta. Her på bjerget forakter vi svakhet. Å være sterk er en dyd, å være svak er en skam. Her i det nye Sparta dyrker vi konkurranse. Vi masseproduserer både vinnere og tapere. Noen ganger gir det seg utslag i medaljefordelingen i vinter-OL, andre ganger i blekk i form av tattoveringer på de glinsende, gjennomtrente kroppene våre.

NEVER GIVE UP, kan det for eksempel stå.

Og det er akkurat det det gjør, et eller annet sted på kroppen til Iselin Brogeland (30). Hun er deltager i NRK-programmet Norges tøffeste, der en gjeng med fitness-folk (osv.) skal konkurrere om å holde en tung ting lengst mulig, svømme i kaldt vann med klær på (etc.).

Funkygine er programleder.

Sparta-kulturen gir seg som nevnt også utslag i den gjennomgripende forakten for svakhet i samfunnet. Mer om det her:

Ukas Erna-smil

Hva faen er det her?

Let them eat cake. pic.twitter.com/YguB9mqvZl

— Vybjørn (@Vebjorn96) March 13, 2021

I et intervju med NRK forrige uke gjorde Erna Solberg noe helt uventet: hun viste manglende medfølelse og respekt for de fattige i samfunnet!

Det er en gruppe som har vokst siden koronaen, og NRKs journalist spurte henne om hva hun tenker om de som har fått mindre å rutte med det siste året – mens andre har blitt mye rikere.

Skjermdump: NRK.no/via @lilletinget

De fattige, var ikke de fattige før òg? Det er jo derfor de er liksom «dem fattige»! ^___^ Hihi #stemhøyre #vitrorpånorge

Ukas chad / Ukas Sparta 2

I kjølvannet av en først raskt voksende, så nesten like raskt imploderende anonym og hyperaktiv Insta-konto, har det brutt løs en debatt om læringsmiljøet ved Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (Aho). Arbeidsmengden er for stor, oppfølgingen er dårlig, og det har bredt seg en kultur ved skolen der arbeidet og studiet går foran alt, også psykisk helse, sier anonyme innsendere.

Men det er selvsagt en ung sterk mann som er uenig i det! :-D

Skjermdump: Subjekt.no

FUCK DE SVAKE!!!!!!

Ukas sponset innlegg

Skjermdump: Facebook

Først eiendomskjøp til 60 mill. og så sponset innhold på Facebook! Det går bra med Islam Net om dagen, uten at vi skal legge oss bort i hvor pengene deres kommer fra.

Til Filter Nyheter uttalte han som solgte eiendommen følgende:

– Jeg står religiøst «på den andre siden» og gikk veldig i tenkeboksen. Men jeg har aldri hatt så mange trossamtaler med noe annet menneske gjennom en handel som jeg har hatt med Fahad, sier eiendomsutvikleren.

Ukas time is a flat circle

Skjermdump: NTB.no

Hva er det Matthew McConaughey sier i True Detective igjen: Time is a flat circle.

«Everything we have done or will do we will do over and over and over again—forever.»

Ukas guttastemning

Den norske fotballsesongen er utsatt med en måned på grunn av smittesituasjonen, men det betyr ikke at det går stille og rolig for seg i Kongeriket Fotball-Norge. De siste ukene har det rast en debatt om VM i Qatar i november og desember neste år bør boikottes.

Omtrent da det verste støvet hadde lagt seg etter Gjert Moldestad, Nils Fisketjønn og de andre fotballgutta, publiserte Filter Nyheter en sak om høyreekstremisme blant Vålerenga-supportere. Blant informasjonen de har publisert er et bilde av en mann som publiserer med et solkors-flagg (og med knokejern på hånda :D.

Skjermdump: Filternyheter.no

Men mannen er selvsagt verken nazist eller rasist, selv om han både har kalt utenlandske Vålerenga-spillere «sotrør» på Twitter og poserer med nazi-symboler.

Skjermdump: Filternyheter.no

Med andre ord: Ingen grunn til bekymring – gutta jazzer bare litt!

Ukas desp

Skjermdump: Aftenposten.no

HELSESISTA!!!

Ukas bibliografi

Skjermdump: Flammeforlag.no

Vi trodde egentlig at vi var over den der ironiske latterliggjøringen av inderlig poesi, som var særdeles gangbar oslohipster-valuta i gamle dager. Det er vi ikke.

Selv om en ikke tenker så mye på det: Flamme Forlag finnes ennå.

Og de holder ennå på med Flamme Forlag-shit. Dette er titlene på utgivelsene til den bergensbaserte poeten Fredrik Hagen (f. 1991).

Jeg kom plutselig til å slutte å tenke på deg hahahahahahhaha hva faen

og: Alt er barndom.

Jeeheee-eeesus christ.

HOLD PUSTEN HEMMELIG!!!!!!

Fredrik Hagen!!!! Du har gjort det! Du har brukt opp alle titlene!!! Nå er det bare å legge ned norsk samtidspoesi.

Snakkes, snakkes aldri igjen (poesi, 2021)

LES OGSÅ: Her er ukas beste musikk

The post Søndag Summarum: Erna Solbergs smil, Astrid S, Haaland-død, Norges tøffeste, Sokrates face reveal ++++++ appeared first on NATT&DAG.

Man kan si mye om Michel Houellebecq og litteraturen hans. Og det er kanskje derfor han i over tjue år har klart å opprettholde sin posisjon som litterær sensasjon: alle har noe de skulle sagt. 

Det er ikke så rart. Franskmannen har en egen evne til å stadig bryte seg inn i sentrum av den offentlige diskursens mosh-pit. Han bryr seg lite om hvordan han fremstår og hva han sier. Selv om han ofte møter motstand etter å ha kommet med skandaløse uttalelser, som da han havnet i retten etter å ha uttalt at «islam er den dummeste religionen», nekter han å moderere seg.

Litteraturen han skriver er også i seg selv kompromissløs i sitt ønske om å provosere. Han har selv sagt at han i skriveprosessen overbeviser seg selv om at han på tidspunktet boka blir utgitt nok vil være død, og gjør på den måten seg immun mot selvsensur. Man må kanskje støtte seg på slike mentale teknikker når man i dag skriver bøker hvor gjennomgangstemaer er islamkritikk, brutale obskøniteter og konstante påminnelser om at at kvinner er best når de har døgnåpen tilgang på alle kroppsåpninger.

På mystisk vis har Houellebecq klart å forene by og land, ung og gammel, høykultur og lavkultur, høyre og venstre. Alle samler seg rundt sider på sider om triste menn, pikk og fitte. Hans nyeste bok, Serotonin, ble igjen kritikerrost på tross av sine kontroverser, og igjen jublet litteraturavdelingen i Morgenbladet over tilgangen til rykende ferske hot-takes. Hva er det som gjør Houellebecq så potent? Nå har Serotonin fulgt etter Kartet og Terrenget ved å gjøre seg tilgjengelig på Storytel, og vi har bedt et par høytstående folk i litteraturbransjen til å gjøre noe de kan bedre enn de fleste: mene noe om Houellebecq. 

Christian Refsum er tidligere rockemusiker, nå professor i litteraturvitenskap og forfatter innen skjønnliteratur, lyrikk og sakprosa – og har i løpet av karrieren brukt mye av tiden sin på å lese og analysere Houellebecq. Vigdis Hjorth har i likhet med Houellebecq erfart at det å skrive god og uredd samtidslitteratur betyr at man må tåle å gå inn i gapet av offentlig debatt og kritikk. Heldigvis innebærer det også jubel. Arv og Miljø ble i danske Berlingske kåret til en av årtusenets beste bøker, og hun er nylig nominert for Nordisk Råds litteraturpris for Er mor død. 

Christian Refsum. Foto: Sigurd Fandango

Houellebecq lager mye oppstyr, men er han egentlig flink? Hva synes du om bøkene hans?
Refsum: – Houellebecq har blitt beskyldt for å skrive dårlig fordi han i flere av bøkene skriver en prosa som blir oppfattet som flat og ukunstlet. Men mange av de største forfatterne i det 20. århundret har fornyet litteraturen ved å skrive «dårlig» eller «lite litterært». Camus og Celine er to lysende eksempler. Jeg vil ikke sette Houellebecq i samme kategori, men også han er en språkkunstner i måten han motstår litterær sjargong («god smak» på tomgang) på. Mange av kritikerne har ikke skjønt hvordan han leker med språk, klisjeer og tankemønstre.

– Houellebecq utga flere diktsamlinger før han begynte å skrive prosa. Det språklige overskuddet er veldig viktig også i romanene, selv om det ikke alltid er like tydelig. Kunst handler selvsagt aldri om å være «flink», og Houellebecq vet dette bedre enn noen. Jeg mener at han er en av vår tids største forfattere. Han finner gang på gang frem til kulturens ømmeste punkter, med en unik refleksjonsevne og integritet.

Hjorth: – Jeg digger ham og bøkene! Han skriver godt, skarpt, morsomt og tankevekkende. Det er universene han skaper jeg liker. At han tar for seg emner man i utgangspunktet tenker at er ikke-litterære. Når det er sagt synes veldig godt om diktene hans. Og i essayet I nærvær av Schopenhauer (Solum Bokvenner) kan jeg lese hva han tenker om hvilken holdning til livet og tilværelsen mennesket burde etterstrebe. Her møter vi en tenksom alvorsmann. 

Blir det ikke kjedelig å gang på gang måtte lese seg igjennom livsskildringen til enda en livstrøtt, porno-fiksert hvit mann?
R: – Jeg synes Houellebecq ofte er veldig morsom – gjerne parallelt med at temaet er nitrist. Han har også skjønt at sex og porno er et språk som tematiserer alle mulige menneskelige tilbøyeligheter. Sex er ikke bare sex. Han viser at det er et virtuelt fenomen som kan krystallisere hele personligheten, og som også sier mye om det samfunnet det speiler. Og porno er ikke et marginalt fenomen. Det er pornoen som har drevet frem utviklingen av internettet. Tatt i betraktning hvor omfattende fenomenet er, er det på ingen måte overrepresentert i litteraturen. Når det er sagt, handler bøkene også om alt mulig annet.

– For å komme tilbake til spørsmålet ditt: Blir det ikke kjedelig å gang på gang måtte lese seg igjennom livsskildringene til enda en aseksuell norsk kvinne eller mann som «sliter» med å forsone seg med far eller mor?  

H: – Når han skriver om sex og kjærlighet er han minst interessant for meg. Det er når han behandler samfunnsspørsmål jeg blir hekta. Men det er klart, porno- og sex-industrien er en stor industri særlig i vestlige land – og industrier som preger den vestlige befolknings tenkemåte. Så at det er med er ikke uventet. For å si det på en annen måte: Den trettheten jeg kan kjenne på når han skriver om sex/porno speiler bare den trettheten jeg allerede kjenner dypt i meg selv etter å ha bladd gjennom en del aviser på nett, iberegnet annonsene og de liksom-gode-vil-godt-samlivsspaltene som egentlig handler om sex de også. Han er bare mer befriende direkte!

Det kan ofte fremstå som Michel Houellebecq er påtatt provoserende for å selge bøker. Hvordan bedømmer du motivasjonen bak provokasjonene?
R: – Det er mulig at han er påtatt provoserende. Det er også mulig at han rett og slett prøver å skrive om ting mange tenker, men ikke sier. Houellebecq forholder seg veldig eksplisitt til både rock og samtidskunst. Der er provokasjonen en kjent strategi. Men det er også viktig å komme med noe som ikke alle andre har kommet med før. Provokasjonen er bare en overfladisk effekt. Det er mye viktigere at han gang på gang demonstrerer litteraturens vesentlige rolle, en systematisk, sammenhengende verbalisering av et alternativt perspektiv på verden.

– Da han utga Plattform (som jeg har skrevet en analyse av i Kjærlighet som religion) var sexturisme til Thailand et svært utbredt og velkjent fenomen. Men de som reiser på sexferie, skriver ikke bøker eller reisebrev i Le monde. Houellebecq satt seg ned og beskrev hvordan en fransk byråkrat på sexferie i Thailand kunne tenkes å oppleve verden, og hva hans opplevelser og refleksjoner kunne fortelle, ikke bare om en denne personen, men om Frankrike og om rammebetingelsene for kjærlighet i en moderne, globalisert verden. Denne og andre av Houellebecqs tidlige bøker målbærer en sterk kritikk av hvordan vestlig narsissisme og begjær undergraver fellesskap og kjærlighet, alle er konkurrenter og ute etter å mele sin egen kake.

– Utvidelsen av kampsonen handler om at det ikke bare utspilles en kamp mellom de sosiale klassene, men også en kamp om å oppnå anerkjennelse og emosjonell og seksuell nærhet. Jeg mener at kjærlighet er det sentrale temaet i forfatterskapet. Analysen av hvordan mennesket både lengter etter kjærlighet og saboterer kjærlighetsevnen rekker mye lenger enn provokasjonene.

H:  – Jeg tror ikke han provoserer for å selge bøker. Jeg tror han inntatt provokatørens rolle for å bli fri i sin væren på samfunnsscenen. Mange andre intellektuelle er nå så redde for å si noe galt, bli fordømt eller få munnkurv. Når han inntar provokatørens rolle er folk forberedt på det meste eller verste, og tolerer det derfor i større grad. De tar heller ikke de ulike utsagn for pålydende. Det kan minne litt om gjøglerne i de gamle hoffene – de eneste som kunne gjøre narr av kongen. 

Vigdis Hjorth. Foto: Sara Angelica Spelling/Cappelen Damm

Houellebecq har fått kritikk for å i bøkene sine blant annet normalisere en pervers pornokultur og nøre opp under islamfrykt. Skriver han umoralsk litteratur?
R: – At han skal normalisere en pervers pornokultur er en absurd påstand. Bøkene er snarere en kritikk av pornografien, men ikke på en måte som fordømmer enkeltmennesket. I bok etter bok kritiserer han tendensen til at frigjøring og dyrking av det seksuelle kan føre til overskridelser, overgrep og perversjon. Hans første bøker er åpenbart en kritikk av 60-tallets frigjøringsprosjekt.

– Spørsmålet om islam er mer problematisk. Det er ingen tvil om at han er ekstremt polariserende. Jeg forstår godt at mange ikke kan fordra ham. Både for måten han skriver om overgrep og hvordan han skriver om religion på. Han blir også beskyldt for å være kvinnefiendtlig fordi kvinner har en tendens til å bli fremstilt som promiskuøse, hurper eller helgener. Det kan så være, men ser man på hvordan mennene blir skildret, kommer de ikke noe bedre fra det. Mitt inntrykk er at Houellebecq slår i alle retninger. Hans metode er at han leter frem dårskapen, og som i den naturalistiske litterære tradisjonen viser han hvordan mennesket styres av begjær, griskhet, egoisme og drifter. Det er ikke vakkert, men det er en litterær fest. Jeg vil gå langt i å forsvare litteraturens rett til å gjøre dette.

H: – Finnes det umoralsk litteratur? Ingenting menneskelig er litteraturen fremmed. Intet dyrisk er litteraturen fremmed. Intet tema kan ikke behandles litterært. Og om det finnes perverse pornokulturer og islamfrykt i et samfunn sier det seg selv at det vil komme til uttrykk i litteraturen. Det er også like selvfølgelig at det blir kritisert. Jeg tenker som så at litteraturen hans inviterer til samtale om disse fenomenene.

Hvordan kan det ha seg at Houellebecqs litteratur blir hyllet av kritikere og lest av tusener, all den tid litteraturen tråkker over alt som er av politisk korrekte grenser i et hypersensitivt Norge?
R: – Kanskje vi ikke er så hypersensitive? Mange av de som leser ham oppfatter tydeligvis energien, nerven og humoren i bøkene, og at de handler om vesentlige spørsmål, at de ikke er så enkle som man kan få inntrykk av etter en overflatisk registrering av parodier på pornografi (som finnes i de fleste av bøkene). Det skal også sies at han har vært heldig med sine norske oversettere, som, de jeg har lest, har fanget tonen fint. Den siste romanen hans inneholder noen av de sterkeste skildringene jeg har lest i nyere litteratur, blant annet når hovedpersonen planlegger å drepe sønnen til kvinnen han elsker. Og disse skildringene er mesterlig forankret i romanuniverset.

– En annen ting er at selv folk som misliker Houellebecq må innrømme at han tar pulsen på tiden bedre enn noen andre. Plattform forutså den islamistiske terroren før 11. september og Serotonin beskrev de gule vestenes raseri så å si i sanntid. Serotonin er i tillegg svært interessant i et teologisk perspektiv. Boken er rett og slett for bra. Selv om bøkene stort sett er blitt godt mottatt i Norge, kan man spekulere i om en norsk forfatter ville ha blitt møtt med like mye velvilje dersom hen hadde skrevet like kompromissløst som Houellebecq. Det er mulig at hen ville ha blitt klubbet ned. Det kan tenkes at avstanden til Frankrike gjør ham litt mer spiselig.

H:  – Kanskje nettopp derfor?

Både Serotonin og Kartet og terrenget er tilgjengelig på Storytel. Du rekker nok å høre deg igjennom dem på de fjorten dagene du får gratis! 

The post – Hadde han vært norsk ville han blitt klubbet ned appeared first on NATT&DAG.

Mange melder at tiden står helt stille. Kanskje det er derfor vi trenger musikere som kan reflektere kulturen vi lever i, så vi klarer å skille gårsdagen fra dagen i dag?

:) Det gjør at vi kan fortsette å oppdatere spillelista, i alle fall. Da er det i det minste ingen tvil om at det er helg.

Les om låtene under, følg lista og lytt til musikken.

Why Kai – Water dance

Kai von der Lippe har i lang tid ligget og vaket blant hovedstadens fremadstormende jazzstjerner, og figurerer blant annet med Kanaans Eskild Myrvoll i technogruppa Antiklang. Her er vi i et Wesseltoft/Schwarz-grenseland mellom The Villa og Nasjonal Jazzscene, i en nyoppstartet gruppe han driver sammen med Daniela Reyes, Elias Tafjord og Jo David Lysne. En EP kan ventes snart!

Fucales – Mirror

Det fristet å inkludere det aggressive mellomsporet «Black Midi» fra debut-EPen til bergensbandet Fucales i denne ukens spilleliste. Den tangentkrydrede «Mirror» er nok imidlertid mer representativ, med sin gradvise oppbygning, gode melodier, trompetinnslag og godt gammeldags bråk.

Årabrot – Hallucinational

Det er lenge siden Årabrot sluttet å være et rent støyrockband – siden det gotiske The Gospel fra 2016 har de fortsatt å tøye grensene inn i det melodiøse og sentimentale (om det er lov å si??). Denne nye singelen er smidd over en liknende kunstpop-lest som den til Björk og Anohni, og låter omtrent like fint.

Signe Dø – Frail

Det er kanskje ikke så mye rundt oss som tilsier at vi lever i en bedre tid enn for to-tre år siden, men utviklingen av indiepoppen er et unntak – spesielt den svulstige varianten –, som tilsynelatende endelig har begynt å bryte seg løs fra det kjølige, nordiske soundet. Signe Dø er en av dem som gjør nettopp dette, og denne singelen fra hennes kommende EP låter friskere enn det meste.

LES OGSÅ: Søndag Summarum: Erna Solbergs smil, Astrid S, Haaland-død, Norges tøffeste, Sokrates face reveal ++++++

The post Denne musikken er Best Akkurat Nå appeared first on NATT&DAG.

Det er noen fordeler med pandemier. For eksempel når det er søndag og du enten er, eller savner å være sliten etter lørdagen, og du har lyst på en sinnsykt god burger uten å måtte ta på deg klærne du vanligvis bruker når du skal handle mat. Det er også en god anledning til å støtte dine lokale favorittrestauranter under en pandemi, og det å spise burger for å støtte andre gjør vi mer enn gjerne.

Det eneste negative med å spise burger på våre favorittsteder er egentlig bare at den gode smaken ofte fører til manglende kontroll over hastigheten på inntaket, som igjen fører til smeltet ost og annet burger-relatert søl på genseren din. Også du som er så opptatt av å ikke ha mat på klærne når andre ser på deg! Men pandemien har enda en fordel på lur. Bestiller du fra foodora kan du nemlig spise burger på måten du fortjener: som om ingen ser deg, og fullstendig uten hemninger. Sett deg i sofaen i dine styggeste og mest flekkete søndagsklær og konsentrer deg om å nyte landets beste burgere uten å tenke på hvor mye du søler. Det har du fortjent.

Oslo

Munchies

Foto: Munchies

Munchies har Oslos ærligste restaurant-navn og en burger som lever opp til det. Den har siden etableringen vært en av de klart beste blant hovedstadens burgerjointer, og har en meny det er umulig å velge feil. Spesielt anbefales den fantastisk gode signaturburgeren Munchie, med bacon, karamellisert løk og deilig og perfekt smeltet blåmuggeost som komplimenterer hverandre perfekt, og gir deg vann i munnen lenge før du løfter burgeren. Og brødet? Det er selvsagt ferskt og mykt.

Når ingen likevel ser deg spise kan du like gjerne bestille loaded fries med smeltet ost, eller gjør det enkelt med noen akkurat passe sprø «vanlige» eller søtpotet-fries. Uansett hva slags fries du velger og uansett hvilke av Munchies seks nydelige dipper du velger å dyppe dem i, kommer du til å smile fornøyd når måltidet er over.

Og du? Om du foretrekker en livsstil uten å spise kjøtt, enten for dagen eller for resten av ditt liv, kan du ikke gjøre et bedre valg enn Munchies veganske Beyond meat-burger med chipotleketsjup og dijonsennep. Det er sannsynligvis er det nærmeste du kommer å spise kjøtt uten å gjøre det. Selv om burgeren er kjøttfri kan vi ikke love at du ikke kommer til å bli like ivrig, og søle litt her og.

Troys burger

I studentguiden til NATT&DAG står det at om man ikke har ikke smakt den digge burgeren på Troys har man ikke sett Shakespeare sånn som det er ment å spilles. Og sånn er det ennå. På repertoaret står det syv forskjellige varianter, blant dem finner man spennende alternativer som Siracha og en BBQ-variant. Billig er det også.

Den mest solgte burgeren deres er trøffelburgeren, og det er også den beste. På den medium stekte burgerkjøttet hviler det nemlig syltet rødløk, karamellisert sopp, cheddar og prikken over burgeren: en helt avsindig god trøffelmajones. Alt pakket inn i et fint, luftig brioche-brød som stekes akkurat passe lenge og absorberer smaken i det saftige kjøttet. Et annen fordel med å spise burger hjemme er forresten at man, hvis man vil, kan slikke seg på fingrene både underveis og etter måltidet. Vi bare sier det!

Troys kjøttfrie alternativ er Veggis, en klassisk burger med cheddar, tomat, løk og dressing som sprites opp av jalapeños, og som lett kan konkurrere med sine kjøtt-konkurrenter på menyen. Den er enkel, og som alle de andre burgerne hos Troys, stappfull av nydelig smak. Det er også mulig å få de andre burgerne laget med beyond-kjøtt, det beste kjøttfre alternativet på markedet.

Titter man bort på fries-menyen, noe vi ofte gjør, finner vi i tillegg til standardutvalget (man kan til og med bestille en kombinasjon av vanlige og søtpotetfries, et grep vi ubetingent hyller) også parmesan fries, som var så gode at om vi hadde vært mennesker som slikket oss på fingrene, hadde vi gjort det etter at boksen var tom. Og om vi hadde slikket oss på fingrene hadde ingen fått vite det, for vi er ikke så dumme at vi innrømmer det her. Åja, vi glemte nesten å si det: fries dypper man best i Troys egne spesialdip og skyller ned med en Jarritos. Når mettheten endelig når hjernen sukker vi fornøyd og tenker at det kanskje ikke hadde vært så dumt å prøve BBQ-burgeren neste gang. Men det får bli en annen dag. Eller?

SOT

SOT kan friste med et imponerende stort (nesten like stort som bokstavene i navnet på restauranten) utvalg burgere, hvor du i tillegg til fem nydelige smaker (pluss barneburger) kan velge å få burgeren basert på de fire store: storfe, kylling, plante eller rødbeter.

Vår favoritt er Jørns, en tjukk og saftige burger servert mellom to luftige brioche-brød. På burgeren finner du også en deilig ristet steinsoppmajones, smeltet Jørnsberg-ost fra Ostegården i Fana og biter av sherry-karamellisert bacon. Den er med andre ord stappfull av smak.

Om du skal velge kjøttfritt anbefaler vi den veganske versjonen av Amper, SOTs sterkeste alternativ hvor grønn jalapeno og mango-habanerosaus balanseres ut av coleslaw som gjør det hele akkurat passe sterkt.

Nå roper du sikkert: Alt dette høres godt ut, men kan hva med det amerikanerne kaller for sides? Jo, ro deg ned litt, så skal jeg fortelle deg. SOT har nemlig et like godt utvalg fries som burgere. I tillegg til vanlige fries og søtpotet-varianten, kan også by på vaffelfries med aioli og mangohabanero-dressing. Og ja, det er like godt som det høres ut som. Men om du er som oss er det vanskelig å lese følgende uten å trykke veldig hardt på «bestill»: dirty fries med syltet chilli, vårløk, persille og zatarkrydder.

The post Burgerguide til Oslo //Reklame for foodora appeared first on NATT&DAG.

Du trenger ikke å hete Nostradamus og ha evnen til å se fremtiden for å spå at en låt med KingSkurkOne og Larsiveli sammen bare må bli bra. Nope. Og det er er ikke bare fordi de hver for seg er blant Norges mest ærgjerrige rappere, som på hver sin måte tar håndverket seriøst på den gode gamle måten som gjør at ørene spisser seg nesten på instinkt – det er også fordi de fredag slapp låt sammen.

«Tusen ganger» er en spretten liten låt om å Ha Erfaring, og den komfortable verdensvantheten som følger med.

«Sagt det tusen ganger at jeg slenger opp noen gjengtegn», rapper KingSkurkOne, vel vitende om at han gjerne må gjøre det enda tusen ganger til.

Men hva slags fet shit bør man ikke gjøre tusen ganger? Vi spurte de to rapperne.

K: – Ingenting!

L:– Det er veldig mye fet shit som ikke burde gjøres tusen ganger. Hvis du tenker deg om tusen ganger vil du mest sannsynlig komme på tusen ting, om ikke mer.

Det siste året er det som om alt har stått stille. Mange har kanskje ikke oppdaget så mye ny musikk i det siste. Hva hører dere på for tiden for å holde ut?

K: – Bruno Pernadas, Shabazz Palace, 42 Dugg, Siyabång.

For Larsiveli går det mest i sørstatsrap fra 90-tallet.

– Nå for tiden hører jeg mest på Mystikal, Soulja Slim og C-Murder, egentlig.

Det har sin forklaring:

– Jeg er i album-modus om dagen, så jeg henger ikke så mye med på alt nytt som blir sluppet, men JNS viste meg en fet, ganske fersk artist som heter Blxst for litt siden. Han er fet! Så shout out til JNS for det og Free C Murder!

KingSkurkOne, du er søppelmann i musikkvideoen. Hva ligger bak det?
– Tror vi bare bita en Drake-video.

Det kan godt hende!

«Tusen ganger» er produsert av Palme og videoen er regissert av Frederic Esnault.

Sjekk ut videoen under! 

LES OGSÅ: Why Kai, Fucales, Årabrot, Signe Dø og L.U:N.A er blant artistene som har gitt ut ukas beste musikk

The post Videopremiere: KingSkurkOne som søppelmann appeared first on NATT&DAG.

Hei Siri, vis meg de viktigste og riktigste sakene fra norsk offentlighet ().

Siri-stemme:

Ukas ENDELIG

Skjermdump: VG

Vi har gått og ventet på den, kronikken som skulle henvende seg til Oslo i du-form. Teksten som skulle besjele byen, personifisere den, trøste og oppmuntre den i avsnitts form i anledning Disse Koronatider.

En tekst som skulle si et medfølende Bjørn Eidsvågsk «eg ser» til Norges knestående, pandemirammede hovedstad.

Og DERRRRRR kom den, takket være VG-kommentator Shazia Majid.

Forresten lurer vi på hva «den bratteste bakken» sikter til. Er det en trussel kanskje? Kommer det en militær invasjon?

Skal Tronsmo flytte igjen?

Skal Grünerløkka bytte ut en garnnøste-butikk som ingen bryr seg om med en sjappe som selger ganske digg falafel, men som har så skrikende farger på interiøret at man må være høy på coke for å i det hele tatt tørre å gå inn i lokalet for å titte på menyen?

Eller enda verre: skal folk som stemmer Venstre nekte å dele av sin liberale kompetanse (tm!) når vi etter pandemien kommer til å trenge den som mest? Da tvil og beslutningsvegring igjen blir viktigere enn noensinne.

Eller skal bare Mímir Kristjánsson flytte tilbake fra Stavanger?

Den som (over)lever får se.

Ukas konspi

Som gründer må man være villig til å ta sjanser. Ta risiko. Satse.

Man må jobbe lange dager og bruke nettene på å drømme om verdiskaping og ringvirkninger. Man må kaste seg inn i et prosjekt med alt man har. Hud og hår (rompe og tiss!).

Kall det gjerne kjærlighet.

Kjærlighet til nyskapning. Til ringvirkninger. Til innovasjon.

Eller kall det galskap …

For litt ko-ko må man være om man som Tøyen-Cola-gründer Jarle Hollerud  begir seg ut på noe så David-mot-Goliat-aktig som å utfordre den store stygge (men akk så velsmakende) brus-ulven (dvs. Coa-Cola Company). Og i mange år virket det som drømmen om et sjarmerende og etisk alternativ til multinasjonal rovkapitalistisk drapsbrus på det norske markedet var blitt virkelig.

Men så: Noen oppdager at Tøyen-Cola har printet følgende tekst på flaskene sine: «WWW.DINERETTIGHETERHER.COVID.1984.5G.ID2020.EVENT201». I et intervju med Nettavisen gir Hollerud noen underlige uttalelser, der han som vanlig når konspi-folk åpner kjeften bare spør. 

Skjermdump: Nettavisen.no

Etter den siste ukas kontroverser har flere sagt at de vil boikotte Tøyen-Cola og annen brus fra moderselskapet O. Mathiesen.

Med andre ord: tilbake til kapitalistisk drapsbrus! NAMNAMNAMNMAM

Ukas kulturjournalistikk

Det går ikke så bra med NRKs kulturdekning om dagen. Vinteren gjennom har statskanalen blitt bombadert med tung skyts, fra andre mediehus. De tar ikke kulturen på alvor, sier folk. NRK P2 er søppel . Musikere blir aldri intervjua om musikken.

Kjendiser gjennomsyrer alt. Sanger kan bare synges fra bak en maske.

Og som ikke det er nok: Komponistforeningen er ikke fornøyd.

Det er kanskje med det i mente NRK Nyheter valgte å peise følgandes breaking hin dagen:

En petty sak om grammatikken i en Tix-låt.

Great.

Muligens i seg selv en intermedial referanse til Klassekampens nedrige (jepp!) og allerede sagnomsuste (i visse miljøer) kampanjejournalistikk mot Dag Solstads komma-setting.

I kommentarfeltet til NRK gikk det sånn passe:

Skjermdump: Facebook / Andreas Haukeland

Kan dette være en vei fremover for media? Lage dårlig journalistikk for å skape #engasjement?

Vi tenker bare høyt, vi! =)

Ukas hjerteknusarrr

Skjermdump: NRK.no

Kaizers-stemme :P

LES OGSÅ: Denne musikken er Best Akkurat Nå

Ukas anslag

Skjermdump: NRK.no

Vi får fuckings frysninger av at verdens atomer har falt på plass på akkurat den spesifikke måten som gjør at man kan starte en artikkel som på bildet over uten å umiddelbart bli drept av en robot med laserøyne, algoritme-tvangsforet på Knausgårds samlade, Nils Rune Langelands nattlige Facebook-skriverier, Ragnhild Brochmanns «Estetiker»-spalte og de innskutte leddsetningene til Martin Bjørnersen.

Ukas bildetekst

I samme artikkel (!!!):

Skjermdump: NRK.no

(*____*)

Ukas skoleprosjekt

Skjermdump: NRK / Facebook

Rett og rimelig!       

LES OGSÅ: Videopremiere: KingSkurkOne som søppelmann

Ukas hotte take

Skjermdump: Aftenposten.n0

Folkelige Rossa!

Ukas medisinske begrep

Skjermdump: Nettavisen.no

Sjæl

Ukas nordmann i utlandet

Skjermdump: RT / Tv2 / Facebook

NORGEEE!! :D

Ukas kreative sjel

Denne uka smalt NRK til med en (ikke egentlig så dårlig) langlesningssak om hvordan hverdagen under pandemien oppleves vidt forskjellig i ulike deler av Oslo.

Der møter vi blant annet Emma fra Asker. Hun er 16, introvert og interessert i cosplay.

Skjermdump: NRK.no

Det er hardt nå, Emma. Men vi har en god nyhet til deg: du kommer til å bli enda mer deprimert av å være kreativ i 20-årene :( <3 <3

VG publiserte en lignende sak, der de sammenlikner Oslo vest og -øst.

Oslo vest er veldig on-brand:

Skjermdump: VG.no

VELDIG on-brand:

Skjermdump: VG.no

Ukas woke

Skjermdump: Theguardian.co.uk

«Frihet, det er å bli foret det samme kultur-«produktet» om igjen og om igjen, men der hovedrollen endrer legning og hudfarge»

– Hannah Arendt

Ukas Abid

Skjermdump: VG.no

Før koronaen kunne vi kanskje fyrt oss opp over dette bildet, men nå er vi bare for utmattede, for slitne, for desillusjonerte og for lite i kontakt med følelsene våre til å gidde å bry oss.

Gjør din ting du, Raja.

Bare fortsett.

Vi har gitt deg opp for lenge siden.

Sukk.

Ukas makt«kritikk»

Skjermdump: NRK / Facebook

Neste NRK-longread blir sånn her (bare se det for deg, ok):

Vi lever i kjedelige tider, as </3

(masse scrolling, dronebilder av et tomt skolebygg eller some shit)

Du er digg da….

Men hahah sjekk ut Erna her da

Ja det er lø ass…………

Skjer

Ukas reality 1

Skjermdump: TV2.no

Aksel Hennie!

Ukas reality 2

Skjermdump: Discovery plus / Ex On The Beach

Bruh

Ukas undergangstegn

Skjermdump: VG.no

Artikkelen lever opp til innsalget:

Skjermdump: Minmote.no

Ukas Youtube-forslag

Skjermdump: Youtube

Must eat! :P

The post Søndag Summarum: «Kjære Oslo»-kronikken, Konspi-Cola, AstraZeneca, russisk propaganda og Såpen Som Gir Godfølelsen appeared first on NATT&DAG.

EN REKKE TING er ikke så lett: å holde festen gående når den uunngåelig er på vei mot slutten, å være sent i 20 årene og ikke ha peiling på hva man skal med livet sitt, å være forelsket i kjæresten til halvsøsteren sin.

Det er dette Nach handler om.

MER KONKRET: Selma (Sarah Francesca Brænne) flytter inn hos halvsøsteren Elin (Ingrid Giæver). Hun bor sammen med kjæresten August (Fredrik Stenberg Ditlev-Simonsen) i et hus i et av Oslos eneboligstrøk som de på en uklar måte har fått tilgang til (på en eller annen måte virker foreldregenerasjonen å være involvert). Elin og August er ganske streite og vellykkede. August har voksenjobb i en miljøorganisasjon, og det snakkes om leilighetskjøp. Foran dem ligger gode, solide og litt trauste norske liv.

Halvsøster Selma har derimot ikke ting på stell. Ikke bare mangler hun et sted bo, hun har sluttet på studiet, begynt å jobbe på kafé og på en nylig og uviss måte blitt singel.

Elin er fiendtlig innstilt til Selma – uten at det er helt tydelig hvorfor – og når hun lar henne bo hos dem er det på nåde. Men alkohol hjelper litt og forholdet mellom Elin og Selma blir mer funksjonelt. Samtidig, og desto skumlere, begynner det å vokse frem noe mellom Selma og August – bak Elins rygg.

Hva er tykkest, blod eller vann? Øl eller vin, sprit eller fluoriserende drinker i plastglass?

HISTORIEN FORTELLES gjennom åtte nachspiel fordelt ut over en varm og smått drømmeaktig sommer. Det er nesten litt post-apokalyptisk stemning. Korona er i alle fall ikke et tema, samtidig er det urovekkende få folk i gatene.

Kanskje er det derfor de har så mange nach?

For akkurat det er det ikke alltid like lett å forstå. Elin og August virker strengt tatt som litt for snerpete til å hoste i tide og utide. Og dessuten, hvem gidder å dra på nach så langt utenfor sentrum? Og hvorfor kommer de samme folkene tilbake når hver fest/nach ender med at folk skriker og kaster ting på hverandre?

Følelsen av noe litt stilisert sniker seg frem. Selv om en skal la tvilen komme dem som lager TV under strengt smittevernsregime til gode,  gjør det noe med inntrykket, et inntrykk som heller ikke forsterkes av en gjennomgående manglende vilje til å la alkoholen som inntas påvirke skuespillerne.

SE VIDEO: KingSkurkOne som søppelmann

PLOTTET UTFOLDER seg sakte frem bak et forheng av Oslo-aktiviteter som bading, besøk i eksotisk freaker-kollektiv, nattlige gåturer for å kjøpe sigg, fotballdraktikledd guttastemning og snorting av hvitt pulver.

Nach byr også på det som må være den første skildringen på film/TV av den nye norskskogsravebølgen – riktignok bare i form av gåtur vekk fra ravet (som ingen egentlig trivdes på).

Rave-episoden er betegnende for serien i sin helhet. Den er en tullete forviklingsepisode som mest fremstår som et unødvendig pusterom i en tross alt ganske kort serie. Samtidig viser den seriens styrke: et realistisk, tidvis on-point skildring av miljøet den foregår i. Dessuten er det jo nettopp slik karakterene lever livene sine: de setter alt på vent og tar aldri tak i det som ligger rett foran dem.

Klassisk norsk dynamikk, det der. Folk er sure på hverandre, men har ikke lyst til å snakke om hvorfor.

DET ER NATURLIG å sammenligne Nach med Delete me og Sigurd fåkke pult. Alle disse seriene appellerer først og fremst til et publikum som står i et en-til-en-forhold til det sosiale miljøet som blir portrettert: unge voksne som holder til i Oslo og som oftere enn man skulle tro oppholder seg foran brede panorama-vinduer tilhørende eneboliger.

Skal man sammenligne videre, legger Nach seg i en slags mellomposisjon mellom de nevnte seriene. Litt morsom, men ikke først og fremst morsom som Sigurd fåkke pult. Litt seriøs, men ikke så alvorstynget og med eimen av viktig kronikk som Delete me. 

NACHSPIEL ER FOR de av oss som ikke vil innse at festen er over. For de av oss som verken vil se nederlaget eller nattemørket i øynene. Men en eller annen gang må man faktisk gå og legge seg, og en eller annen gang må man vokse opp. Spørsmålet er bare når.

Nach er som nach flest: best akkurat der og da. Men i motsetning til nach dunker den ikke i hodet dagen derpå. Serien er mer som en rolig kveld på byen enn en helaften av typen mistet lommebok, herpet jakke, angstinduserende rusmiddelkonsum, uforutsette taxiturer og vondt et sted du ikke oppdager før du står i dusjen.

Det er greit det også, bare ikke så minneverdig.

The post Anmeldelse: Sårt om å føle at man burde vært voksen nå appeared first on NATT&DAG.

Deilig er ny musikk, prektig er NATT&DAGs Best Akkurat Nå-spilleliste.

Følg den, hør på den og les om låtene!

black midi – John L

Nåtidens mest særegne rockeband er tilbake med frenetiske strykere, annonsering av et nytt album ved navn Cavalcade, og en ny singel ved navn «John L». Det følger dessuten med en storslagen musikalliknende musikkvideo, laget av koreografen bak Gaspar Noés Climax, Nina McNeely. Frontmann Geordie Greep har forklart at målet med det nye albumet blir å skape noe «as dramatic and as exciting as possible», så det er bare å glede seg.

LES OGSÅ: NATT&DAG møter Black Midi på Øyafestivalen

Stainwasher – Pretend

Ukas mest gotiske. Svenske Stainwasher har på den siste EPen sin skrudd opp romklangen til 11, og med et lumsk dark ambient-riff er det ikke lange veien til 90-tallets Swans eller nåtidens Nicole Dollanganger. Det er ingen skam å gi opp, og du kan like så godt gjøre det til akkurat denne låta.

Petal Supply, himera, umru – 1

Arven etter SOPHIE manifesterer seg i mye, men kanskje spesielt i artister som kanadiske Petal Supply. Og spesielt denne singelen, som er produsert av Best Akkurat Nå-favoritt Himera (hen var nok av de som var aller tristest over artistens nylige bortgang – i alle fall ut i fra Spotify- og Instagram-aktivitet å dømme). Også 11 minutter lang, da! Her får de mange ideene plass til å utvikle seg, og går gjennom en rekke variasjoner av trance-tropene vi har lært oss å elske så høyt de siste årene. God neo-trance pleier uansett å være sånn at man ikke vil den skal stoppe.

Umru har i tillegg vært med på en annen nydelig låt som ble sluppet denne uka, som også ligger i lista  :-)

LES OGSÅ: Søndag Summarum: «Kjære Oslo»-kronikken, Konspi-Cola, AstraZeneca, russisk propaganda og Såpen Som Gir Godfølelsen

The post Her er «den» (musikken som er Best Akkurat Nå) appeared first on NATT&DAG.

«Det kom et skip til Bjørgvin»-vitser har hatt gode kår det siste året. Men ikke den siste uka. Et containerskip satte seg på Donald Pocket-aktig vis seg fast i Suez-kanalen og sperret for all trafikk. Plutselig kom det ingen skip lenger, verken til Bjørgvin eller andre steder.

Her på Norske Bjerge’ A/S er vi ikke ukjent med fenomenet. Med jevne mellomrom kommer det et de dumme utspillenes Ever Given (som skipet heter) og sperrer alle tilløp til fin flyt og meningsbærende meningsutveksling. Vi setter oss fast alle sammen, og selv om vi vet at det er Donald Duck-aktig, smått og ikke verdt å bruke tid på, klarer vi ikke å la være.

Her er det som har sperret den frie tankes Suez-kanal den siste uka.

Med andre ord: Her er ukas viktigste og riktigste saker.

Ukas mentale, moralske og intellektuelle kortslutning / Ukas Sparetips

Skjermdump: NRK.no

«Det er dyrt å tenke at man er fattig»

«Jeg kategoriserer ikke folk som fattige eller rike. Det blir både for simpelt og for destruktivt.»

Denne uka skjedde det endelig. Noen skrev en kronikk om investering i fond, aksjemarkedet og sekundærbolig i Ålesund som kurerte fattigdom, fjernet den groteske ulikheten i samfunnet som gjør at noen lider, mens andre har mer enn de noen gang kan klare å bruke. 

«Saken er at vi vet ingenting om hvorfor noen har lite penger», skrev nemlig Tiktoker og youtuber Nina «@investermednina» Reynisdottir i en replikk hos NRK Ytring.

Skjermdump: NRK.no

Okay, so what? Hva med alle andre enn Jonas.

Hva med dem.

Ukas kollektive nedsmelting

Skjermdump: Dagsavisen.no

… og med det var helvete løs. Bærum-folk prioriterte hytta fremfor pandemibekjempelse!!!!!!!!!!

Vi har verken hat nok eller overskudd nok til å sitte i helgene og hisse oss opp over noe som helst for tiden, men det er det heldigvis mange andre som har. Og like heldig: de har tilgang til Twitter.

Hele helga var en shitstorm mot Bærum, slik en hel helg var en shitstorm mot Molde for noen uker siden. Og vi lurer på hvorfor det er krig i verden, si.

Kanskje det har noe med å gjøre at slitne, forvirrede, fortvilede og sure mennesker ofte ikke ser det beste i hverandre? Og at det er veldig deilig å få noen å skylde på, når det egentlig ikke er noens feil, sånn helt spesifikt? Kanskje!!

Til slutt kom sannheten for en dag: Det var i virkeligheten ikke mer enn 25 av 1075 eldre bæringer som hadde spurt om å få flyttet vaksineavtalen (dose to) på grunn av hyttepåske – og det gjorde de for fire uker siden. Kommunen så sitt snitt til å gi sine ansatte noen dager fri, og i tillegg følge nye oppdaterte retningslinjer fra FHI for tidsrom mellom første og andre dose.

Men det var artig så lenge det varte, da! :)

Og husk: du trenger ikke noen korona-unnskyldning for å hate på Bærum.

LES OGSÅ: Nåtidens mest særegne rockeband

Ukas woke

Skjermdump: Adressa.no

Sure.

Ukas Aftenposten

Skjemdump: Aftenposten.n0

Er du ikke radikal i din ungdom, har du ikke hjerte. Er det ikke deskjournalist i Aftenposten som voksen, har du ikke hjerne.

Eller hvordan var det igjen

Ukas Haaland

Skjermdump: D2

NORGEEEEE!!!!!!!!

NORSK!!!!

MÅÅÅÅL!!!!!!!!

Til og med når Haaland ikke skårer (altså når han spiller for NORGE), ligger menn i 30-årene strødd rundt omkring i norske treromser i nesegrus beundring.

Endelig, dere. Et ordentlig produkt fra kalde Norge.

Her er et nytt ord: eh … pradvent!

(Den stemningsfulle tiden frem til Norges landslag ikke er fullt av gutter som har blitt trent opp av pappan sin, men faktisk består av de største talentene!)

PS Haaland if you read this/vess du lese dittå: Bare skår, så slipper vi dette Bradvent-tullet.

Ukas tendens-sak

Skjermdump: NRK på Facebook

Se også: Ukas mentale, moralske og intellektuelle kortslutning / Ukas Sparetips

Ukas facepalm

Skjermdump: VG.no

Hva gjør man når alt går til helvete og det er valg snart? Man lanserer en skolereform!!!

Det gikk sånn passe for kunnskapsminister Guri Melby, som i et slags lanseringsintervju i VG forrige uke kom i skade for å kalle historie – altså kunnskapen om alt som har skjedd noensinne – et eksempel på et «mindre fag», nyttig mest for sin egen del:

Skjermdump: VG.no

Så fulgte forutsigbar (og rettferdiggjort) harnisk, uten at vi gadd å følge så veeeldig med på debatten. Å se denne regjeringen i møte med faktisk kompetanse er som som å se Therese Johaug med nysmurte dopinglepper i motbakkeløp mot niendeklassinger fra en ungdomsskole i Hasle/Løren-området, og det er ikke regjeringen som er Therese Johaug, för att säga det så.

Vi orket heller ikke å lese Inger Merete Hobbelstad sin kommentar om ministerens mageplask, men registrerer at vi (sannsynligvis) er enige med henne for første gang siden hun byttet ut Shakespeare med J.K. Rowling.

Kjennes digg!

Ukas retrett

Skjermdump: VG.no

LES OGSÅ: Arven etter SOPHIE

The post Søndag Summarum: Bærum-gate, Haaland, Melbys mageplask og Ukas sparetips appeared first on NATT&DAG.

Jesus er borte, og det er bare bra musikk igjen.

Følg lista, hør på musikken og les om låtene!

YUKIKA – TIME TRAVEL

Det slår visst en retrobølge over den sørlige halvdelen av den koreanske halvøya om dagen, hører vi noen hviske. Japanske Yukika er basert i Seoul, og slapp i fjor albumet Soul Lady til gode mottakelser fra popnerder on-line. Hun rir videre på den internasjonale hypen med denne gledesfylte EPen. Det er ikke såå lenge siden city pop var noe bare rare kassett-DJer spilte tidlig på sommerkveldene, tenk på det!

Underscores – Spoiled little brat

Debuten til det New York-baserte bandet Underscores høres ut som noe som kan være en vei fremover for hyperpop-tropene skapt av 100 gecs, her injisert med en solid dose pop-punk. Som alt annet som har med hyperpop å gjøre holder vi oss ambivalente til det motsatte er bevist, men denne låta bør i alle fall høres.

LES OGSÅ: Dorian Electra, hyperpop og homopropaganda

Modu Moctar – Afrique Victime

Den nigerianske touaregblues-gitaristen Modu Moctar er kanskje like opptatt av kolonialisme som å spille gitar. Heldigvis lar det seg kombinere, og i den anledning drar vi frem gamle gloser som hører hjemme i blues-skriverier: her er det både bra trøkk, suggererende atmosfære og raffe rytmer.

Skalla – Det er ikke gøy lenger

NATT&DAG-redaksjonen er lidenskapelig opptatt av at ting som å stjele øl på butikken i starten på slutten av 20-årene er gøy, men Skallas nye singel får oss til å begynne å tvile.

The post Stort post-påskeslipp: Musikken som er Best Akkurat Nå appeared first on NATT&DAG.

Hei, Helga! Hvordan går det?
–Hei! Det går fint, men jeg er, som de fleste andre, utrolig lei av pandemilivet.

Grunnen til at vi prater med deg nå er fordi En moderne familie nettopp kom ut som lydbok på Storytel. Hvorfor heter den En moderne familie?
– Fordi den handler om en familie som etter alle solemerker er moderne, de oppfatter i alle fall seg selv slik, men så viser det seg jo, når de blir satt under press, at de kanskje ikke er like moderne som de gjerne vil være.

Leser vi deg rett om du stiller deg kritisk til dette moderne familielivet, hvor barna blir gitt for mye fokus? Et nostalgisk sukk fra en enklere tid hvor man kunne sende ungene i kullgruven uten hjelm?
– Her må jeg vokte ordene mine, for da jeg uttalte meg om dette i et lanseringsintervju med Aftenposten fikk jeg etterpå mange sinte kommentarer fra småbarnsforeldre som mente at jeg, som ikke hadde barn selv, ikke hadde rett til å uttale meg. Men altså, på generelt grunnlag: jeg er selvsagt for fokus på barns ve og vel, jeg er bare usikker og nysgjerrig på om måten vi fokuserer på, det konstante blikket og oppfølgingen, er så sunt – både for foreldre og barn.

Tilbake til boka: at et par 70-åringer velger å skille seg er tilsynelatende ikke det mest dramatiske premisset sammenliknet med dine tidligere utgivelser?
– På et strukturelt nivå er det ganske dramatisk, eller det har i alle fall store ringvirkninger, når måten vi innretter familielivet vårt på endres. Når vi nå har en mer fristilt, mer likestilt generasjon 70-åringer med andre forventninger til livet og fremtiden enn 70-åringer for 20 år siden hadde, får det selvsagt ringvirkninger utover den enkelte familie. Familielivet har alltid vært i endring, og i En moderne familie har jeg utforska noe av det som endres i vår tid – som for eksempel at vi får flere grå skilsmisser, som VG kalte det. 

I boka får vi vekselsvis slippe inn i hodene til søsknene Liv, Ellen og til slutt Håkon. Hvorfor fortelle fra tre forskjellige synspunkter? 
– Jeg synes det var spennende å skrive om reaksjonen til voksne skilsmissebarn, ettersom vi etter hvert vet det meste om konsekvensene for små barn. De tre søsknene reagerer ulikt, men felles for dem alle er at de føler at grunnmuren for deres egne liv slår sprekker, og at de må reorientere seg, og kanskje forankre seg annerledes i sine voksne liv.

LES OGSÅ: – Hadde Houllebecq vært norsk ville han blitt klubbet ned

Men foreldrene selv får ikke slippe til?
– Nei, det er mange lesere som også har reagert på det, spesielt de på rundt 70 år, men jeg synes egentlig foreldrene er de minst interessante i denne historien. 

Hvorfor er du så interessert i å beskrive hva som foregår inni hodet på folk i kontakt og konflikt med andre mennesker?
– Fordi kontakt og konflikt – og forsoning – er det som driver oss og former oss, og som former både de små og store fellesskapene. Dessuten er jeg evig nysgjerrig på og fascinert av folk, måten vi holder på for oss selv og med hverandre, strategiene våre, motivasjonen.

Er denne analyserende egenskapen også en byrde? Hvis jeg visste at venninna mi er ekspert på å se tvers igjennom sosiale situasjoner, og helt sikkert sitter og analyserer hva jeg sitter og føler på nå for å bruke det i en bok, så… 
– Hehe. Jeg tror ikke jeg ser tvers igjennom alle sosiale situasjoner, men jeg er nok over gjennomsnittet opptatt av og obs på finmotorikken i dem. Det er ikke en byrde for meg, for meg er det en forutsetning, og dessuten er jeg ganske god på å litterært kamuflere tolkninger jeg gjør av venner og familie. Tror jeg. 

Heldigvis, kanskje. Hvordan har du blitt påvirket av å sitte inne det siste året? Har ikke det siste året egentlig vært en drømmesituasjon for forfattere?
– Jeg var ganske positiv i begynnelsen, og tenkte at det i alle fall ville bli mye skrivetid. Det viste seg å bli mye tid og lite skriving. Som forfatter er jeg jo vant til å jobbe mye alene, men det er noe med unntakstilstanden som har ødelagt for konsentrasjonen. 

Hva gjør du med tiden i stedet, da? 
– Til vanlig har jeg vært veldig mye på reise. Under korona har jeg, som alle andre, gått mye på tur, både med og uten ski, lest bøker, hengt med kohorten min og spilt drøyt mye nettsjakk (med foruroligende lite avansement). 

Pass på, nå får du aldri fred fra NRKs sjakkstudio! Hva står på leselista di nå? 
– Veldig mye. Neste på lista er Aasne Linnestås nye roman, og så har jeg nettopp kjøpt bøker av blant annet Karoline Brændjord, som nettopp vant Tarjei Vesaas debutantpris, Natalia Ginzburg og Alejandro Zambra. 

Favorittklassiker? 
– Fuglane av Tarjei Vesaas.

Har du sett noe bra på TV i det siste? 
– I det siste har jeg sett mest serier, og de siste jeg har sett er Ethos på Netflix og Your Honor på HBO. Anbefaler den første, og var ikke spesielt begeistra for den andre. 

Hva med podcast? 
– Elsker In Our Time fra BBC. 

Til slutt: hva er det neste prosjektet ditt? Kan du gi en en liten teaser?
– Akkurat nå jobber jeg med diverse skriveoppdrag, og så har jeg så vidt begynt å sysle med tanken på en ny bok. Har ingen teaser, dessverre, men jeg kan si såpass at den nok vil inneholde kontakt og konflikt. 

Oi, oi, det er jo oppskriften på en god bok, det! Vi gleder oss! 

En moderne familie og resten av Storytelbiblioteket kan høres gratis i fjorten dager. Begynner du nå, får du slått ihjel 8 av 2160 timer før du får vaksinen. Resten kan du jo bruke på nettsjakk. 

The post – Småbarnsforeldre mener jeg ikke har rett til å uttale meg appeared first on NATT&DAG.

I 2017 skjedde det noe som føltes som det aldri skulle – eller kunne – skje: pengesedlene i Norge ble byttet ut.

200-lappen gikk fra å være prydet med barten til Kristian Birkeland til å være prydet med … en torsk.

Årene gikk, og tilsynelatende var det ingen som brydde seg. Ingen rappere laget musikk om de nye sedlene. Det var trist.

Det er det slutt på nå.

Tidligere i år slapp Oslo-rapper J-Zino låta «Torsk i lomma», med referanse til nettopp den nye 200-lappen. Nå er også musikkvideoen her! Sjekk den ut nederst i saken. 

J-Zino har i mange år vært en bobler i norsk rapmusikk, uten at det helt store gjennombruddet har kommet. Men da han i fjor droppet engelske tekster til fordel for norsk på KingSkurkOne-samarbeidet «Valuta» – senere med remix med Oral Bee og Martin Hazy – var det noe som løsnet.

– Jeg har aldri blitt listet på Spotify sine offisielle spillelister med engelske låter, men da jeg slapp musikk på norsk ble jeg det med én gang, forteller Zino.

Hvorfor det, tror du?
– Markedet er ganske begrenset siden det kun er Sverige og Danmark som forstår litt hva vi sier, men norsk hiphop har blitt større og det i seg selv gir en del muligheter.

Men også utfordringer:

– Utfordringen for meg er rett og slett å finne ord som rimer på norsk og få det til å høre bra ut. Engelsk er litt lettere. 

LES OGSÅ: – Småbarnsforeldre mener jeg ikke har rett til å uttale meg

Med økt oppmerksomhet kommer økt nysgjerrighet. Fortell litt om hvem du er.
– De fleste som hører på meg vet hvem jeg er allerede. Bortsett fra det mener jeg at jeg er en hyggelig fyr. Jeg har vokst opp i Norge sammen med familien. Vi hadde det ganske trangt hjemme både med tanke på soveplass og økonomisk så jeg begynte å henge litt her og der for å gi plass til de minste hjemme helt til jeg havnet i rapmiljøet på Grünerløkka.

Det var på slutten av 00-tallet. Den gang rappet J-Zino – med røtter i Angola – på morsmålet portugisisk. Ved inngangen til 2010-tallet gikk han over til engelsk, noe han holdt på gjennom hele tiåret.

– Ellers: det jeg gjorde mest før musikken var å spille fotball. Jeg ville bli proff, ass. Det gikk ikke, dessverre.

Hvordan har norsk rap har blitt påvirket av koronaen?
– Ingen konserter, ingen flus. Mange artister er avhengige av å spille konserter siden det er deres levebrød, så ja det har påvirket mye. Alt har jo blitt stoppet opp for mange, men bedre tider er på vei og det gleder jeg meg til.

Foto: Johan Haugsrud

Hvem i norsk rap får for lite oppmerksomhet?
– Hmm, akkurat nå kommer jeg ikke på noen konkret, men Foad Noor fra Tromsø og Martin O de to kunne gjerne få litt mer oppmerksomhet.

Hvilke tanker ligger bak musikkvideoen til «Torsk i lomma»?
– Jeg hadde faktisk ingen spesielle tanker annet enn å fange levende bilder av meg som gjenspeiler det jeg sier på sangen. Det handler om å bruke penger på ting og tang som klær, smykker, sko, biler med overdrevet høy pris osv.

Man har to ører, men bare én munn. Hva bruker du ørene til å høre på for tiden?
– Sant ass. Jeg bruker ørene til å høre på dattera mi for tiden.

Hvordan er livet som småbarnspappa/rapper?
– Livet smiler til meg om dagen. Jeg kan ikke klage, har fått meg en nydelig datter som dere kan se i musikkvideoen!

Sjekk ut musikkvideoen regissert av Haugsrud Media sammen med Jesper Jørgensen og J-Zino her!

The post Videopremiere: J-Zino har «Torsk i lomma» appeared first on NATT&DAG.

Jonas Gahr Støre har driti seg ut denne uka, men artistene har heldigvis levert.

Hør på musikken, følg lista og les om låtene under!

Dragongirl – I hear it in my ghost

Mystisk, melodiøs, vakker og nesten dansbar – dragongirls nye EP er alt det vi håpet på. Du kan lese om hva hun tenker om sin egen musikk, og se musikkvideoen til «beefs, bad blood and burning vendettas» her:

VIDEOPREMIERE: dragongirl med eufori, feminin kraft og humor

A. G. Cook, Caroline Polachek – Oh Yeah (Remix)

Musikkredaksjonens kropper sparte ikke på frysningene da vi spilte av det siste påfunnet til PC Music. Vår favorittlåt fra i fjor har nemlig blitt nydelig remixet av Caroline Polachek, der det mest fremtredende grepet er bruk av … kunstig sekkepipe! Denne fantastiske lyden har nok stått i skyggen av den kunstige panfløyten opp igjennom musikkhistorien, så kanskje 2020-tallet endelig er tiåret den skal skinne. Med et lite «IDL»-vannmerke etter andre refreng blir dette en av ukas aller fineste låter.

Hôy la – Milk And Honey

Det går noe tid mellom hver gang vi hører fra den købenbaserte Hôy la, men det er et like gledelig gjenhør hver gang. I løpet av det siste året har hun beveget seg lenger inn i den knitrete og mørke elektronikaen, og med interessante klanger og luftig produksjon er ikke dette det verste du kan ha i lytteproppene over helga.

SE OGSÅ: J-Zino har «Torsk i lomma»

The post Akk, ve og musikken som er Best Akkurat Nå appeared first on NATT&DAG.

Det er imidlertid ikke alle som har levert like sterkt – spalten SKAMMEKROKEN er tilbake for fullt nederst i saken.

Hør musikken, les om låtene og følg spillelista:

Yoguttene – Dom på de pengene

Vi liker YG musikkgruppe, også i 2021. De har i utgangspunktet kanskje lagt opp, som gjør at de ikke prøver så hardt – de lager musikk for moro skyld nå – som i dette tilfellet kan resultere i noe bra. Spesielt for alle som måtte ønske å feire 4/20 på etterskudd og bli trist pga rusreformen.

Ola Kvernbergs Steamdome – Arpy

Definitivt den beaten fra denne uka som går mest unna. Og det er mer der det kommer fra, for låta er bare en liten del av et helt album som kom i dag. Steamdome II er altså oppfølgeren på det høylytte utgivelsen til kraftjazzorkestret til Ola Kvernberg med samme navn – en av de store hendelsene i den norske jazzrock-scenen for et par år siden. De svinger innom både Hubro-aktig neo-folkemusikk og nu-disco, så her bør det være noe for enhver smak.

Cham Léon – Garden of Evil </3

Cham Léon er en norsk, noenlunde helt fersk artist, som sammen med Henrik the Artist gir oss en sofistikert poplåt med en «SOPHIE lite»-beat. Léon er visst også over gjennomsnittet opptatt av Nicholas Winding Refn, som i alle fall ikke gjør det mindre likandes. Det ligger en hel EP der ute om du vil ha mer!

Croatian Amor, Varg, LYZZA – Fluffy

Det eksperimentelle, industrielle elektronika-prosjektet til dansken Loke Rahbek (eventuelt «bubblegum industrial», som han selv omtaler musikken som) slutter ikke være godt og/eller utfordrende for ørene – selv ikke når han befinner seg langt inne i en sound som kunne vært visualisert med å kjøre nedover en eller annen gate i Los Angeles i en leid Lamborghini.

SKAMMEKROKEN:

Cir.Cuz – Wellerman

Ved siden av å tilsynelatende være den artistduoen i Norge som lukter sterkest Axe-deodorant er de også en av våre minst respekterte artister. Og det uavhengig av at de tweetet at de ville «fjerne ugresset» og lage «parkeringsplass av Afghanistan» etter terrorangrepet den 22. juli 2011. Påfunn som dette er liksom mer enn nok.

Rundt fire måneder etter at normies også har rukket å bli drittlei av sea shanty-memen velger de altså å lage sin versjon. Den høres omtrent ut som «The Crow Song», kjent fra en og annen Absolute Music-CD familien din hadde liggende på gulvet i bilen på 00-tallet. Vi regner med at låta er laget for barn, så det er bare å forberede seg på at den vil plage deg fra mang en bluetooth-høyttaler på stranda i sommer.

SE OGSÅ: Videopremiere: J-Zino har «Torsk i lomma»

The post 12 låter som er Best Akkurat Nå – og én som er dårlig appeared first on NATT&DAG.

I LIKHET MED falske nyheter, Astrazeneca-frykt og Funkygine kan det virke som om også konspirasjonsteorier er overalt for tiden. De har tilsynelatende også nådd feeden til unge nordmenn. I en undersøkelse av nordmenn mellom 20 og 30 sine medievaner, utført av Opinion på oppdrag fra NATT&DAG, nevner mellom 3 og 6 % av de spurte at de tror på tre navngitte konspirasjonsteorier. 3 % av norske unge tror at valgfusk fratok Trump valgseieren, 6 % tror at Covid-19 er menneskeskapt og bevisst spredt og 5 % at Antifa var med på stormingen av den amerikanske kongressen.

Tallene fører til flere spørsmål, for eksempel: Er det egentlig flere som tror på konspirasjonsteorier «nå» enn «før»? Har internett påvirket antallet? Og hvor farlig er disse overbevisningene? 

La oss starte fra begynnelsen. Er det grunn til å at tro at flere tror på konspirasjonsteorier nå enn før? Nei, mener den amerikanske konspirasjons-forskeren Joseph Uscinski, som er professor ved University i Miami og dukker opp som kilde i de fleste saker om konspirasjonsteorier i USA. Skal man tro Uscinski er vi faktisk ganske langt unna en konspirasjonstopp, i alle fall i USA. I forskningsrapporten American Conspiracy Theories (2014), hevder han og medforfatter Joseph M. Parent nemlig at konspirasjonsteorier var mest utbredt i 1890- og 1950-årene, og at tendensen til konspiratorisk tenkning blant amerikanere har sunket siden 60-tallet. Mye har skjedd de siste årene, absolutt, men ikke når det gjelder konspirasjonsfronten, skal man tro Uscinski. I en episode av The Lawfare Podcast fra 8. april i år hevder han at nivået fremdeles er omtrent som før. 

Joseph Uscinski. Foto: Karl Withakay (Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0)

Men hvordan står det til i Norge?

Religionshistoriker og professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU, Asbjørn Dyrendal, har forsket og skrevet mye om konspirasjonsteorier, og sittet i styringsgruppen, formidlingsutvalget og tiltaksgruppen for COST-prosjektet Comparative Analysis of Conspiracy Theory, samt ledet forskningsgruppen KONSPISK om konspirasjonsteori i skolen. Han har kanskje noen svar?

Overdriver mediene hvor mange som tror på konspirasjonsteorier nå, og hvor farlig det egentlig er?
– Jeg er tilbøyelig til å være langt på vei enig med Uscinski i svært mye av det han sier. Derimot er spørsmålet om farlighet langt mer komplisert. Tidlig i karrieren var jeg nok mer skeptisk til skadevirkningene i stabile demokrati, men etter å ha holdt på i noen tiår ser jeg data som tyder på at vi bør være mer vaktsomme.

Om nordmenn er mer tilbøyelige til å tro på konspirasjonsteorier enn tidligere, vet man ifølge Dyrendal rett og slett ikke nok om. Han peker for eksempel på at konspirasjonsteorier i perioder har vært veldige vanlige forklaringer på fenomener i det norske samfunnet. Men hva med internett, da? Skulle ikke feeden vår gjøre oss mer konspiratoriske? 

Heller ikke her er det ifølge Dyrendal lett å konkludere.

– Det kan slå begge veier. Det vi vet om internett er at spredning skjer fortere. Vi har grunn til å tro at det påvirker konspirasjonstro, men det påvirker også skepsis til og bevissthet om konspirasjonsteorier.

Religionshistoriker og professor ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap på NTNU, Asbjørn Dyrendal. Foto: Privat.

Apropos spredning. Undersøkelsen fra Opinion viser at amerikansk kulturimperialisme gjør seg gjeldende også når det gjelder konspirasjonsteorier, en tendens Dyrendal også bekrefter: nordmenn har historisk sett tatt etter amerikanere og resten av verden når det kommer til konspirasjoner. Men hva med norske konspirasjonsteorier? Finnes de, eller klarer vi ikke finne på våre egne i dette nisseluelandet? 

I rapporten Conspiracy Theories and the Nordic Countries, hvor Dyrendal har bidratt, nevnes konspirasjonsteorier om islam og jøder som spesielt populære i norden, men det nevnes få som er spesifikke for Norge. En av få, er at «den norske ulvestammen er fremavlet eller importert av mer urbane miljøvernere». Dyrendal nevner også diskusjonen om hvordan hovedflyplassen endte opp på Gardermoen, som var tema for true crime-serien «Mannen som falt» fra i fjor. 

Vi vet også lite om hvilke norske konspirasjonsteorier, om noen, som er populære for tiden.

– Jeg har ingen nyere data som er på et representativt utvalg. Men sannsynligvis er det korona-konspi. Som troen på at korona egentlig er oppskrytt av autoritære eller diktatoriske myndigheter som er positivt korrelert med meninger om at koronaviruset er biologisk våpen skapt av fæle folk.

Er det noen tydelige forskjeller mellom hva unge og voksne nordmenn tror på?
– Veldig forenklet: Folk er mer opptatt av det som angår dem selv. Forskjellene er sjelden store, men unge er gjerne litt mer opptatt av teorier som er relevante for ungdom (f.eks ungdomskultur), mens eldre er litt mer opptatt av teorier som handler om «kulturen vår». Vi har ikke forskning på hvordan dette ser ut i Norge. Konspirasjonsteorier om grupper med lite makt i samfunnet, men feks annen religion, er av dem som i enkelte internasjonale undersøkelser er mer populære blant eldre enn yngre?

Er det grunner til å tro at konspirasjonstenkning blant unge nordmenn vil øke de neste årene?
– Jada. For eksempel på grunn av all marginaliseringen og kriseerfaringen gjennom koronapandemien. Det er også grunner til å mistenke at det ikke vil spille så stor rolle, i og med at det lille vi har av data ikke peker ut konspirasjonstenkning som spesielt økende i den sammenhengen.

En dag vil vi kanskje tenke tilbake på 2021 som året vi bekymret oss for mye over konspirasjonsteorier, eller kanskje året rett før alle innså at QAnon faktisk hadde noe for seg. Skal man tro forskere og media er det altså vanskelig å tallfeste konkrete endringer i antallet mennesker som tror på konspirasjoner, eller om internett faktisk har overbevist flere om at konspirasjonsteorier som pizzagate er ekte. Men ting er i alle fall helt sikkert, og det er at vi må stenge 5g-nettet før Nancy Pelosi får tilgang på hjernene våre.

The post Konspiranoia appeared first on NATT&DAG.