Quantcast
Viewing all 2248 articles
Browse latest View live

Ta grep, kvinne! Onaner mer!

I havet av uinspirerende nyttårsforsetter har vi endelig fått fingrene i noe vi helhjertet støtter, nemlig Refinery 29s utfordring til alle kvinner om å onanere 30 dager i strekk. Frustrerte over at «sex-positive» artikler som oppfordrer kvinner til å onanere ofte glemmer å instruere kvinner om hvordan man best gjør det, har nettsiden satt sammen en meny av forskjellige måter man kan stimulere klitoris på («Opp-og-ned med to fingre», «side-til-side», «sirkelbevegelser») – og en kalender hvor du kan krysse av for hver gang du har tatt ansvar for egen lykke. Og hva er vel bedre enn å gå inn i 2016 med å polere perlen hver eneste dag?

(Saken fortsetter under bildet)

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Kalender

Ifølge harde fakta får nemlig rundt 75 prosent av alle kvinner kun orgasme ved at man stimulerer klitoris under samleie. Kvinnekroppens mest erogene sone måler fra rot til tupp rundt 17 cm, likevel er det overraskende få menn som evner å lokalisere den. En uhøytidelig undersøkelse foretatt i redaksjonen avdekket at bare en liten prosentandel hadde kunnskap om den kvinnelige kroppens topografi. Heldigvis har Refinery 29 laget en herlig oversiktelig plansje man enkelt kan printe ut og henge opp på kjøleskapet, slik at man kan memorisere det kvinnelige underlivets anatomi hver eneste dag.

(Saken fortsetter under bildet)

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Anna Sudit

Bevegelige bilder og fullstendige instruksjoner for hvordan du kan ta grep finnes her!

Konkurranse: Vi gir bort den lesverdige boken Beat Your Way to the Top: Masturbation as a technique for business sucess til den som evner å gulpe opp en kvinnelig ekvivalent til «å runke». Den eneste forutsetningen er at det må være ett ord.

Legg igjen en veloverveid kommentar i kommentarfeltet!

Synes du det er kjedelig å onanere? Da kan du heller bruke tiden din på å stemme frem en vinner i Årets Beste-kåringen vår!

Sexleketøy og onani går hånd-i-hånd, og er du stinn av gryn kan du gå til anskaffelse av disse avanserte dildoene. 

The post Ta grep, kvinne! Onaner mer! appeared first on NATT&DAG.


Splitter ny video fra Hester V75!

Er 2016 året hvor anemiske rapkollektiv fra Bergen endelig skal bli tretten på dusinet? Er det i det hele tatt mulig å bo i Bergen uten å være med i rapkollektiv? Enn så lenge er det heldigvis (?) ikke nødvendig å erklære bøttehatter som rapper for døde og begravede. Hester V75 – det siste tilskuddet på heat- og thug-rap-scenen i Bergen, angivelig et miljø i rivende utvikling – er en gjeng med såpass begavede musikere at vi lar tvilen komme dem til gode. 

Det er imidlertid ikke første gang gjengen har imponert oss, Hester V75 er nemlig nominert til prisen for Årets Beste Live under Bergensprisen. 

Den syvhodede hattifnatt-utgaven av Lars Vaular er nå brennaktuell med både musikkvideo og singel, i godt selskap med Onge $ushimane. Her er videopremieren «Playaz».

 

The post Splitter ny video fra Hester V75! appeared first on NATT&DAG.

Tegneserieskaperen Carlos Gonzalez: Poesi eller kuriosa?

Første gang jeg ble oppmerksom på tegneserieskaperen Carlos Gonzalez var da Gabe Fowler på Desert Island Comics i Brooklyn for noen år tilbake rakte meg et nummer av føljetongen Slime Freak, og med et megetsigende blikk forklarte meg at grunnen til at jeg aldri hadde hørt om opphavsmannen var at han var «willfully obscure». Og obskur er ordet: Distribusjonen av de tretten utgavene av Slime Freak har vært så beskjeden og tilfeldig at det er tvilsomt om det i det hele tatt finnes noen der ute som er i besittelse av en komplett samling, og inntil i fjor var det så å si umulig å lete opp pålitelig informasjon om Gonzalez på nettet.

Mystikken og mangelen på forventninger denne utilgjengeligheten ga opphav til var på mange måter den ideelle inngangen til Gonzalez’ bisarre outsider art. Plukker man opp et tilfeldig nummer av Slime Freak blir man umiddelbart slått av de barnaktige strektegningene og de besynderlige figurene som liksom synes å gå i ett med bakgrunnene. Begynner man å lese, skjer det imidlertid også noe annet, for omtrent samtidig som man slår fast at det innfløkte science fiction-plottet ikke henger på greip i tradisjonell forstand, finner man en slags indre rytme og logikk i de absurde tildragelsene.

Med sin første bokutgivelse gikk han fra å være en nærmest mytisk skikkelse til å bli tilkjent en plass mellom kanoniserte outsidere

På et stilistisk plan har Gonzalez mye til felles med Christopher “CF” Forgues (Powr Mastrs) og Patric Kyle (Distance Mover), men der begge disse viser tegn på skolering – og dermed uten problemer lar seg klassifisere som kunstnere – finner man lite som tyder på verken kunstskoleutdanning eller konvensjonelle tegneserieambisjoner i Slime Freak. Kombinert med det faktum at utgivelsene hans var produsert på en kopimaskin, og uten forvarsel dukket opp i utvalgte amerikanske spesialforretninger – for deretter å forbli utilgjengelige for evig og alltid når de ble utsolgt – ga dette opphav til en følelse av å komme i kontakt med en kunstner som befant seg på siden av alle etablerte tradisjoner og strukturer.

Da den ypperlige Portland-baserte tegneseriebutikken Floating World Comics nylig utga en samleutgave av hans nye serie Test Tube, forsvant uunngåelig noe av mystikken som har omhyllet arbeidene til Gonzalez. For med sin første bokutgivelse gikk han fra å være en nærmest mytisk skikkelse til å bli tilkjent en plass mellom kanoniserte outsidere som Henry Darger og Rory Hayes og moderne tegneserieavantgardister som Jonathan Chandler og Stefan Sadler.

Det hele skildres ved hjelp av et visuelt uttrykk som er like deler barnetegning, middelaldermaleri og dataspillgrafikk fra 80-tallet

Det som imidlertid ikke har endret seg er selve tegneseriene. Test Tubes tittel henviser til et barn som blir skapt i et laboratorium av to vitenskapsmenn, som utstyrer henne med en stemme som i kombinasjon med diktene til en av vitenskapsmennene produserer fysiske transformasjoner hos tilhørerne. Planen er å bruke poesien og prøverørsbarnet til å la menneskeheten ta noen sårt tiltrengte syvmilssteg inn i fremtiden, men planen mislykkes, og barnets poesiopplesninger forvandler i stedet publikum til groteske klumper av seig, biologisk masse.

Dette får vi imidlertid først vite i et flashback mot slutten av fortellingen. Boka som sådan handler mest om figurer som går inn i fremmede rom hvor ulike sanseinntrykk og substanser utløser uforklarlige opplevelser. Fysikkens lover oppheves, den ytre verden smelter sammen med den indre, og det hele skildres ved hjelp av et visuelt uttrykk som er like deler barnetegning, middelaldermaleri og dataspillgrafikk fra 80-tallet.

Og, i likhet med så mange andre amerikanske alternativtegneserier de siste femten årene, er det nettopp her appellen ligger, for det man møter når man leser Carlos Gonzalez er ikke først og fremst fortellinger og figurer, men et språk. Ved hjelp av dette personlige og spesifikke språket forsøker han å holde verden på plass, men grammatikken er ikke robust nok, og sakte, men sikkert begynner både mennesker og objekter å miste sin form. Et elastisk språk maner fram en ustabil verden, og hvorvidt resultatet er poesi eller kuriosa avhenger langt på vei av øyet som ser og hva det ser etter.

Aksel Kielland

The post Tegneserieskaperen Carlos Gonzalez: Poesi eller kuriosa? appeared first on NATT&DAG.

Disse er nominert til Årets film 2015

Image may be NSFW.
Clik here to view.
kvinner

Kvinner i for store herreskjorter
Regi: Yngvild Sve Flikke
Det ble mange firere på terningen for Kvinner i for store herreskjorter, filmatiseringen av Gunnhild Øyehaugs roman Vente, blinke (2008). «Ufarlig» og «enkel» ble brukt som argumenter i det som i utgangspunktet var positive kritikker, som om norske filmer automatisk ikke er gode nok hvis tonen er for lett. Kvinner… er dessuten ikke bare «lett», selv om en av filmens hovedstyrker er den rødvinssjanglende humoren i grenseland mellom rølp og nevrose. Filmen behandler sine karakterer og deres kriser med dypeste respekt, det er bare at det formidles så upretensiøst. Klisjeene tas på alvor, som møtet mellom litteraturstudenten Sigrid (Inga Ibsdotter Lilleaas) og den eldre forfatteren Kåre Tryvle (Hallvard Holmen). Måten de tilnærmer seg hverandre på er komisk og flau, og oppleves som troverdig og gjenkjennelig. Filmen er kanskje ingen audiovisuell fest, men Trondheim får utfolde seg i de elegante bybildene. Kåre Chr. Vestrheims musikk er perfekt og fengende. Alle skuespillerne er helt i tråd med universet; selv tilskuere som ikke er spesielt begeistret for Henriette Steenstrup, vil risikere å bli overrasket over sine egne latterhikst når hennes høygravide kunstnerkarikatur treffer tonen. Som et feministisk filmverk er Kvinner… befriende, smart og selvransakende. Regissør Yngvild Sve Flikke har ikke laget banale portretter av «sterke kvinner»; de tre vi møter i filmen er både reflekterte og menneskelige, der frigjøring og nederlag er tett forbundet. Lagerarbeideren Agnes (Anne Krigsvoll) ga fra seg sitt barn i bytte mot et uavhengig forfatterliv, men angrer på sine eldre dager. De eksistensielle krisene henger sammen med en feministisk fellesidé om «frihet», som kvinnene i filmen følte de burde følge. Hva når denne ideen ikke lenger passer med virkeligheten, eller glir over i parodien? Kvinner i for store herreskjorter er en nydelig film. Rørende og morsom, og klok i sin lettsindige livsvisdom. Og ikke glem at dette er en debutfilm – nå må alle veier legges til rette for Yngvild Sve Flikkes videre regikarriere!

Stem her!

Image may be NSFW.
Clik here to view.
demning
Demning

Regi: Paul Tunge
Om vi ser bort fra noen få festivalvisninger og en bitteliten kinolansering i Oslo i desember, har Demning knapt vært tilgjengelig for publikum. Det er synd, for den er også en de mest særegne og velfortalte filmene som har blitt laget her på bjerget på lenge.  Premisset er enkelt: To unge menn som er tiltrukket av hverandre, men knapt kjenner hverandre, bestemmer seg for å campe sammen på vestlandsvidda. Begge har vanskelig for å åpne seg og vise sine sanne følelser, men de bobler til overflaten likevel, og kommer til uttrykk i en sår og opprivende maktkamp. Dette er en film hvor mye forblir usagt, men regissør Paul Tunge sørger for at bildene taler sterkere enn ord, og han gjør det med en forbløffende presisjon. Noen ganger iakttar kameraet de to mennene på avstand, og rammer dem inn blant trær og busker; en sjelden gang beveger det seg inn for et intimt nærbilde; fra tid til annen glir det rundt dem, og da er det som om det er selve rollefigurenes som setter det i bevegelse, som om de er uløselig knyttet til hverandre. Demning er fremfor alt en usedvanlig ekspressiv film. Filmen kan imidlertid ikke vurderes uavhengig av Jørgen Hausberg Nilsen, som spiller den mest frustrerte og dominerende av mennene. Han dominerer også filmen med sin intense tilstedeværelse. Dessuten mestrer han kunststykket å anlegge en fasade av poserende maskulinitet – til tider komisk, andre ganger nesten skremmende – og samtidig blottlegge rollefigurens dype sårbarhet. Små filmer som dette inneholder som regel ikke slike enorme rolleprestasjoner. Demning er brygget på rent talent – her er det ingen flinkisfakter, og definitivt ikke noe nevneverdig budsjett. Derimot er det takket være Tunges imponerende formidlingsevne at ut fra filmens særdeles enkle premiss vokser en kompleks og gripende historie.

Stem her!

Image may be NSFW.
Clik here to view.
louder
Louder Than Bombs

Regi: Joachim Trier
Louder Than Bombs var første norske film i hovedprogrammet i Cannes siden Anja Breiens Arven i 1979. Og hurra for det, men Cannes er og blir en merkelig verden å lansere film i, hvor det går sport i å være raskest på Twitter-labben, og hvor kritikkene kommer ut før de er ferdigtenkt. Vi så eksempler på det da et par norske filmkritikere la seg på den trygge firer’n til Louder Than Bombs: Jon Selås i VG mente Triers film «gaper over for mye», mens Dagbladets Inger Merete Hobbelstad mente det var i overkant å «utforske tungsinnet i fire filer samtidig». Kanskje er det mer presist å påstå at det kan være i overkant for selv en erfaren filmkritiker å påstå at hen har klart å fordøye en filmrikdom som Louder Than Bombs bare timer etter påsyn. Det var riktignok tonedøvt av distribusjonsselskapet å henvende seg til de lunkne kritikerne i etterkant med det gjennomskuelige budskapet «nå har vi justert klippen noe, så kanskje dere vil vurdere filmen en gang til?», men: Om Hobbelstad og Selås hadde gått med på idiotien, kunne den hatt noe for seg, for Louder er en skattekiste av detaljer, nyanser og tvetydighet; et univers hvor en oppdager nye ting for hvert besøk. Tidligere har den filmhistorisk bereiste Trier lent seg tydeligere på sine mangfoldige inspirasjoner, men med Louder orkestrerer han et familiedrama som ikke kan anklages for å være noe annet enn rendyrket Trier; et assosiativt, genuint og innsiktsfullt verk gjennomsyret av regissørens betingelsesløse kjærlighet til hver og en av sine karakterer. Triers største oppnåelse med Louder er at han med stø hånd åpner for flerfoldige lesninger. Filmen vil simpelthen ikke bety det samme for to mennesker som går på kino sammen, fordi de vil lese situasjoner, blikk og replikker forskjellig og kjenne seg igjen i forskjellige karakterer, basert på hva de selv har erfart i livet. Flere filmer som gaper over for mye, takk.

 Stem på din favoritt her!

The post Disse er nominert til Årets film 2015 appeared first on NATT&DAG.

Yeasayer og Animal Collective er tilbake med fin musikk og fucka videoer

Mens Bowie slapp nye musikkvideoer og døde, har både Yeasayer og Animal Collective gjenoppstått med hver sin. Uten sammenligning forøvrig. Men fucka skal det være.

Yeasayer, som ikke har gitt ut noe siden siden «Fragrant World» fra 2012, er nå tilbake med singelen «I Am Chemistry». I videoen følger vi forvrengte menneskeanimasjoner som dør og løper, det danses til synthsoloer og det er seremoni oppe i tårnet akkompagnert av barnekor. Fargerike soppvekster er selvfølgelig også med.

Animal Collectives video til «FloriDada» åpner med det som etter å ha sett den fremstår som en meget betimelig epilepsi-disclaimer.

Puh! Vi roer ned no’ Vilde Tuv, som holder det enkelt og ekte med iphonen på cowboyferie.

The post Yeasayer og Animal Collective er tilbake med fin musikk og fucka videoer appeared first on NATT&DAG.

INSTATIRSDAG: @stockpraten gir stemme til stemmeløse illustrasjonsbilder

I et 2016 preget av desillusjon og synkende oljepriser må vi se til stockbildene for å beholde troen på at vår verden igjen kan bli slik den en gang var – en verden hvor alle er lykkelige, alle minoriteter representeres i styremøter og alle mennesker har penger nok til til en dress med under middels passform. Til nå har ikke disse vannmerkede menneskene hatt en stemme i offentligheten, men nå, takket være Stockpraten, kan vi omsider få innsikt i hva som skjuler seg bak deres lune smil. Se @stockpraten på Instagram. Se også NATT&DAG på Instagram&DAG på Instagram, er du snill.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
1
Image may be NSFW.
Clik here to view.
3
Image may be NSFW.
Clik here to view.
4
Image may be NSFW.
Clik here to view.
5
Image may be NSFW.
Clik here to view.
9
Image may be NSFW.
Clik here to view.
10
Image may be NSFW.
Clik here to view.
7
Image may be NSFW.
Clik here to view.
6
Image may be NSFW.
Clik here to view.
2

 

The post INSTATIRSDAG: @stockpraten gir stemme til stemmeløse illustrasjonsbilder appeared first on NATT&DAG.

Vil du bli NATT&DAGs nye film- og TV-redaktør?

NATT&DAG søker en person som kan fungere både som redaktør og journalist, og som ønsker å lage ny og spennende journalistikk om film- og TV.

Jobben går ut på å lage og redigere stoff, og kommunisere med nye og nåværende freelancere på området.

Vi søker en med kunnskap om det som rører seg i norsk og internasjonal film og TV, og som har gode ideer til hvordan NATT&DAG skal dekke det fremover, enten det er med skrift, tale, bilder eller video.

NATT&DAG kan ikke tilby konkurransedyktig lønn eller tannlegeforsikring, men vi kan tilby stor frihet, spennende arbeidsoppgaver, bolle & quiz på fredager og «jobb i media».

OBS: Dette er ikke en heltidsstilling, men et engasjement du forhåpentligvis kan bruke mye tid og krefter på i tillegg til studier, jobb eller annet tidsfordriv.

Ta kontakt på ramberg@nd.no og kleivan@nd.no. Fint om du bor i Oslo eller kan tenke deg å bo i Oslo. Før øvrig viser vi til denne skjermdumpen fra en informativ – og tydeligvis maskinelt oversatt – nettside:

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-12 kl. 21.39.35

The post Vil du bli NATT&DAGs nye film- og TV-redaktør? appeared first on NATT&DAG.

Kommentar: – Aftenposten driver farlig dobbeltkommunikasjon

På forsiden av Aftenpostens nettutgave har du de siste to ukene kunnet «gjette hvilke brødskiver som er kaloribomber» (obs! Spoiler alert: hold deg unna den italienske salaten ;-). Du har kunnet sjekke «hvor mye du kan spise for å få i deg 200 kalorier» og dessuten blitt fortalt en gang for alle at en gulrotkake «gir deg ni ganger så mange kalorier som gulroten». Disse sakene publiseres samtidig som at Aftenpostens debattside for unge Si-D spiller en viktig rolle i debatten om kroppspress.

Har Aftenposten tatt en seriøs vurdering på hva slags totrynet signaleffekt de sender sine lesere, og særlig de unge, ved å pushe klikk-slankesaker ved siden av nyhetsstoff og kommentarer om ungdommer som rammes av spiseforstyrrelser? Har avisen gjort noen vurdering rundt at det ikke ser særlig bra ut når disse sakene ofte havner rett ved siden av hverandre på avisens nettsider?

(Saken fortsetter under bildet)

Image may be NSFW.
Clik here to view.
12511239_10153741589040446_1840600808_o

Skjermdump: aftenposten.no, 8. januar 2016

Omtrent daglig kan man på Si-D lese innlegg skrevet av unge helt ned i tidlig ungdomskolealder som sliter med kroppspress, spiseforstyrrelser, og som opplever mobbing på grunn av utseendet. En 14 år gammel jente skriver for eksempel følgende:

«Helt siden januar 2015 har nummeret på vekten vært det eneste som virkelig har betydd noe for meg. Og fortsatt er jeg ikke ute av denne uendelige slankekarusellen» 

Hvordan forventer Aftenposten at disse unge leserne skal klare å skille fra forbrukerstoff og nyhets- eller meningsstoff fra hverandre? Tenker de at hver sak har en underforstått mottaker? At slankeartiklene fra forbrukerseksjonen godt nok kommuniserer at «denne saken er for tante som faktisk trenger å kvitte seg med de ekstra kiloene, og ikke for tenåringer med dårlig selvbilde»?

Ved siden av Si-D er Aftenpostens egen journalist Ingeborg Senneset en viktig stemme når det handler om kroppspress. Hun har engasjert seg i debatten om spiseforstyrrelser og vært åpen om at hun selv har vært rammet av spiseforstyrrelser. 

NATT&DAG har tidligere skrevet om hvordan det i følge flere eksperter skal mer til enn en slankekur og ønsket om en sommerkropp for å utvikle spiseforstyrrelser. Aftenposten må likevel ta ansvar og gjøre en helhetlig vurdering på hva slags budskap som skal kommuniseres til leserne. Det følger et stort ansvar med å ha en egen debattseksjon for unge.

For en 14-åring – og forsåvidt også for alle andre – er Aftenposten per nå en avis som både skal hjelpe deg med å gå ned i vekt, og samtidig heie på deg når du står imot kroppspresset. Det er ikke bare dobbelkommuniserende, men også dobbeltmoralsk.

The post Kommentar: – Aftenposten driver farlig dobbeltkommunikasjon appeared first on NATT&DAG.


Stem! Disse er nominert til NATT&DAGs Årets litteratur 2015

Image may be NSFW.
Clik here to view.
lundfj
Eline Lund Fjæren
Klokken og sengen
Vi skulle gjerne latt være å nominere Eline Lund Fjæren til Årets bok igjen, etter at hun vant prisen for debuten Ung jente, voksen mann i 2013. Hadde hun bare sluttet å skrive så bra bøker! I likhet med debutromanen er nærhet, sårbarhet, det kroppslige og det uutholdelige ved egen eksistens noe av det Lund Fjæren berører i Klokken og sengen. Hun har en sterk bevissthet rundt sin egen kropp og kroppen i samspill med omgivelsene rundt henne. Kroppen preges av det stadig mer fremtredende forfallet og kroppens avfall tar stor plass i historien: hårrester i dusjen, eksem, oppkast og blod. Jeg-personer flytter til Bergen for å starte et nytt liv. Men boken blir snart en slags omvendt dannelsesroman hvor kroppen søker seg ned: helt ned i dypet og inn i seg selv. Bokstavelig talt: Inn i ettromsleiligheten. Hovedpersonen stenger seg til slutt inne og slutter å ta telefonen. Mister håret, mister rutinene og er til slutt i ferd med å miste seg selv. Språket er fritt for overflødige ord og beskrivelser. Hun bruker ofte korte setninger, noen ganger bare ett ord, for å plassere handling og tid. Vi beveger oss kjapt frem og tilbake i fortid og nåtid, Oslo og Bergen, ulike gater og steder, kropper og stemmer. På samme måte som hovedpersonens kropp alltid ligger foran hjernen, ligger selve teksten et hestehode foran leseren: «Det var synet av kroppen som tilpasser seg stedet, den bølgende, hurtige bevegelsen, som satte en støkk i meg, og slik er det med oss: Kroppen og jeg, hun er alltid foran, uten å være klar over det, nesten gjennomsiktig, hjernen må bare slepe seg etter, akseptere og holde seg på plass». Til tider er både hun og teksten så langt unna og nesten ubegripelig, alt skjer fort og uten at hun eller leseren egentlig har kontroll. Klokken og sengen er krevende å lese, men her er det ment som et kompliment.

 

Image may be NSFW.
Clik here to view.
mazdak
Mazdak Shafieian

Det urgamle materialet
Mazdak Shafieian er norsk litteraturs eldste 35-åring. Få, om noen, norske forfattere, i hvert fall blant de som tross alt kan kalles unge, er like bevisst den litterære og filosofiske tradisjonen. Etter to diktsamlinger kom den etterlengtede essaysamlingen Det urgamle materialet i år, og skuffet ikke. For Shafieian er kartleggingen av skriftens forbindelser gjennom århundrene en livsnødvendighet, og ingen steder er dette så sentralt som i essaysjangeren. Essayet blir «emblemet for en tenkemåte som ikke bare betrakter historien som en bok uten paginering, men som også forstår skriftkulturen som en serie bøker i konstant fare for å forvandles til andre bøker». Shafieian skaper sin egen litterære kanon, der samtidige norske forfattere – Svein Jarvoll og Ole Robert Sunde – plasseres side om side med den glemte danske forfatteren Elsa Gress og sentrale iranske forfattere: Sadegh Hedajat, Ahmad Shamlo og Mahmoud Dowlatabadi. Shafieian skriver essays om essayister, et tilsynelatende snevert forehavende. Men det er nettopp her den historiske bevisstheten er sterkest. Det er her «refleksjonen over fortiden slår ned som et lyn i et kritisk øyeblikk», som Shafieian siterer Walter Benjamin. Fienden er den «borgerlig radikale», som Shafieian i et intervju med oss kalte en «ambassadør for alt som er godt, og ‘vet’ hva som er bra og hva som er umenneskelig. Han er flink til å snakke om nazismen som noe barbarisk slik det var, og om de andre tingene som det er «kjekt» og riktig å snakke om. Det er kjekt å kritisere et tidsskrift for at det ikke er så mange «kvinnelige» skribenter. På samme måte som det lyder kjekt å fordømme holocaust og forsvare «minoritetene» i samfunnet vårt i dag. Men evnen til å finne koordinatene for historiens sjelevirus og dens vandrende spøkelser i vår tid er han blottet for. Fortiden for den borgerlig radikale er en serie hendelser slik de var». Å være lærd er Mazdak Shafieians fremste dyd. Leser du tekstene hans kommer du et godt stykke på vei.

 

Image may be NSFW.
Clik here to view.
hegazi
Ida Hegazi Høyer
Fortellingen om øde
Det er ikke hva boka handler om som gjør Ida Hegazi Høyers Fortellingen om øde så bra. Den handler om mennesker på en øde øy, et robinsonsk motiv vi kjenner fra, vel Robinson Crusoe. Det er måten det gjøres på. Her er ingen inderlig og pompøs utforsking av ensomhet. Menneskets patetiske og ubetydelige tilværelse i møtet med den overveldende, brutale og likegyldige naturen fremstilles akkurat så morsomt som det burde. Carlo Ritter er en desillusjonert tannlege som bestemmer seg for å trekke seg tilbake fra menneskene, og leve resten av sitt liv i ensomhet, i «harmløshet og harmoni, naken og på grønnsaker, og i pakt med andre skapninger». Øya omtales i boka som «hun»: «Hun hadde fulgt med på ham, og fulgte med ham ennå. Han var den første nakne, og av alle dem hun hadde sett, definitivt den dummeste». Det tar ikke lang tid før Carlo angrer på det skjebnesvangre livsvalget: «Da maurene ga seg til å bite ham, begynte han å banne. Da fuglene ga seg til å kretse rundt ham, begynte han å gråte. Og da fuglene viste seg ikke å være fugler likevel, da ba han til Gud. Kjære Gud, hikstet Carlo, la meg bare overleve denne første natten. Og slik, som et hvinende førtiårs foster, kollapset han til slutt». I lengselen etter menneskelig kontakt begynner han å skrive rapporter fra oppholdet, som på mirakuløst vis finner veien tilbake til sivilisasjonen. Dette skaper nysgjerrighet, og plutselig har Carlo selskap på øya. Menneskenes mislykkede opphold på øya fungerer som et sterkt forsvar for byer, sivilisasjon og industri. Og de som sier at norsk litteratur ikke er morsom, burde kanskje lese mer. I hvert fall burde de lese mer Ida Hegazi Høyer.

 

Stem på din favoritt her!

The post Stem! Disse er nominert til NATT&DAGs Årets litteratur 2015 appeared first on NATT&DAG.

Aftenposten svarer: – Flott at Kirsebom er så engasjert i journalistikken vår

Dette innlegget er et svar på denne kommentaren: – Aftenposten driver farlig dobbeltkommunikasjon

Jeg synes det er flott at Kirsebom er så engasjert i Aftenpostens journalistikk, og synes det er hyggelig at hun mener vår debattside for unge er viktig. Kirsebom har selvfølgelig helt rett i at det følger et stort ansvar med å ha en egen debattseksjon for ungdommer, og det ansvaret er vi oss bevisst.

Jeg ønsker all debatt om vår journalistikk velkommen, men det betyr ikke at jeg denne gang er enig i kritikken. Vi dobbeltkommuniserer ikke, og dobbeltmoralsk kan det neppe være å ha ulike typer journalistikk i våre produkter.

Skal man følge Kirseboms logikk kan Aftenposten ikke skrive om moter fordi enkelte ungdommer skriver om motepress. Vi kan ikke skrive forbrukerøkonomi om pensjonsordninger fordi enkelte som nærmer seg pensjonsalderen skriver om hvordan de blir presset ut av arbeidslivet. Vi kan ikke skrive om ulike utdanningsvalg fordi ungdom skriver om karakterpress, osv, osv.

Aftenposten har omtrent 1,3 millioner daglige lesere, og hos oss skal alle finne solid, gjennomarbeidet journalistikk som engasjerer og gleder. Det betyr mange former for journalistikk innenfor mange genre. Vi er opptatt av å hvordan Aftenpostens journalistikk mottas, og i så måte er Kirseboms kritikk en påminnelse om hvor viktig det er å vise aktsomhet i vårt arbeid. Jeg tror imidlertid Kirsebom undervurderer ungdommen når hun nå uttrykker sin bekymring. Jeg tror de aller fleste av våre unge lesere ser forskjell på et leserinnlegg på Si-D og en redaksjonell nyhetssak.

The post Aftenposten svarer: – Flott at Kirsebom er så engasjert i journalistikken vår appeared first on NATT&DAG.

Disse Oslo-artistene har vi troen på i 2016

Vi i NATT&DAG-redaksjonen har lagt øret til kildens bred for å lytte til nøkkens sange, og slik funnet lyden av 2016. Hvem kommer til å prege norsk musikk i løpet av året som kommer? Hvilke navn blir gjengangere på landets festivalplakater? Her er artistene vi har trua på fra eller bosatt i Oslo (og omegn, ditt petimeter).

Gundelach (Spiller på NATT&DAGs Årets beste fest på Rockefeller 5. februar!)
Det blir nesten feil å bruke ordet «lovende» om Gundelach. «Lovende» gir deg inntrykk av at det er mer å hente, at det er bra, men med rom for forbedring. Men Gundelach er allerede her. Han er klar , han. Hva gjelder lavmælt, elektronisk pop er dette helt på høyde med det beste fra utlandet. Med bare to singler – først «Alone in the night», og senest «Spiders», som kom på slutten av fjoråret – har han allerede etablert en selvsikker sound og meloditeft. For ikke å begynne å snakke om en helt sinnsyk stemme. Lenge var Gundelach bare dj, men heldigvis tok han til slutt til vettet og begynte å synge. Det er fort gjort å tenke på James Blake og Bon Iver når man hører den silkemyke falsetten, men jommen tror vi ikke Kai Gundelach fra oppi steinrøysa gjør det briten og amerikaneren prøver på enda bedre.

LES OGSÅ: Vi spurte Gundelach om man må bli sparket i pungen for å få falsett. 

Smerz
Smerz er Henriette Motzfeld og Catharina Stoltenberg, bosatt i København. De lager mørk, fengslende, minimalistisk elektronisk musikk. Høres interessant ut, tenker du kanskje, og prøver å sjekke dem ut på internett. Lykke til, sier vi da. Det er ikke overveldende mye musikk å spore opp av duoen, men på Soundcloud finner man den insisterende og hypnotiske «Move». De viser også bredde med den nye, r&b-inspirerte og dansbare «Because» som hadde premiere på nettsiden til britiske i-D. Det er altså flere enn oss som har fått med seg at disse har noe greier på gang. Det er vel så mye live-opptredener i København og på festivaler som har gjort dem til noen man venter på og venter mer av. Etter diverse dj-set i Danmarks hovedstad spilte de i fjor både på Roskilde og Øya-festivalen. Se dem på by:Larm i mars!

Charlotte Dos Santos
Det kan være skikkelig kaldt i Norge. Særlig om vinteren. Noen har kanskje litt dårlig samvittighet for å tenke at den globale oppvarmingen vil gjøre det litt varmere her i landet, og at det tross alt ikke er helt feil. Og snakker man om norsk musikk er det mange som påpeker at man ofte lager «kald» og «arktisk» musikk her oppe. Og noen ganger stemmer nok det. Men det stemmer veldig, veldig lite når det gjelder Charlotte Dos Santos, som lager deilig soul som ikke under noen omstendigheter kan kalles kald. Det er kanskje en klisjé, men hun tar deg liksom med et helt annet sted. Da den toneangivende klubbkonseptplattformen Boiler Room bestemte seg for å hoste en klubbkveld i Oslo i fjor høst, var det kollektivet Mutual Intentions som fikk æren, i stor grad på bakgrunn av lovende Santos. Og mens Boiler Room farter videre rundt i verden på jakt etter det neste nye, har vi i Oslo heldigvis litt bedre tilgang på Charlotte.

LES OGSÅ: Hipt Dalston-avkom forbarmet seg over Charlotte Dos Santos.

Larsiveli & Kong Makko Makeba
Horten har mer å by på om dagen enn legenden Rolf Wesenlund. To brødre har boblet sakte men sikkert de to-tre siste årene og begynner nå å slå ut vingene sine for fullt. Larsiveli og Kong Makko Makeba smører tung autotune oppå de lurkende og tåkete beatsa til produsentdouen Soul Division (Kong Makko Makeba & Fader Danne Mane).

De sverger på at de aldri vil dra fra hjembyen sin, og de har en mystisk tilknytning til en løssluppen organisasjon navngitt «Skogslosjen». Hva som foregår i denne losjen er uvisst, men de har garantert sine egne former for hedonistiske ritualer og et alter dedikert til Gucci Mane. De har for øvrig laget den beste coveren av OT Genasis sin «Coco» på verdensbasis, og de har jobbet med artister som Yoguttene og $ushi X Kobe. Om NORA-kollektivet dominerte 2015 med Arif og Unge Ferrari i spissen, vil vi uten tvil se mer til Larsiveli og Kong Makko Makeba i 2016. Når debut-EPen kommer, forventer vi oss dop, damer og bred Hortens-sosiolekt.

Makko og Larsiveli har et særegent lydbilde med midtempo turnup. Rappen til Larsiveli er en slags norsk rap 2.0 med inderlighet og teknisk følsomhet fusjonert med hverdagslig tåkeprat. Makko på sin side har en melodiøs tilnærming til rap med sjarmerende harmonier og pusterom i tekstene sine.  

Denne saken er hentet fra NATT&DAGs by- og studentguide, som du straks kan plukke opp et fysisk eksemplar av.

The post Disse Oslo-artistene har vi troen på i 2016 appeared first on NATT&DAG.

De 10 tåpeligste reaksjonene på David Bowies dødsfall

Alle kan sørge, hedre og huske, og alle har hver sin måte å gjøre det på. Nå som ting har roet seg litt etter David Bowies dødsfall er det betimelig å se litt nærmere på hvordan mennesker, brands og økonomer valgte å reagere i den svært offentlige sørgeprosessen. Her er de ti beste og/eller verste.

10. Denne tweeten ble raskt slettet, men akkurat som Bowies musikk lever den evig i haugevis av reproduksjoner.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
12523207_10156392145675237_4615150932595621206_n

9. Statminister Erna Solberg delte sitt beste Bowie-minne i VG.Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 18.19.54

… og kunne fortelle at hun «ikke utelukker» at Bowie kan ha planlagt sin egen begravelse, «og kanskje også skrevet musikken».

8. Sveriges største landbruksavis hadde sin egen betimelige vinkling.Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 14.18.32

7. BREAKING BREAKING! VG kunne melde at en pingvin som ble født samme dag som Bowie døde fikk navnet Bowie!

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 14.24.59

(Faksimile: vg.no)

6. Tore Renberg åpnet sin Bowie-nekrolog på NRK.no med å kalle ham «en slags Gandalf». Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 14.21.25

Vokteren av offentlighetens port burde skreket til Renberg (som er en slags Gollum?): «You shall not pass!»

5. Denne katten.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
12510447_10153377008441342_6942864488721246224_n

4. SoMe- og tidligere Trygdekontoret-profil Superkidzen hedret popikonet på Instagram, og forbannet autocorrect i kommentarfeltet.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 16.15.39

3. I rekken av vanlige folk som har møtt Bowie fant mediene etter hvert frem til en pikselert melkemann fra England.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-14 kl. 08.35.34

(Faksimile: croydonadvertiser.co.uk)

2. Mimir Kristjansson, halvt islending og halvt Klassekampen-journalist, kom på Dagsnytt Atten for å fortelle at han reagerer på reaksjonene i forbindelse med Bowies dødsfall, og synes media bruker for mye plass på ham (nei, ikke han selv, Bowie!).

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 22.30.43

1. DNs «Økonomer i Bowie-sorg» var et sterkt møte med et tydelig preget næringsliv. Sjefsøkonom Øystein Dørum fikk satt ord på følelsene med sitatet «David Bowies bortgang beveger meg mer enn markedets fall».

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-13 kl. 14.16.37

(Faksimile: dn.no)

Har du sett andre gode/dårlige reaksjoner på Bowies dødsfall? Del i kommentarfeltet!

The post De 10 tåpeligste reaksjonene på David Bowies dødsfall appeared first on NATT&DAG.

Disse Bergen-artistene har vi troen på i 2016

Vi i NATT&DAG-redaksjonen har lagt øret til kildens bred for å lytte til nøkkens sange, og slik funnet lyden av 2016. Hvem kommer til å prege norsk musikk i løpet av året som kommer? Hvilke navn blir gjengangere på landets festivalplakater? Her er artistene vi har trua på fra eller bosatt i Bergen (og omegn, ditt petimeter).

Hester V75
Bergensrappere har historisk sett hatt massevis av glimt i øyet og en humoristisk tilnærming til musikk. Der artister som Yoguttene og $ushi X Kobe trekker på arven til diverse amerikanske trapguder, toner de syv guttene i Hester V75 det ned med et mer jazzete boom bap sound med samples, nostalgi og varme i høysetet.

For å beskrive alderen til Hester skyr ikke N&D å bruke betegnelsen ungfoler, og som alle ungfoler som skal trakteres av musikkbransjen i Norge, spiller nå Hester på By:Larm i 2016. I 2015 slapp de EPen Hest E Best, fikk æren av å spille under Øyanatt og nå senest på Parkteatret under en Oslo Records showcase. I tillegg til å ha Bergen i sin hule hånd, har Hester altså begynt å innta Oslo sakte men sikkert. Hester sin musikk omhandler udødelige raptemaer som å treffe søte hestejenter og drikke store mengder øl kombinert med weed.

Selv sier Hester at de er inspirert av alt fra 2Pac og Lars Vaular til King Krule og Ratking. De har startet opp et eget kollektiv i Bergen de har kalt Vibbefanger hvor de driver med både foto og musikk – musikk de kaller heat og/eller thug-rap. Nå som Future og Migos har vært toneangivende for flows verden over, er det kanskje på tide med en motreaksjon hvor mer tradisjonell rap leder oss inn i det nye året. Uansett hva du vil kalle det vil Hester V75 sjarmere seg inn i hjertene våre i 2016.

$ushi X Kobe
$ushi X Kobe har blitt løftet frem av fjåseguttene Yoguttene, som slettes ikke er fjåsete lenger, men snarere tvert i mot en av de mest gjennomførte rapgruppene Norge har sett på lenge. Det tidligere metal-hodet Kobe og den sex-orienterte $ushi ga ut den orientalsk-inspirerte EPen Japan i fjor med gjester som Kong Makko Makeba og Han Derre Linni fra ovennevnte gruppe.

$ushi X Kobe har en knallhard stil hvor repetitive hooks, trap-beats og japansk symbolikk utgjør grunnelementene, men det var sommerens mest vulgære norske raplåt som virkelig gjorde at de nådde ut til et bredere publikum. «Tenker feil» er knullelåta som ble for rapey for P3, antakelig grunnet en relativt uskyldig linje om å dra av buksene på en jente hvorpå $ushi blir gledelig overrasket over å «finne et basseng». Uansett har «Tenker feil» opp under en halv million avspillinger på Spotify, og oppfølger-EPen til $ushis sommer, Kobes vinter, vil bli sluppet når de har nådd nettopp en halv million.

Etter spillejobber på både By:larm og Roskilde i fjor har $ushi X Kobe vist hvordan man kan skape velfungerende moshpits på rapshows, en mangelvare i en verden hvor rene sneakers blir prioritert over å hengi seg til musikk som skriker galskap og glede.

Miss Tati
Norge, Angola, Portugal. Kjært barn har mange opphav, og Miss Tati har alt og mer til. Hun er blitt viden kjent for sine energiske live-shows man sjelden har sett maken til i Norge, og hun figurerte dessuten som en av finalistene i fjorårets Urørt-finale. I tillegg til å være god på vogue-dansing har Miss Tati tatt på seg den vanskelige oppgaven å popularisere neosoul i 2016. Vi har tross alt å gjøre med en generasjon som kanskje ikke har noe forhold til D’angelo sitt monsteralbum Voodoo men kanskje – kaaanskje – har hørt Erykah Badu sin Hotline Bling-cover.

Miss Tati bekjenner at hun henter elementer fra hele fjøla av urbane sjangre, og hun fikk dessuten æren av å varme opp for den statelige Wyclef Jean da han spilte i Bergen i fjor. Som artistkollega Jean har Tati en livsbejaende tilnærming til musikken sin hvor universell kjærlighet og en verden full av farger kanskje er en måte man kan beskrive lydbildet hennes. Engelske Time Out Magazine har også vært umåtelig begeistret for Tatis musikalske gaver og inkluderte henne på listen over topp 100 låter fra 2015.

Det er både romantikk og klubbgjengeri hos Tati. Det er live-shows med kontrabass og jammende Badu-aktige seksjoner i nattjazz-stil. Det er nøye koreograferte danser og det er et album i vente. Som vi sa innledningsvis, så har Tati ALT og mer til.

Denne saken er hentet fra NATT&DAGs by- og studentguide, som du straks kan plukke opp et fysisk eksemplar av.

The post Disse Bergen-artistene har vi troen på i 2016 appeared first on NATT&DAG.

Dette var Trondheims beste spisesteder i 2015

Image may be NSFW.
Clik here to view.
restaurant_mathall
Restaurant Mathall
Ahh, mathall! Endelig kan også Trondheims middelklasse veie sesongens friskeste grønnsaker megetsigende i et miljø med likesinnede, tenker du kanskje, din kontrære bølle. Tenk igjen! Vel, de kan jo det, men Trondheims mathall har på sin korte levetid klart å bli mer enn bare et ynglested for øko-turister i egen by: Den har blitt en framifrå restaurant og møtested. Legg fordommene hjemme og ta med deg en venn eller bitter fiende du ønsker å begrave stridsøksen med (eller på), for selv om Restaurant Mathall har fått endel pepper (pun!) tidligere, har de hevet nivået og fortjener en nominasjon til Årets spisested.

 

 

 

Image may be NSFW.
Clik here to view.
brygghus_9
Brygghus 9
Fra asken av Grønn Pepper steg et brygghus opp i 2014, og siden første tappetårn ble tømt har Brygghus 9 bare blitt bedre. Drikkevarene er alltid prima, og når de også har fått orden på maten seiler den såkalte gastropubben (hjælpes!) opp som en av Trondheims mest velkomne nyvinninger. Ola Gourmand avd. Trondheim har virkelig fått smaken på ujålete, men gjennomført brygghus-mat, og når prisene hos gastropubben (hjælpes!) er nærmere pub-priser enn gastronomiske høyder, er det lett å la seg overtale. Du må ikke nødvendigvis selge buksa og skjorta for å spise på Brygghus 9, men det er mulig du må kneppe opp en knapp eller to.

 

 

 

Image may be NSFW.
Clik here to view.
credo
Credo
Lille Credo i lille Ørjaveita i lille Trondheim er rangert som den tredje beste restauranten i lille Norge. Det er ganske imponerende, men enda mer imponerende er det hvor ujålete de har klart å holde det. Det er mye dill, men lite dall, kan du si. Restauranten er sparsommelig innredet, men på menyen bugner det over av godsaker laget fra de råvarene som til enhver tid er tilgjengelig. Credo befinner seg i det øvre prissjiktet, men det forsvares enkelt av det høye nivået. I den øvre etasjen ligger Jossa, som er en litt mer nedpå variant av underetasjen. Vi anbefaler et besøk hos begge.

 

 

 

Stem på din favoritt HER.

The post Dette var Trondheims beste spisesteder i 2015 appeared first on NATT&DAG.

Disse Trondheim-artistene har vi troen på i 2016

Vi i NATT&DAG-redaksjonen har lagt øret til kildens bred for å lytte til nøkkens sange, og slik funnet lyden av 2016. Hvem kommer til å prege norsk musikk i løpet av året som kommer? Hvilke navn blir gjengangere på landets festivalplakater? Her er artistene vi har trua på fra eller bosatt i Trondheim (og omegn, ditt petimeter).

hi tom
Gjennom sitt virke som beatmaker i det eminente musikerkollektivet Rytmeklubben, har hi tom bidratt ved å sette et tydelig preg på Trondheim som musikkby i det elektroniske segmentet, noe som i seg selv er vanskelig all den tid byen lenge har vært i fortroppen hva beats ‘n breaks angår. Ikke bare via Rytmeklubben har hi tom preget den elektroniske scenen, også som soloprodusent har han laget leven i gangene og blitt hyllet av storheter som Cashmere Cat, Sam Tiba og DJ Slow for sin unike tilnærming til klubbmusikk. Den fyrrige editen av Tinashe-låta «All Hands On Deck» har forbedret originalen ved hjelp av dancehall-rytmer og spradebassens meloditeft, og låta har følgelig blitt radiolista og fått rotasjoner på eteren opp og i mente. Vi venter i spenning på å høre hva Tom Basmo aka hi tom lirer av seg av produksjoner i året som kommer, og etter alle solemerker kommer vi til å fortsette å se mye av både Rytmeklubben og solo-tom servere dansbar klubbmusikk på scener og utesteder i 2016 også.

Frances Wave
Lyden av Frances Wave kan minne om lydbildet til Kasabian og drivet til Queens of the Stone Age. Mikset i hop med originalitet, åpenbar spilleglede og et herlig samspilt komp, har Frances Wave trykt rockesjangeren til sitt bryst. Bandet er allerede representert på programmet til både by:Larm og Trondheim Calling etter å kun ha sluppet én singel – låten «Black Star», en kruttønne av fengende poprock svevende over et tjukt teppe av ørkenrock. Det ligger derfor an til at kvintetten får vann på mølla når de i 2016 slipper debutskiven, produsert av ringrev Per Borten, Trondheims yppersteprest hva bredbeint rock angår. At «rock beats scissors» er det iallfall ingen tvil om, og vi gleder oss til å se Frances Wave høste fruktene av hardt arbeid og musikalsk lekenhet.

Woodland
Det er lett å falle for fristelsen til å sammenligne Woodlands vokalist og gitarist Gisle Solbus stemme med for eksempel Jack Whites – og med så påfallende like vokalattributter er det ikke så merkelig. Det skal derimot sies at der sistnevnes vokal grenser til det anmassende (no offence, Jack White, if you’re reading this, hehe) treffer Solbus spikeren på hodet med sine lystige paralleller til 60-tallsrockens stemmeprakt og bluesæraens storhetstid. Noe for øvrig hele konstellasjonen av et band evner å gjøre med en uovertruffenhet som underbygger at de på ingen måte kopierer gamle hunders triks. Selv om de kanskje ikke finner opp bluesrockkruttet helt på nytt, tillegger de sjangeren en slags modernitet og aktualitet okke som. At bandet implementerer både kontrabass og piano i lydbildet gjør at de scorer høyt på autensitet og integritet, og med Solbus stemmeprakt treffer de midt i deltabluesmålskiven. Det selvtitulerte debutalbumet fra 2014 sparker hardt fra seg, og når de i 2016 følger opp debuten med ny fullengder er vi sikker på at Woodland kommer til å ta steget opp til den musikalske eliteserien i Norge. Det fortjener de.

LES OGSÅ: Disse Oslo-artistene har vi troen på i 2016.

ARY
Navnet Ariadne Loinsworth kunne glidd rett inn i en kunstnerisk studio apartment i en eller annen gentrifisert bydel i London, men tvert imot kommer Ariadne aka ARY fra Byåsen, beste vest i trønderhovedstaden. ARY har i stor grad preget musikkbildet i inn- og utland 2015 etter å blant annet ha gjort en heidundrandes by:Larm-konsert, men vi tror at 2016 er året trønderenkometen virkelig kommer til å skyte fart. Hun har riktignok ikke vært i musikkgamet så altfor lenge, men har fått medfart og betinget skryt for blant annet singelen «Higher» og Carl Louis-samarbeidet «Telescope». Coverlåta av Kendrick Lamars «King Kunta» som ARY framførte hos P3s Christine Dancke er skamfet, og tilfører låta en silkemyk dimensjon. Det er dessuten noe umåtelig kult ved å høre henne lire av seg strofen «life ain’t shit but a fat vagina» såpass nedpå og nonchalant.

LES OGSÅ: Er dette den nye vinen i Bergen?

Denne saken er hentet fra NATT&DAGs by- og studentguide, som du straks kan plukke opp et fysisk eksemplar av.

The post Disse Trondheim-artistene har vi troen på i 2016 appeared first on NATT&DAG.


Haribo gir ut DJ-godteri som ligner mistenkelig på ecstasy

NATT&DAG tar sitt samfunnsansvar på alvor og er alltid på ballen når godteriprodusentene lanserer nyheter. Da vi saumfarte Haribos nyvinninger for 2016 fant vi blant de gamle kjenningene nyvinningen DJ Brause (direkte oversatt: «brusende», journ. anm.), som er et godteri med DJ-tema som til forveksling ligner på en pose med ecstasy-tabletter.

Image may be NSFW.
Clik here to view.
Skjermbilde 2016-01-15 kl. 09.34.05

Om dette er verket til en smågodtdesigner på oppsigelse eller en tysk ingeniør med sans for utelivet vites ikke. Er du usikker på om ditt smågodt er trygt kan du besøke pillreports.net eller lese vår sak om kvalitetskontroll. God helg!

LES OGSÅ: – Etter fire dager på MDMA følte jeg meg så sliten og suicidal at jeg måtte ta en ukes pause fra alt

The post Haribo gir ut DJ-godteri som ligner mistenkelig på ecstasy appeared first on NATT&DAG.

Glad i ulvejoik? Vi gir bort billetter til Off The Page

Off The Page, éndagsfestivalen viet til lyttekultur, arrangeres for tredje år på rad på Kunstnernes Hus. Festivalen er ikke bare musikkfestivalens etterlengtede svar på en litteraturfestival, men også en slags institusjon for absolutt alt det rare som foregår på sidelinjen av populærmusikk. I år kan du for eksempel oppleve Ánde Somby fremføre dyrejoik. Pussige greier!

Vi nominerte festivalen til Osloprisen for årets beste arrangement i fjor, og fikk arrangør Anne Hilde Neset til å kaste lys over hva som egentlig er tanken bak en musikkfestival uten en eneste konsert:

– Har du noen gang vært på en konsert og følt at samtalen du hadde ved baren om musikken var minst like interessant som musikken på scenen? Eller lest om et stykke musikk og funnet ut at det var langt mere givende å lese om musikken enn å høre den?

I år har festivalen invitert Sidsel Endresen i samtale med Audun Vinger i Jazznytt 18-salongen, Tore Stavlund skal prate om hvilken rolle melk har spilt i menneskenes kultur- og samfunnsutvikling og Synne Øverland Knudsen, Lars Petter Hagen og Morten Jørgensen skal fabulere om norske musikktidsskrifter.

Vi er så heldige å sitte på et par billetter som vi gir bort! Det eneste du må gjøre er å mobilisere nok krefter til å sende oss en mail hvor det står «jeg vil ha billetter til Off The Page» til redaksjon@nattogdag.no. Merk mailen med «Off The Page».

Vi kårer en vinner neste uke!

The post Glad i ulvejoik? Vi gir bort billetter til Off The Page appeared first on NATT&DAG.

VIDEO: Norsk eventbyrå lager verdens verste reklamefilm for seg selv – helt uironisk

Merk: Videoen ble tatt ned fra Vimeo kort tid etter at denne saken ble publisert, men er nå – 21.50 tirsdag – oppe igjen. NATT&DAG har dessuten fått vite at videoen var et bidrag til en konkurranse blant alle eventbyråene på Østlandet i regi av Nordic Choice Hotels, men vi vet dessverre ikke om The Eventers vant.

Møt «Daniel fra Tetriz» og «Kenneth fra Kava».

Sammen er de: The Eventers.

I det som er et oppkomme av dårlige ideer kryssklippes våre to helter inn i stadig åpnere kontorlandskap mens de lirer av seg kommentarer som «bedriften din har ikke tid til å planlegge festen *tar imot klokke og kaster den i gulvet*». Det topper seg muligens når en slags Simen Staalnacke-kloning kommer rappellerende for å tippe sin grønnglitrende hatt til seerne, men da har vi enda ikke kommet til Lady og Landstrykeren-scenen.

Fun fact: Daniel fra Tetriz er tidligere Paradise Hotel-deltager og sønn av tidligere Miss Norge-general Geir Hamnes!

Under er noen GIFs fra den makeløse videoen, men vi anbefaler å se hele greia, da det i tillegg til alle sprelske påfunn er den gjennomgående tonen som er mest oppsiktsvekkende.

Kenneth fra Kava bryr seg ikke om tid:

Daniel fra Tetriz har på seg Moods of Norway-hatt og illustrerer at ALT kan skje når man hyrer The Eventers!

Ingenting sier «løsslupppen stemning» og «god finansiell styring» som penger- og papirkasting!

… Men GIFs klarer ikke på noen måte rettferdiggjøre selve filmen. GOD HELG, allerede nå.

The Eventers “Byens Beste Byrå” from TETRIZ EVENT on Vimeo.

The post VIDEO: Norsk eventbyrå lager verdens verste reklamefilm for seg selv – helt uironisk appeared first on NATT&DAG.

Videopremiere: Ivan Ave sykler uten hender på styret

Telemarksguten Ivan Ave slipper første singel fra sitt kommende debutalbum Helping Hands, og som seg hør og bør akkompagneres slippet av bevegende bilder. I tråd med Aves nittitallsdaterte musikalske uttrykk, er videoen til «The Circle» tilsynelatende skutt på VHS og dokumenterer hvordan Ave perfeksjonerer den mest nittiallske øvelsen av dem alle: sykle uten hender på styret.

–  «The Circle» er på mange måter en låt som representerer tverrsnittet av skiva. Den er dels jazzy, dels soul og dels nittitalls hiphop. Tekstmessig handler den om sirkulære forhold i livet mitt, som hvordan en romantisk relasjon utvikler seg, hvordan rapgamet forandrer seg og hvordan årstidene både ødelegger og redder oss, sier Ivan Ave.

Videoen er regissert av Mohamed Chakiri og klippet av videokunstneren OldNeon fra Virginia. Sjekk ut videoen her:

Synes du musikkvideoen er for lang? Slapp av! Her er videoens absolutte høydepunkt destillert i én gif:

via GIPHY

Helping Hands slippes 12. februar.

The post Videopremiere: Ivan Ave sykler uten hender på styret appeared first on NATT&DAG.

Helgens humorfestival på Parkteatret sparer det beste til slutt

Velkommen til Ukas High Five! Her trekker vi fram folk som fortjener en high five, og spør dem om det du ikke visste du lurte på.

I dag: Martin Beyer Olsen.

Hvem? Komiker og festivalsjef.

Hvorfor? Arrangerer humorfestivalen Crap Åppå Park på Parkteatret.

Årets utgave av humorfestivalen Crap Åppå Park er allerede halvveis, men akkurat som helga og den søte pensjonisttilværelsen er det beste spart til slutt.

Hva kan vi forvente oss av resten av festivalen?

– I dag er det vår første internasjonal act, Neil Hamburger, som vel er det man kaller kultkomiker, selv om det er vanskelig å kalle folk akkurat det. Han er i hvert fall en av den samtidige antihumorens karakterer, og spiller en slags rolle som en mislykka smalltime entertainer. På lørdag er det Mark Thomas, vårt politiske alibi, og vårt absurdalibi, Sam Simmons, som er min favoritt. Bare tull.

Jeg har sett en Simmons-video hvor han bruker en flip over med stort hell. Bare tull, men morsomt. Blir det props på Parkteatret?
–Kanskje, men han drev mer med det der tidligere. Samtidig er det første gang vi har gått til innkjøp av potteplanter og støvstuger.

Saken fortsetter under videoen.

Hva med det nasjonale programmet?

– I kveld er det Late Night med Harald Eia, Tore Sagen, Henrik Fladseth, Evelyn Mok, Amir Asgharnejad og Jan Tore Kristoffersen. Tore som være en slags dommer, som kommentere og evaluere komikerne som er på. I morgen er det Lars Berrum, Christian Mikkelsen, Odin Eiriksson, Francisco Briceno og Anders Nykås. Samt Dag Sørås-show! Har høye forhåpninger til Dags nye piss i morra. Eneste risiko er at det Dag på dagtid. Det har jeg aldri sett før. Onsdag hadde vi Blymandag (med Sigrid Bonde Tusvik, Odd Magnus Williamson, Martin Beyer-Olsen, Henrik Thodesen, Else Kåss Furuseth og Morten Ramm, red. anm.)

Klassikeren! Var det like bra som rundt 2002, eller begynner noen av dere å bli litt for meritterte og blaserte?

– Showet ble bra og tight, og humornivået var bedre. Vi klarer å opprettholde like stor gi faen-holdning som da. Ingen divanykker!

Da NATT&DAG intervjuet dere i 2013 mente du og medarrangør Rolf-Magne Andersen at det manglet flere tydelige «personas» i norsk humor. Gjelder det ennå?

– Nja, jeg ser tendenser til at det bedrer seg. Jeg liker veldig godt at Amir Asgharnejad har fått utvikle sin stil. Lars Berrum har en fin persona. Ørjan Burøe er også en persona i norsk humor …

Image may be NSFW.
Clik here to view.
HVEM: Under oppstyret rundt Atle Antonsen valgte noen medier (kun NATT&DAG) å anonymisere den minst kjente av de involverte.

HVEM: Under oppstyret rundt Atle Antonsen valgte noen medier (kun NATT&DAG) å anonymisere den minst kjente av de involverte.

Apropos: I samme intervju spurte vi om hvilken norsk komiker du mente var morsomst på SMS, og da svarte du faktisk «en full og sinna Atle Antonsen». To år før Burøegate! Hvor mange år tar det før Ørjan Burøe er Norges største komiker?

Det kommer an på den første skandalen.

For den kommer til å komme?

Ja, det jo det som er spennende, da. OM den kommer. I så fall kan han fort bli den mest kjente.

Det blir NULL Burøe på Crap Åppå Park arrangeres på Parkteatret i Oslo denne helgen, og det er mulig å kjøpe enten fredags- eller lørdagspass, eller gå for en enkeltbillett til et av showene.

The post Helgens humorfestival på Parkteatret sparer det beste til slutt appeared first on NATT&DAG.

Viewing all 2248 articles
Browse latest View live


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>