Quantcast
Channel: NATT&DAG
Viewing all 2248 articles
Browse latest View live

Låtpremiere: Verdensrommet om å gjøre dumme ting

$
0
0

Verdensrommet er tilbake, og innvier den kommende EP-en med en ny låt om å bedrive selvskading i form av å ta dumme avgjørelser. Kjedelige greier, altså. Men har vi ikke alle vært der? Uansett: Til tross for «Gi Meg Alt»s negative lynne, er det ingen grunn til å tro at den får deg til å stryke med av tårer: Det er snarere et gledens skrangleorkester full av kosmisk pop og fuzzpedaler, og «Gi Meg Alt» bærer lovende bud om en ditto lovende EP.

– «Gi meg alt» er en aggressiv og energisk, men tilsynelatende positiv låt, i hvert fall rent musikalsk sett. Den handler om det paradoksale ved å la negative, foraktende følelser og tanker drive deg mot valg du vanligvis ikke ville tatt. I en sånn tilstand vil det være naturlig å klandre alle utenom deg selv, og gjerne for de feilene du begår mens du handler og samtidig er preget av negative og sterke følelser, sier Andreas Høvset.

Det er Andreas Høvset, Vetle Junker, Martin Gowland, Tom Crozier, Jarand Groven og Lars Berntsen som utgjør Verdensrommet (he he).

Verdensrommet kommer med en ny EP i slutten av februar på Nabovarsel.

The post Låtpremiere: Verdensrommet om å gjøre dumme ting appeared first on NATT&DAG.


Podcast-alarm: Tre humorister i ny by

$
0
0

I dag: Den rykende ferske podcasten Gutta som flytta til Oslo.
Hvem: Humorister og podcast-fenomener Sverre Magnus Mørk (oppdratt på eget ansvar), Vegar Tryggeseid (vet det selv) og Tom Erik Paulsen (broen til Eddi Eidsvåg) (med gjest Amir Asgharnejad i første podcast-episode).
Hvorfor? Den første absurdhumorpodcasten spilt inn utenfor Møre?

Gratulerer med ny podcast på Humornieu. Dette var gildt. Hva kan lytterne forvente seg?

– Podkasten handler om at vi er innflyttere i Oslo, og vi tror det er verdifullt med innflytterperspektiv. Slik som Frode Kyvåg kom inn i Oslo og startet Norway Cup. Ingen Oslo-borgere hadde før tenkt at det var mulig med Norway Cup. Nå tror nesten alle det er mulig.

Hvorfor podcast?

– Det er verdifullt med podkast. Kan bli bra med lyd, men kan også bli lovlig høyt volum. Slik som med Serial. Hadde for høy lyd. Men det kan være grusomt masete. Vet ikke. The Jinx er også en podkast. Bob Durst sitter nå i fengsel.

Hvorfor Oslo?

– Oslo er akkurat passe stor, akkurat passe liten. Det er mer å tilby innen kultur enn andre steder. Samtidig er det litt lett å forsvinne. Men hvis man bor i liten by, er det sånn bygdemonsteret, alle kjenner alle. Kan bli kvelende. Litt greit å kunne forsvinne litt av og til. Oslo er faktisk ganske liten sett i verdenssammenheng. I England hadde Oslo vært på størrelse med Southampton, kanskje mindre. Den globale lekekassen?

Hva synes dere om Oslo foreløpig?

– Minner mistenkelig mye om Southampton.

Hva er drømmebyen?

– En liten solby. Solbriller hele året og årets første utepils i januar-februar. Luksus! Luksus under ansvar.

Drømmejobben?

– Hadde en slik jobb en gang. Men den ble tatt fra oss. Haha, var frekt! Men misforstå oss rett, ikke ett vondt ord om drømmejobber.

Hvis dere kunne slettet én film fra hukommelsen så dere kunne ha sett den på nytt for første gang – hvilken film?

– En gåtefilm. Viktig å få gåten på nytt uten svar.

Hindenburg

Hindenburg brenner! Foto: Wikimedia

Hva synes dere er historiens mest tragikomiske øyeblikk?

– Haha, Hindenberg-ulykken. Men: Liv gikk tapt. Vår far var den første som døde i Hinderberg-ulykken. Feil sted til rett tid. Vår mor overlevde fem år senere.

Hva tenker dere om at alle på Håndballandslaget er etnisk norske?

– Her har håndballgjengen noe å lære av Oscar i USA. Syns det er frekt. Man vinner rett og slett ikke VM med bare etnisk hvite uten å få høre om det på banketten. Noen velvalgte gloser kunne kommet med der.

Favorittduppeditt?

– Kramer fra Seinfeld? Eller de nye Tame Impala-konserten?? Spør oss for 5 år siden og vi ville svart noe annet, eller noe med Janet Jackson. Hun er død nå.

The post Podcast-alarm: Tre humorister i ny by appeared first on NATT&DAG.

Vinnerene av NATT&DAGs Bergenprisen 2015!

$
0
0

NATT&DAGs Bergenprisen gikk av stabelen på Østre på lørdag, med Ruben Nesse, Cavego og Atella som DJ-er, Jan Tore Kristoffersen som konferansier og en fyr i salen som ikke-innleid heckler og showmann.

Her er vinnerene av Bergenprisen 2015!

Åretsbeste_ND_Bergen_Haara_116Årets utested: VASKERIET!

Da ryktene spredde seg om at det skulle åpnes bar i renseriet i Magnus Barfots gate, var det neppe noen som kunne se for seg monsteret av et prosjekt det kom til å bli. Vaskeriet er usannsynlig stort, men også uforventet hyggelig, og et sted som holder seg borte fra nisjene, og dermed favner bredt. Det er friskt og relativt uvanlig å ikke møte på de samme fjesene overalt i en by som Bergen. Dette er stedet for en enkel, solid gin & tonic og en generelt sett lettbeint tone. Midtpunktet er utvilsomt bordtennisbordene som holder hus bakerst i lokalet, og dermed gjør Vaskeriet til byens første pingpongbar. Endelig er Bergen en ordentlig by, folkens. Kanskje viktigere: De bruker også helgene på å løfte opp og frem lokale DJ-er, både av det erfarne og uerfarne slaget.

Åretsbeste_ND_Bergen_Haara_133Årets spisested: BIEN!

Bien har absorbert flere medlemmer av den opprinnelige Jacobs-staben, og det merkes. Spesielt merkes det at en av kokkene har tilbrakt en lengre periode i Paris på den fantastiske restauranten Le Verre Volé. Maten, og ikke minst vinene, har blitt skarpere, modigere og ganske mye mer interessante. Et lite stykke ny, parisiansk gastronomi på det stedet man minst venter det.

Årets live: VIBBEFEST PÅ ØSTRE!

Sagnomsust kveld på Østre hvor Hester V75 lanserte sitt nye kreative kollektiv, Vibbefanger. Snakk om driftige karer og heftig konsert. Faktisk den beste guttene har levert i et år hvor det meste gikk veien for Hester, og gjennombruddet ble et faktum. Ryktene skal forresten ha det til at de syv guttene spilte inn ny musikkvideo i en diger villa forrige helg, vi gleder oss. ​​

Åretsbeste_ND_Bergen_Haara_88Årets ildsjel: THOMAS COOK & ESPEN VAULAR!

Thomas Cook & Espen Vaular har siden oppstarten i 2009 bygget opp bydelskafeen Nobel Bopel på Møhlenpris til å bli et naturlig møtested, ettertraktet turistattraksjon (faktisk) og midtpunkt for en by- og bydelsentusiasme som vi sjeldent har sett maken til. Møhlenpris har historisk ikke vært et spesielt kafé- eller kulturtungt sted, men det blir stadig bedre, og da Cook og Vaular i sommer åpnet en uteservering på 930 kvadratmeter fikk bydelen et kraftig hopp. «Vi har et kontinuerlig fokus på å skape liv på Møhlenpris, både gjennom kulturarrangementer, og rett og slett ved å være et sted folk kan stikke innom for en pils, en kaffe, en lunsj og en preik over bardisken», fortalte Cook til utetrend.no tidligere i år. Det er et fokus som merkes.

Foto: Nikita Solenov

Foto: Nikita Solenov

Årets kunst: Kay Arne Kirkebø – Isometric Structures (Tag Team)

Utstillingen var Kirkebøs aller første soloutstilling etter endt mastergrad på Kunsthøyskolen i Bergen, men det er ikke første gang N&D lar seg imponere over Kirkebøs tegninger, som består av ekstremt detaljrike tusjtegninger av rom og bylandskaper. Repetisjon og langsomhet er et gjennomgående tema, både i det kunstneriske uttrykket og for kunstnerens arbeidsprosess. Forhåpentligvis vil denne prisen gi et lite dytt i riktig retning av at Kirkebø blir den anerkjente kunstneren han fortjener å være.

Åretsbeste_ND_Bergen_Haara_97Årets scenekunst: Dub Leviathan under Festspillene i Bergen (Regi: Tore Vagn Lid)

Tore Vagn Lid liker å kaste seg ut i eksperimentelle prosjekter, noe han nok en gang beviste med scenekunstprosjektet DUB Leviathan. Her dro den musikalsk orienterte dramaturg-utdannede scenekunstneren med seg kunstnere av diverse slag for å sammen lage det som kan omtales scenisk album. Temaet Vagn Lid & Co. tok for seg var intet mindre en naturtilstanden, slik den er beskrevet av den engelske filosofen Thomas Hobbes. Vagn Lid hentet også inspirasjon fra den reggae-beslektede sjangeren dub, hvor stemmer, lyder og instrumenter som tradisjonelt befinner seg i bakgrunnen trekkes frem i lyset.

Lørdag 5. februar er det duket for ÅRETS BESTE BEST m/Finnebassen, André Bratten, DJ Kimichi, Hilma Nikolaisen, Farida, Gundelach +++på Rockefeller, hvor også riksprisene deles ut!

The post Vinnerene av NATT&DAGs Bergenprisen 2015! appeared first on NATT&DAG.

Hegnar.no feirer nye nettsider med finansnorge – og DU er invitert!

$
0
0

Tungt å stå opp om morran? Mistet troen på framtiden? Kanskje det hadde hjulpet litt med en festlig video signert Norges finansadel for å ta den verste brodden av den gryende depresjonen? Vi i NATT&DAG vet hva vi vil se på når de mørke tankene tvinger seg på og lyset i tunnelen virker så uendelig langt unna, vi vil se Ole Robert Reitan og Olav Thon lage gratulasjonsvideo til Tryge Hegnar!!!

Velkommen til Hegnar.no sin bursdagsvideo :) For å feire at nettsiden er 20 år har Trygve oppdatert og modernisert nettavisen og invitert hele finansnorge til en herlig fest av en video. Hvorfor? Det er et forferdelig godt spørsmål. 

Videoen er en samling av gratulasjoner sendt inn fra hele verden, ispedd noen artige animasjoner av børskurser og ballonger, og kompet med herlig gla’musikk. Men mer enn en enkel bursdagsvideo er det en invitasjon inn til en verden hvor man kan menge seg med pengene. Et herlig alternativt univers hvor framtidstroen er ubegrenset. Stedet der Petter Stordalen står i noe som ser ut som hjemmesydde haremsbukser i Dubai og kaller en nettavis «grensesprengende». Den magiske verden hvor halve videoen kuppes av en utgammel byoriginal som tror han skal holde en konfirmasjonstale til oppkomlingen Trygve.

Som vanlig destillerer vi det beste av videoen til ungdommens nettavis, memes, men det anbefales SELVFØLGELIG å sette volumet på fullt og se videoen fra start til slutt. Bli med inn i racerbilen hvor vi suser inn i framtiden sammen med ny-medias Martin Schanke, Trygve Hegnar selv. 

 

Liiten hilsen fra teknologi-staten California, oljeanalytiker Thina Saltvedt ser framover inn i framtiden. Legg spesielt merke til ballongbakgrunnen, her skal det festes:

yejwu (1)

Ingen bursdag uten en god roast! Sjefsøkonom Harald Magnus Andreassen minner oss alle på at Trygve tross alt er dritgammel og at det er imponerende at han får til ting:

yeixz

Se inn i ansiktet til ekte glede! Terje Tinholt var som en unge på julaften når nyheten om de nye nettsidene sprakk, men det er ikke alt som gir denne solstrålen livskraft og virilitet:

yeiv3

Hegnar.no er alltid gøy, noe av det morsomste analysesjefen i Netfonds vet er likevel å lese om ting han selv har sagt:

yeisj

Petter Stordalen gjør som vanlig alt helt riktig. Filmet i det man må anta er hagen hans har han en herlig salgspitch til de nye nettsidene, sagt på flytende «ungdomsk». Noen som fulgte med på integreringskurset i Teknologistan eller?

yeimh

Ole Robert Reitan har aldri lagt noe i mellom når det gjelder ting han står for. Melding til Trygve: Ole Robert følger med i tiden og det synes:

yeic8

Kan framtidsjaget bli for mye? Kan utviklingen bli for eksplosiv? Sjefsøkonom Jan L. Andreassen setter et tydelig «NEI»-stempel på den uttalelsen. Sistemann til det nye medie-Norge må bære 3D-brillene!

yei7k

Ptroo, vent litt! Hvem inviterte syvende far i huset til SoMe-rave? Jaja, noen må fortelle om hvor mye bedre ting var før og passe på at URL ikke blir det nye IRL:

yei5e

Men for guds skyld, se hele filmen. Det er det minste Norge fortjener på en dag som denne.

 

 

 

The post Hegnar.no feirer nye nettsider med finansnorge – og DU er invitert! appeared first on NATT&DAG.

Hør Okay Kaya på norsk for første gang og vinn billetter til Jenny Hval + Carmen Villain + Okay Kaya

$
0
0

For litt over et år siden sa Kaya Wilkins (Okay Kaya) til NATT&DAG at det var så mye blanke ark og fargestifter at hun dæver. Det var etter at hun var tatt under vingen av plateselskapsfamilien Beggars Group.

«Det som er så fint med Beggars er at de lar artistene sine vokse og utvikle seg i sitt eget temp» sa Wilkins i samme intervju, og nå har et år med fargestifter og eget tempo (og noen spredte samarbeid med folk som Jamie XX, SBTRKT og Travis Scott og turné med Tobias Jesso Jr. og Leon Bridges) munnet ut i «Durer», hennes første norskspråklige låt! Anbefales på det VARMESTE.

«Durer» er skrevet av Okay Kaya og produsert av Adult Jazz, og slippes offisielt på fredag via Su Tissue Records – men vi har vært så heldige å kunne slippe den litt før.

KONKURRANSE!

NATT&DAG gir også bort billetter til turnéen til Okay Kaya, Jenny Hval og Carmen Villain på Folken, Landmark og Blå. Hu hei! Send en mail til konkurranse@nd.no hvor du ENTEN drøfter hvem som kunne vært den fjerde hvis Kaya, Hval og Villain skulle gjort en hyllest av en av (de gamle) Gitarkameratenes  udødelige klassikere ELLER skriv «jeg vil gjerne ha en billett til *fyll inn sted*».

Det vil ikke bli utdelt humorpoeng for de som skriver verbatim «jeg vil gjerne ha en billett til *fyll inn sted*». Fyll inn sted, altså. Lykke til!

Torsdag 4. februar Folken // Stavanger (Billetter her)

Fredag 5. februar Landmark // Bergen (Billetter her)

Lørdag 6. februar Blå // Oslo (Billetter her)

LES OGSÅ: Okay Kaya (+++) viser klær av nordiske designere

The post Hør Okay Kaya på norsk for første gang og vinn billetter til Jenny Hval + Carmen Villain + Okay Kaya appeared first on NATT&DAG.

Her er vinnerne av Trondheimprisen 2015!

$
0
0

Trondheimprisen gikk av stabelen på Brukbar/Blæst, og det ble en fin kveld med masser av både underholdning og ølbonger. Punk-bandet No Futser startet showet, konferansierer og husband Harakiri holdt det gående og stjerneskuddet Mounir Emil tok seg av overgangen fra show til fest. Kvelden ble avsluttet av Adrian Lein bak miksebordet og alle hadde hatt det trivelig.

Her er VINNERNE:

Årets utested

_MG_8574

Café Løkka

«Så dette er altså Trondheims Grunerløkka»? Nei, men det er Café Løkka, som ligger «Mellom Bakklandet og Solsiden, mellom mur og gammel industri, mellom der du var og dit du skal». De kaller seg selv byens bortgjemte perle, og det er ikke langt fra sannheten: Café Løkka er en liten skatt, som kan brukes til alt, enten du bare vil drikke de berømte løkkashakene eller suse nedover alkoholens krumspringende allfarvei. De vant Trondheimprisen helt tilbake i 2011 og kjøpte tilsynelatende møblene sine helt tilbake på 60-tallet, men nå er det 2016, og sjarmerende lille Løkka har igjen tatt en velfortjent seier. ​​

Årets spisested

sytingCredo

Lille Credo i lille Ørjaveita i lille Trondheim er rangert som den tredje beste restauranten i lille Norge. Det er ganske imponerende, men enda mer imponerende er det hvor ujålete de har klart å holde det. Det er mye dill, men lite dall, kan du si. Restauranten er sparsommelig innredet, men på menyen bugner det over av godsaker laget fra de råvarene som til enhver tid er tilgjengelig. Credo befinner seg i det øvre prissjiktet, men det forsvares enkelt av det høye nivået. I den øvre etasjen ligger Jossa, som er en litt mer nedpå variant av underetasjen. Vi anbefaler et besøk hos begge.

Årets live

_MG_8600

Pstereo

Trondheims største og beste festival er inne i sitt åttende år, og forvandlet nok en gang Marinen fra parkourpark og joggeløype til konsertarena. På de åtte årene har Pstereo vokst seg stor og god, og sommeren 2015 viste den akkurat hvor god den er, med bookinger fra den ene ytterkanten til den andre, god infrastruktur, fin blanding lokalt/internasjonalt og generelt et ypperlig opplegg. NATT&DAG var på ni festivaler i løpet av sommeren, og tro oss: Pstereo er utvilsomt en av de beste i sin klasse, og et festivalflaggskip i Trondheim og Trøndelag. Ekstrapoeng utdeles selvfølgelig for synet av de triste blikkene til rådville parkour-utøvere som skotter gjennom festivalbarrikadene. Aleksander Schei tok imot prisen på vegne av Pstereo og festivalsjef Bård Flikke.

Årets kunst

_MG_8686Lars Ø. Ramberg for Kapitalistischer Realismus

På dagen 26 år etter Berlinmurens fall ble Lars Ø. Rambergs permanente verk Kapitalistischer Realismus avduket i Trondheim. Råmaterialet til verket ble kjøpt av kunstneren selv for flere hundre tusen kroner og besto faktisk av seks like store deler av den originale Berlinmuren! Muren kom med påskriften «SALE» i neonbokstaver og ble plassert side om side som en seksleddet mur mellom parkeringshuset til handelskomplekset Solsiden og Trondheim Kunstmuseums avdeling Gråmølna. Arbeidet tok høyde for å kommentere kommersialiseringen av vår felles kulturarv, gentrifisering av byrommet og kunst som global handelsvare. Prosjektet hadde som mål å knytte det lokale til det globale, noe det langt på vei lyktes med. Det faktum at Trondheim by nå plutselig innehar flere meter av den opprinnelige berlinmuren, er både fascinerende og lettere absurd. Lars Ø. Ramberg dukket ikke opp på prisutdelingen, så han illustreres med et bilde av R&B-artisten Mounir Emil, som, som man sier, DREPTE DET på scenen.

Årets scenekunst

_MG_8611Leonce og Lena (Regi: Johannes Holmen Dahl)

Trøndelag Teater har innsett at det er smart å satse på ungdommen ettersom de, som vi har fått høre om og om igjen, er fremtiden. Oppskriften på Trøndelags fremtidsretta teater er å samle flinke og ambisiøse unge scenekunstnere og la de gjøre omtrent som de vil. Kanskje var dette grunnen til at de inviterte den unge og fremadstormende regissøren Johannes Holmen Dahl til å vise sin avgangsforestilling. Ungdommelig vigør, utbrytertrang og revolusjonære drømmer sto sentralt når Dahl iscenesatte George Bruckners Leonce og Lena. Dette lystspillet var i sannhet lystig, og regissøren fikk velfortjent skyt for å ha laga frekt, tullete og nyskapende teater. Prisen ble mottatt av hovedrolleinnehaver Henriette Marø.

Årets ildsjel

_MG_8642Katja Brita Lindeberg

Katja Brita Lindeberg er en klovn – og det sier vi med det aller mest positive fortegn. Lindeberg er faktisk utdannet klovn, og under studiene var hennes hovedprosjekt å se på klovnen i et kjønnsperspektiv. I sine egne sceneproduksjoner både medvirker og produserer hun, og hun ble først ordentlig kjent for barneforestillingen Om bare Rosa kunne trylle sammen med DKS Trondheim. Lindeberg jobber også som sykehusklovn ved St. Olavs Hospital i Trondheim og som teaterpedagog, og i sin siste forestilling Om bare Lyseblå kunne bli superhelt problematiseres forventningspresset som møter unge gutter. Må alle bli superhelter og idrettstjerner, liksom? Nei, noen blir klovn også.

The post Her er vinnerne av Trondheimprisen 2015! appeared first on NATT&DAG.

Farida spiller på Osloprisen i morgen og lanserer uttrykket «crisp på båndet»

$
0
0

Farida hadde premiere på sin KNALLBRA singel «Three Weeks» på Fader for et par uker siden, og på fredag skal hun spille på Rockefeller under NATT&DAGs OSLOPRISEN – ÅRETS BESTE FEST! m/ Finnebassen, André Bratten, DJ Kimichi, King Skurk One, Hilma Nikolaisen, Farida, Gundelach +++, så vi ga henne en velfortjent high five!

(Kjøp billetter til fest og prisutdeling!)

Hva er din drømmeskandale på Osloprisen 2015?

– Den var vanskelig. Jeg liker ikke skandaler, men en hyggelig overraskelse ville vært om Craig David tok turen en god uke før han egentlig skulle spille i Norge og gjorde to konserter?

Hvis vi kan ha én avdød kjendis som deler ut pris via hologram, hvem burde vi velge?

– Wow! Hologram. Skal vi se … Det er jo ganske mange jeg skulle ønske jeg fikk oppleve, men jeg må faktisk si Michael Jackson. Han rakk jeg aldri å se live.

Du styrer kleskoden. Hva skal folk komme i?

– Det man er komfortabel i! Men jeg elsker hvitt, så ja, la oss gå for all white. Peace over hele linja.

På utdelingen blir det gratis mat. Hu hei! Hva er din favorittrett å varme opp med før et show? Eventuelt kjøle ned med, for all del.

– Jeg spiser som regel ikke noe særlig én time før showstart, da jeg er redd for å bli for tung på scenen, så jeg kan heller drikke vann eller ingefær te. Jeg er ikke spesielt glad i alkoho,l men om jeg vil ha litt ekstra crisp på båndet, så kan jeg ta en aldri så liten Jack Daniels. Jeg elsker Jack Daniels.

Crisp på båndet! Der har vi terminologien sin. Hvem er din favoritt av de nominerte?

– Dyrebeskyttelsen (som Årets ildsjel). Viktig!

Hvem har vi glemt? Hvem burde vært nominert?

– Clé Women burde vært nominert. Det er en ny-etablert kvinneorganisasjon, som holder eventer for kvinner. Der de tar opp aktuelle temaer, og jobber mot å styrke kvinner, i hverdagen og arbeidslivet. Jeg har vært tilstede på events og det er veldig inspirerende.

Det er viktig å understreke at dette ikke handler om mannehat, det handler om å styrke kvinner i et samfunn hvor du blir kritisert opp og ned, hvor det å vite at man ikke er alene kan være en forebyggende faktor for fremtidig mestringsfølelse, noe alle fortjener,  kvinner og menn! Clé betyr forresten nøkkel på fransk. Nøkkelkvinner! Major Key. Dj Khaled hadde likt denne organisasjonen!

Hvilken fest husker du best fra 2015?

– Høres sikkert litt kjedelig ut, men jeg fester svært sjelden. Er glad i mer intime sammenkomster med nære venner, men jeg husker 25 års dagen min! Det var en innholdsrik kveld.

The post Farida spiller på Osloprisen i morgen og lanserer uttrykket «crisp på båndet» appeared first on NATT&DAG.

DJ Kimichi håper Beglomeg-Raymond velter bordet igjen

$
0
0

DJ Kimichi presenterte en miks i NATT&DAGs gamle spalte Miks og mas allerede i 2014, og og på fredag skal han spille på Rockefeller under NATT&DAGs OSLOPRISEN – ÅRETS BESTE FEST! m/ Finnebassen, André Bratten, DJ Kimichi, King Skurk One, Hilma Nikolaisen, Farida, Gundelach +++. Vi stilte en velformulert og fattet Kimichi noen spørsmål dagen før den store dagen.

(Kjøp billetter til fest og prisutdeling!)

Hva er din drømmeskandale på Osloprisen 2015?

– Akkurat nå så håper jeg Raymond (Hauger, vokalist i Beglomeg) velter bordet igjen (som på fjorårets utdeling). Shout out til Beglomeg!

Hvis vi kan ha én avdød kjendis som deler ut pris via hologram, hvem burde vi velge?

– Bolo Yeung, hvis han er død. Men det må være rett ut fra Bloodsport.

OPPSPILT: Bolo Yeung viser glede. via GIPHY

Du styrer kleskoden. Hva skal folk komme i?

– Alle må rocke fake Thai-gucci.

På utdelingen blir det gratis mat fra Tunco. Hva er din favorittrett å varme opp med før et show? Eventuelt kjøle ned med, for all del.

– Jeg vet ikke, men hvis de har sukiyaki så vil jeg ha det.

Hvem er din favoritt av de nominerte?

– Le Benjamin, Ferdigsnakka og The Villa.

Hvem har vi glemt? Hvem burde vært nominert?

– Touchdown eller Discotaket.

Hvilken fest husker du best fra 2015?

– Boiler Room x Mutual Intentions på Ingensteds.

The post DJ Kimichi håper Beglomeg-Raymond velter bordet igjen appeared first on NATT&DAG.


Oslopris-klare Hilma Nikolaisens ønsker seg Kong Olav i hologram-form på Osloprisen

$
0
0

Tidligere Serena Maneesh– og Loch Ness Mouse-medlem Hilma Nikolaisen har tatt fatt på solokarrieren. Og stokker du om bokstavene i «solo», får du «Oslo» – en åpenbar booking til OSLOPRISEN – ÅRETS BESTE FEST! m/ Finnebassen, André Bratten, DJ Kimichi, King Skurk One, Hilma Nikolaisen, Farida, Gundelach +++, med andre ord.

Hva er din drømmeskandale på Osloprisen 2015?

– En sober og anstendig Raymond!

Hvis vi kan ha én avdød kjendis som deler ut pris via hologram, hvem burde vi velge?

– Kanskje Kong Olav kunne skapt alvor og høytidssteming. Eventuelt Øystein Aarseth.

Du styrer kleskoden. Hva skal folk komme i?

– Valgfritt – men sort, hvitt og svært konservativt.

På utdelingen blir det gratis mat! Hu ha! Hva er din favorittrett å varme opp med før et show? Eventuelt kjøle ned med, for all del.

– Kung pao!

Foto: Christina Solbakken

KALLEVIK: Tiger-sjef Kristian Kallevik er Hilma Nikolaisens favoritt. Foto: Christina Solbakken

Hvem er din favoritt av de nominerte?

Kristian Kallevik (sjef for platebutikken Tiger og plateselskapet Fysisk Format) kunne godt tåle litt oppmerksomhet, tror jeg.

Hvem har vi glemt? Hvem burde vært nominert?

– Jeg er nok for svakt oppdatert til å uttale meg om den saken – satser på at det er foretatt ålreite nominasjoner, dersom det er slik at Kristian Kallevik er nominert for noe.

Hvilken fest husker du best fra 2015?

– Nyttårsaften, endeløs jam inn i det nye året.

The post Oslopris-klare Hilma Nikolaisens ønsker seg Kong Olav i hologram-form på Osloprisen appeared first on NATT&DAG.

Gundelach: – Han dundra et fryktelig sett oppi brakka si

$
0
0

Den fremadstormende elektronika-prinsen Kai Gundelach fra Gundelach ga ut en av 2015s beste låter (nederst i saken) og  fredag kveld spiller Rockefeller under NATT&DAGs OSLOPRISEN – ÅRETS BESTE FEST! m/ Finnebassen, André Bratten, DJ Kimichi, King Skurk One, Hilma Nikolaisen, Farida, Gundelach +++. Vi stilte noen kjappe spørsmål og fikk noen LYNKJAPPE svar tilbake.

(Kjøp billetter til fest og prisutdeling)

Hva er din drømmeskandale på Osloprisen 2015?

–At noen glemmer Dank-totebagen sin eller noe.

Hvis vi kan ha én avdød kjendis som deler ut pris via hologram, hvem burde vi velge?

– Yasir Arafat. Han så jo helt rå ut.

Du styrer kleskoden. Hva skal folk komme i?

– Deilig polsk stil.

På utdelingen blir det gratis mat. Hu hei! Hva er din favorittrett å varme opp med før et show? Eventuelt kjøle ned med, for all del.

– Klarer ikke å spise noe særlig før konsert, ass. En banan er smud.

Hvem er din favoritt av de nominerte?

– DJ Strangefruit som Årets live.

Hvem har vi glemt? Hvem burde vært nominert?

– Dere burde nominert DJ NT til årets live. Han dundra et fryktelig sett oppi brakka si på Fagernes i sommer.

Hvilken fest husker du best fra 2015?

– Skranglejazz-festene på Gaasa var konge.

The post Gundelach: – Han dundra et fryktelig sett oppi brakka si appeared first on NATT&DAG.

Mapplethorpe + Munch: Har Robert Mapplethorpes kinky lærbilder i det hele tatt noe med Edvard Munch å gjøre?

$
0
0

Denne helgen startet utstillingen Mapplethorpe + MunchMunchmuseet, hvor 141 verk av den kontroversielle fotokunstneren Robert Mapplethorpe (1946–1989) og 95 verk Edvard Munch (1863–1944) presenterer paralleller og berøringspunkter mellom de to kunstnern, og alt  fra selvportretter til tolkning av seksualitet blir utforsket. Munch er relativt vel- og anerkjent her på bjerget, men hva er egentlig så bra med Robert Mapplethorpe? Noen unge og toneangivende kunstfolk forsøker å svare.

Reidar « Deadswan» Engesbak, nettredaktør/ journalist i Blikk, DJ og aktivist.

Reidar Engesbak, Selvportrett

Hvilke sider ved Mapplethorpes kunstnerskap tenker du unge fotografer og kunstnere kan inspireres av i dag?

– Mapplethorpes bakside, les: anus, bør inspirere dagens unge kunstnere og fotografer.

Husker du ditt første møte med bildene hans?

– Det var bildet «Man in Polyestersuit». Det så jeg i et eller annet «erotisk» magasin på midten av 80-tallet en gang. Gjorde «stort» inntrykk på meg.

Har du et favorittbilde?

– «Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979». Totalt usexy fremstilling av et master/slave-par i lærbunad, komplett med bunadsølv. Selv om det ikke oser sex, så er det utrolig spennende og jeg vil vite mer om dem.

Artikkelen fortsetter under bildene.

Reidar Engesbak, til saken, (Self-Portrait,1978.300dpi)

«Self-Portrait with bull-whip» av Robert Mapplethorpe.

Reidar Engesbak, Mapplethorpe (Brian Ridley and Lyle Heeter,1979)

«Brian Ridley and Lyle Heeter, 1979» av Robert Mapplethorpe.

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?

– Homobevegelsen var ikke superbegeistret for bildene til Mapplethorpe i sin tid. Mange hevdet han viste stereotype bilder av et undergrunnsmiljø. Men i dag vet man at amerikanske politikere som Jessie Helms gikk med noe av de drøyeste bildene til Mapplethorpe i lommeboka og viste dem fram hver gang han skulle finne allierte i kampen mot pervers kunst. I den sammenheng må vi nok anerkjenne Mapplethorpes bidrag til homokampen. At rike mennesker som Stein Erik Hagen har verdens største samling Mapplethorpe-bilder er også interessant … Men jeg har ennå ikke funnet ut om det gjør Mapplehorpes bilder mer kinky, eller mindre kinky. Når kapitalen eier det kontroversielle mister det ofte brodden.

Tror du Munch var homo ?
– Det  bor en homo i oss alle, om vi tar av ytterskallet. Med tanke på at Skrik ser ut som en homse som har vært på chemsex-party i fjorten dager, så kan man aldri vite helt sikkert.

Ser du noe likheter mellom Munch og Mapplethorpe?

– Nei. Men Munchmuseet har vel tenkt å forklare meg likhetene, vil jeg tro.

Dilemma: Ville du stått aktmodell for Munch eller i lakk og lær for Mapplethorpe?

– Det mest nærliggende vil være å stå modell for Mapplethorpe. Men med min hang til lakk og lær, så ville det neppe vært en stor utfordring. Å sitte stille. Lenge. For så å ende opp som et maleri ala Skrik – se dét er en utfordring! Jeg går for Munch.

Eline Mugaas, kunstner som jobber med fotografi, video og fotocollage

Eline Mugaas, Selvportrett

Eline Mugaas, Selvportrett

Hvilke sider ved Mapplethorpes kunstnerskap tenker du unge fotografer og kunstnere kan inspireres av i dag?

– Det er alltid viktig å rapportere fra skyttergraven, enten det er et dyp ravine eller en rynke i et lakenet.

Husker du ditt første møte med bildene hans?
– Tror det var et på et postkort, en gang på tidlig 80-tallet. Jeg var 13-14 år og så et bilde av de nedre regioner av en veldig lekker mann. I 1989 var jeg kunststudent i New York og leste om den kontroversielle utstillingen til Mapplethorpe i Washington DC. Noen måneder senere sto nekrologen om samme mann i samme avisen. Eller vent, når jeg tenker meg om var mitt første møte med Mapplethorpes bilder på coveret til Patti Smith’s Horses, men det tok flere år før jeg viste hvem han var.

Har du et favorittbilde?
– «Man in Polyester Suit». Mapplethorpes mest ikoniske bilde. Et veldig vakkert og problematisk bilde på en og samme tid. Det peker rett på problematikken i hvem som ser og hvem som blir sett på. Bildet endrer seg etter hvem som ser på det. Det er rett og slett ikke et statisk motiv (på alle måter, ha ha). Vippende mellom begjær og selvbevissthet.

Eline Mugaas, Mappeltorp

«Man in Polyestersuit» av Robert Mapplethorpe.

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?
– Når man har en kamp er alle rollemodeller viktige. I Mapplethorpes tilfelle kommer det vel kanskje mer ann på hvor i kampen man befinnr seg. Han er kanskje ikke til hjelp hvis du vill bli velsignet av kirken eller ønsker en kortreist surrogatmor, men for kamp om en identitet som ikke passer inn i majoritetens status quo, er han viktig.

Tror du Munch var homo ?
– Innerst inne er alle egentlig homo.

Hvis noen, ser du likheter mellom Munch og Mapplethorpe?
– De var begge hvite menn.

Dilemma: Ville du stått aktmodell for Munch eller i lakk og lær for Mapplethorpe? 
– Mapplethorpe var en dyktig portrettfotograf. Bilder av korsfestede testikler og piskesaft opp i 2-ern er kanskje i mindretall, men effekten av dem var så stor at politikeren Jesse Helms brukte dem til å nedlegge statlige støtteordninger for kunst i USA.

Benjamin Alexander Huseby, motefotograf og kunstner

Benjamin Huseby, selvportrett

Benjamin Huseby, selvportrett

Husker du ditt første møte med bildene hans?
– Jeg så arbeidene hans første gang på en AIDS-utstilling hos Henie Onstad Kunstsenter da jeg var 15 år gammel. Da jeg som ung alvorlige begynte å interessere meg for fotografi, representerte Mapplethorpe alt jeg hatet.  Bildene hans var ansett som «kvalitetsfotografi», etter skoleboka. Perfekt komponert,  tilsynelatende teknisk perfekt, svart / hvitt, distansert, gammeldags, men på samme tid helt urelevant i forhold til hva som skjedde på 90-tallet. Jeg syntes bildene hans var ganske kitchy og det tok meg lang tid å komme over. Hvis man skulle la seg inspirere, er det den ukompliserte, men effektfulle bruken av lys, komposisjon og kropp.

Har du noen favorittbilder?
– Jeg liker egentlig de tidlige arbeidene best, assemblagene og polaroidene fra begynnelsen av 70-tallet.  Blomsterbildene og  de han senere tok med soft focus er nesten pinlige. Elsker arbeidet under fra 1970-74 et sted.

Benjamin Huseby, Mapplethorpe

Hvor viktig tenker du han er for homokampen?
– Han både synliggjorde og var med på å forme mye av estetikken rundt fetisj og SM-kulturen. Mange syntes vel kanskje at det ikke var med på å gjøre homoseksualitet mere akseptert for de heteronormative massene, og tenker med det at han ikke var en direkte politisk kunstner.

Tror du Munch var homo ?
– Mulig. Vet ikke om jeg synes det er spesielt viktig.

Hvis noen, ser du likheter mellom Munch og Mapplethorpe?
– Kanskje en form for dyster narsissisme.

Mapplethorp+Munch vises på Munchmuseet helt frem til 29.05.16.

The post Mapplethorpe + Munch: Har Robert Mapplethorpes kinky lærbilder i det hele tatt noe med Edvard Munch å gjøre? appeared first on NATT&DAG.

Videopremiere: Tellef Raabe er forelska i Bergen

$
0
0

Hvis Ian Curtis og Scott Walker hadde fått et kjærlighetsbarn (hadde verden først og fremst stått overfor mange medisinske mirakler!) ville det trolig ha vært Tellef Raabe som kom krabbende ut av…hehe, neida, her stopper heldigvis denne potensielt oppkastfremkallende anal(!)ogien.

Uansett: Den Ålesundsfødte bergenseren har sluppet en knallbra singel og tilhørende musikkvideo om det omstridte temaet forelskelse. Musikkvideoen følger et ungt, forelsket par slentre rundt i Bergen. Snøengler lages. Sperringer forseres. Hagemøblement blir kastet på havet. Lengtende blikk utveksles. Sukk! Den absurde parringsdansen man kaster seg inn i for å få pult er fremstilt så troverdig i musikkvideoen at vi nok en gang føler oss sikre på å ikke være abonnenter av kjærlighet.

– Dette er den mest optimistiske låten jeg noensinne har skrevet. Det er deilig å være forelsket. I låta synger jeg blant annet «We can burn without no flames at all». Forelskelsesrusen er mer enn nok, sier Raabe.

 

The post Videopremiere: Tellef Raabe er forelska i Bergen appeared first on NATT&DAG.

Kommentar: – Skal vi forebygge menneskelige behov?

$
0
0

Regjeringens nye opptrappingsplan for rusfeltet har «forebygge rusavhengighet» som ett av tre innsatsområder. Organisasjoner som Actis bruker begrepet utelukkende som et gode, der all forebygging av rus generelt presenteres som viktig. Om organisasjonene også gikk inn for et alkoholforbud ville dette være en konsekvent holdning, men slik er det ikke.

En nærmere gjennomgang av Helsedirektoratets tanker rundt forebygging på deres nettside Forebygging.no viser at rusforebygging for dem handler om forebygging av rusmiddelrelaterte skader og problemer.

Dette er et godt mål, og hvis «problemer» her forstås som skader samsvarer dette med begrepet skadereduksjon, som stadig oftere trekkes frem i den norske forvaltningen. Skadereduserende tiltak er i all hovedsak tiltak som legger moral til side for slik å redusere helseskader, som for eksempel sprøyteutdeling og sprøyterom.

«Rusmisbruk bør bekjempes, men forskjellen mellom bruk og misbruk er fremdeles uklar

Skadereduksjon har vært en del av den offentlige satsningen på rusfeltet siden 2002, da Bondeviks andre regjering befestet at de ville satse på en såkalt dobbelstrategi: «både forebygging og kontroll, og behandling og rehabilitering». Siden den gang har skadereduksjon og forebygging vært i et motsetningsforhold.

I følge Astrid Skretting, tidligere forskningsleder ved SIRUS (nå underlagt Folkehelseinstituttet), har debatten om skadereduksjon vært provoserende for mange, fordi den er blitt knyttet til debatten om legalisering av narkotika. Skretting understreker derfor at skadereduksjonsbegrepet ikke inngår i noen bestemt ideologisk retning, men «har sin forankring i en helsemessig tilnærming til rusmiddelmisbrukere som personer med store helsemessige problemer».

«Er det bare skadene fra rusbruken som skal forebygges, eller er det bruken i seg selv?

​I nyere tid har forebyggingsbegrepet fremstått som et slags «skadereduksjons»-begrep for aktører som ønsker å uttrykke sin misnøye mot rus. Men er det bare skadene fra rusbruken som skal forebygges, eller er det bruken i seg selv? Rusmisbruk bør bekjempes, men forskjellen mellom bruk og misbruk er fremdeles uklar, og avhenger sterkt av de sosiale forholdene i brukerens liv og omgivelser. For enkelte rusmidler blir all bruk ansett som misbruk, uavhengig av praksisen.

Retorikken om rus som et onde trekkes til tider så langt at menneskets iboende behov for å ruse seg omtales som et uønsket fenomen. Men dette behovet er en drivkraft som er like naturlig som den er problematisk, og bør sees i sammenheng med våre felles behov for sanseforandring.

«Noen mennesker ser for eksempel ut til å ha høye rusbehov enn andre. Er dette syke folk – eller kreative?

Mennesker lider om vi blir fanget i statiske omgivelser. Det er dette som gjør at ingen liker seg spesielt godt på politiets glattceller, og som gjør dem dertil egnet som et slags disiplinærtiltak. Våre sanser er vårt vindu til verden, et vindu som krever vedlikehold. Bruk av rusmidler kan både få deg fanget i og frigjort fra livets ensformighet. Dette er utfordrende, men å benekte at det finnes positive effekter av rusbruk bidrar til en dyptgående misforståelse mellom rusbrukere og det øvrige samfunn.

En slik misforståelse videreføres av den språklige føringen knyttet til at den enkeltes rusbehov er noe som bør og kan forebygges. Men vi bør ikke begynne å se stygt på de treningsnarkomane av den grunn. Tvert imot bør slike behov forstås i langt større grad. Noen mennesker ser for eksempel ut til å ha høye rusbehov enn andre. Er dette syke folk – eller kreative?

Andre har tilsvarende lave rusbehov; tilhører disse en medisinsk elite, eller er de bare kjedelige? Dette er bare et par eksempler på spørsmål som aldri blir stilt hvis rus utelukkende betraktes som et onde, slik samfunnet lenge anså andre naturlige drifter, som for eksempel seksualitet. Da lærte vi ingenting.

«​Selv om bordeller er illegale, er bransjen kjent for å være eldre enn landet selv.

En slik historisk parallell blir synlig om vi ser på den tradisjonelle måten informasjonen om rus har blitt servert, for eksempel til ungdom. Selv om det lenge har vært kjent at bildene av rus og avhengighet er nyanserte, presenteres rus som et onde man utelukkende må passe seg for og helst bør avstå fra.

Strategien fremstår trolig som det eneste alternativet, og ofte leies rusmisbrukere inn for å levere det ensidige budskapet. Men dette blir for enkelt. Man kunne like gjerne leid inn en nonne til å ta seg av seksualundervisningen.

«Det er ikke galt å ville skyte litt

Ensidigheten viser at avholds-tankegang har kuppet måteholdets plass på denne arenaen, i et samfunn som er nyansert på de fleste andre områder. Det finnes, i varierende grad, institusjoner i samfunnet der mennesker kan få utløp for våre ulekre og tidvis mørke behov.

​Selv om bordeller er illegale, er bransjen kjent for å være eldre enn landet selv. Vår romantiske dragning mot vold kan mettes med kampsport eller dataspill. Våpen har selvsagt også en viktig funksjon i jakt, men landet har heldigvis også skytebaner som kan benyttes av entusiaster som søker en rekreasjonell opplevelse.

Det er ikke galt å ville skyte litt. Dette fordi det ikke er noe galt med fenomenet i seg selv, men i likhet med alt annet som kan misbrukes, har også rus en fornøyelig side som kan nytes med omhu. Det er besettelser og avhengighet vi vil unngå.

Forebygging på rusfeltet bør ikke handle om å forebygge borgernes rusbehov, men om å forebygge avhengighet, skader, urene stoffer, vold, vinningskriminalitet og sosiale problemer. Dette er alle problemer som forverres av generaliseringene på rusfeltet, som opprettholdes i språket gjennom det nyanseløse totalforbudet. La oss heller forebygge tom retorikk i forvaltningen.

 

The post Kommentar: – Skal vi forebygge menneskelige behov? appeared first on NATT&DAG.

Her er vinnerne av NATT&DAGs Stavangerpriser 2015

$
0
0

Alle stemmene er telt, alle tellerne er stemt, og her er vinnerne av årets Stavangerprisen 2015! (Her er vinnerne fra Bergenprisen på Østre og Trondheimprisen på Blæst også, Oslo- og riks kommer snart!!)

Årets ildsjel

fra_fb_Siri_borgeSiri Borge
Kunstner, og sitter i styret i billedkunstnernes fagforening i Rogaland (BKFR)

Sørgelig få Stavanger-kunstnere flytter tilbake til byen etter endt kunstutdanning utenbys. Heldigvis finnes det noen som fortsatt har troen på Stavanger som kunstby. Siri Borge har siden hjemkomsten markert seg som en viktig pådriver i Stavangers unge kunstmiljø. Borge er opptatt av de unge kunstnerne som velger bort Stavanger. Hun mener de er mange, og at byen trenger dem. Samtidig må det være noe å komme tilbake til. Dette er en viktig del av drivkraften hennes, både når det gjelder prosjekter som «Occupy Landscape» – der Borge tok initiativ til å fylle den tomme sokkelen utenfor Kunsthall Stavanger – og vervet i Studio 17 på Nytorget.

Årets utested

hanekamHanekam
Kanskje det bare er en fase? Kanskje det er et overdrevet symbol på ungdommelig trang til å sjokkere? Kanskje det er en av de mest konforme måtene å signalisere at man tilhører et anti-konformt miljø på? Ahh, vår gamle venn hanekammen: Akkurat som du deler issen på en ung skalle deler du også befolkningen i to. Uansett hva du mener om sveisenhanekam: Det tiltrekker seg oppmerksomhet. Så også med det nye utestedet Hanekam i Fargegata, startet opp av Tom og Bibbi Ur Kjørsvik, Runa Curti og Kyros Malamidis. Tom driver frisørsalongen vegg i vegg, og har vært primus motor for hele gata i et tiår. Mange kan mene at det er noen småirriterende ting med Hanekam, og noen vil kanskje si at Hanekam  er et utested med for stort trykk på ute, eller med et for stort trykk på å være inne, men vi vil berømme stedet for å være litt annerledes, litt polariserende og veldig fargerikt. Så får vi heller se om det blir vannkjemmet oljehår når det vokser opp, men hittil er Hanekam er forfriskende flott tilskudd til Stavanger-utelivet.

Årets spisested

eggetEgget
På Egget er det ingen meny, og ingen prisliste. Det er knapt noe mat! Joda, mat har de, masser av, selv om alt av råvarer er sesong- og lokalbasert, uten kompromisser. Du får småretter til du ikke orker mer. Uformelt, sympatisk og intimt. For ikke å si koselig. For vil du egentlig at en restaurant skal være koselig? Kose kan du gjøre hjemme. På Egget går du for å ha det som plommen!

Årets live

Festkonsertkveld
Folken
Det frivillige engasjementet rundt Folken er stort, og da sommerens oppussing av storsalen ble feiret med en konsertkveld av de sjeldne var det med artister som Olga, Popface, Ingenting, Rub A Dubs, Slutface, Aaslandbros, Purified In Blood, Hold Fast og Skambankt. Det var lokalt engasjement, grønne vegger, fullt hus, lilla gulv, festkonsert og Stavangermål så langt øret kunne høre. Apropos mål: Siden fotballkommentatorer tilsynelatende aldri går tom for variasjoner over hvor få superlativer de har igjen, så har vi plukket frem noen her i anledning festkonsertkvelden på Folken: Høyest! Best! Folkest! Vel bekomme.

Årets kunst

Marit Victoria Wulff AndreassenMarit Victoria Wulff Andreassen
Through the Woods (Stavanger kunstmuseum)
De gjennomgående temaene i utstillingen var kropp, kjønn, seksualitet og identitet. Ramser man det opp på denne måten kan det fort høres kjedelig ut, på grensen til floskler. Ikke det at emnene er dèt, på ingen måte, men sånne konkrete og ofte politiserte knagger kan fort begrense kunst til å bare handle om det og ikke noe annet, noe det sjeldent gjør. Spesielt i Andreassens tilfelle gjør dette seg gjeldende. Hun er kunstner vi opplever som mer fabulerende, abstrakt og surrealistisk anlagt, enn politisk. I følge henne selv har hun også en uttalt filosofisk tilnærming til emnene. La oss også tilføre humoristisk. Hør bare på disse titlene: «Lommefitte» og «Julekuk-krans»! Hennes første museale presentasjon var omfattende i antall verk og tematikk og fortjerner følgelig en nominasjon.​

Årets scenekunst

1rusten_ungrid2177Ingrid Rusten
La den rette komme inn
Rogaland teaters oppsetning av La den rette komme inn var basert på en dramatisering hvor hovedmålsettingen ser ut til å være å lage stilig splatter-teater som skal få fjortiser til å hoppe litt i stolen. Ingrid Rusten, som spilte vampyren Eli, forsto at for å sette virkelig støkk i folk trenger du mer enn skummel musikk, gørr, blod og skikkelser som helt plutselig hopper ut fra skyggene. Hennes følsomme og menneskeliggjørende tolkning av vampyrjenta Eli var med på å illustrere at menneskets råskap og grusomhet overgår de mest monstrøse fantasifoster.

 

The post Her er vinnerne av NATT&DAGs Stavangerpriser 2015 appeared first on NATT&DAG.

Her er vinnerne av NATT&DAGs Osloprisen 2015

$
0
0

Fredag 5. februar delte vi ut Osloprisene (og riksprisene!) på Rockefeller i Oslo. Her er vinnerne! (Her er vinnerne fra Bergenprisen på Østre, Trondheimprisen på Blæst og Stavangerprisen også!)

Årets ildsjel

Foto: Dimitri Koutsomytis

Foto: Dimitri Koutsomytis

Sverre Eika
Lege, 24SJU
«Samtidig som halve Norge drikker rødvin, pils og tygger valium krever man at narkomane skal bli benzofrie. Det er et paradoks,» sa Sverre Eika til NATT&DAG i juni. Hvis man er på leting etter en engasjert lege på rusfeltet skal man ikke spørre mange før Sverre Eikas navn kommer opp. Han bruker all sin tid – som blant annet innebærer at han nekter å forholde seg til internett – på å behandle og konsultere rusavhengige pasienter som lege i Kirkens bymisjon. Med fare for å miste lisensen skriver han ut de opiatene rusavhenige faktisk trenger. Hvis man vil kvitte seg med russcener må man nemlig erstatte det folk er avhengige av, og det er ikke bare heroin, men også såkalte benzodiazepiner og morfinsulfat. Det er jakten på disse legemidlene som holder rusavhengige på gata, mener Eika. Så definitivt vår mann. (… Og siden han ikke kunne komme sendte han søsteren Hege, som så definitivt er vår dame, og holdt kveldens fineste tale.)

Årets utested

OSLOPRISEN15_34Torggata Botaniske
Det er som om man ikke kan dra på byen lenger uten å bli konfrontert med eller annet nytt konsept. Eksempel: På vei inn på et utested hvis konsept er å forvente at alle skal delta i et innviklet teater om forbudstiden i USA på 1920-tallet, ble vi i våres møtt av en fyr i grov bomull og hatt som med leken mine spurte hva vi «lette etter», før han med overspilt innforståtthet trådte til side og avduket – ja, avduket – inngangen til cocktail-baren, som skiller seg fra cider-baren, som skiller seg fra destilleriet, som skiller seg fra en barbersalong innerst i lokalet. Byens utesteder har begynt å holde seg med innleide statister. Dette gjør det ekstra forfriskende med et nytt konseptsted hvor greia ikke står i veien for opplevelsen. På Torggata Botaniske er det til og med sånn at hengeplantene og herbariene hever den. Det ser fint ut, er varmt og lunt og lukter godt. Ja, selv de konseptuelle drinkene glir ned uten videre irritasjon. En vakker blomst blant ugress!

Årets spisested

OSLOPRISEN15_34Hitchhiker
Til tross for slitsomt avslappa konsept – «lettbeint stemning», som de selv kaller det, med nesten for chille servitører, egne capser, kopper og t-skjorter – er Hitchhiker blant Oslos beste restauranter, rett og slett fordi maten er så sinnsykt god. Konseptet «Gatemat fra hele verden» kunne fort blitt en dårlig og oppbrukt gimmick, men kokkene Jan Robin Ektvedt og Stian Floer, som også har gitt ut kokebok med restaurantens retter, kombinerer elementer fra forskjellige steder i verden på en uanstrengt og frisk måte. Stedet har vært bra helt fra starten i 2014, men i år har nivået vært både høyere og jevnere. Viljen til fornyelse er stadig merkbar, og Hitchhiker er et sted man kan gå ofte, uten å måtte spise det samme. Gjengangere er mat fra Japan, Korea og Mexico, for eksempel nudler, kimchi og chili, gjerne i kombinasjon med norske elementer, som vafler, grønnkål og rømme fra Røros. Der mange steder fremhever enkelte råvarers opphavssted til det kjedsommelige (når ble egentlig Korsvold så fett sted å være fra for gulerøtter?), er Hitchhiker først og fremst opptatt av at maten skal være digg.

Årets live

OSLOPRISEN15_38Ferdigsnakka LIVE (Rockefeller)
«Slampoesi / nei, ikke SLÆMpoesi / men slampoesi / er tam poesi // og litt skam, får’n si / for de som dikter på si» skrek en gang en nogenlunde klok kvinne da hun fikk høre at Ferdigsnakka Live på Rockefeller var et event som hadde sitt utstpring i en «utgivelsesplattform for lydboksingler» som «kobler de beste forfatterne med de beste musikerne til et nytt format som består av 50 % litteratur og 50 % musikk». Om noe IKKE skulle klare seg på Rockefeller var det nettopp det, var det naturlig å tenke. Likevel: Pennen er sterkere enn ordet, men pennen, ordet og musikkinstrumenter er en sterk blanding, som gjorde kvelden både suksessfull og verdt en nominasjon til Årets Live. Dag Solstad, Fredrik Høyer, Agnes Ravatn, Kjartan Fløgstad, Per Petterson, Helga Flatland, Bård Torgersen, Maria Navarro Skaranger, Kjersti A. Skomsvold og Ingvild Schade bidro som forfattere, og Fredfades + Eikrem, Heida, Anja og Marianna (fra Broen), Bendik Hovik Kjeldsberg + Nils Martin Larsen (Apothek) samt dandykoret Birkelunden Mannskor bidro musikalsk. «Et / såkalt / stjernelag» som nevnte kvinne ville skreket.

Årets kunst

OSLOPRISEN15_40Kjersti Vetterstad
Quest in Paradise 
(Unge Kunstneres Samfund)
Botanikk, økosystemer og en generell grønn bevissthet synes å være et tegn i tiden, også i kunstscenen. Utfordringen, politisk så vel som kunstnerisk, kan være å videreformidle idé og innsikt om emnene på en original og engasjerende måte. Der hvor mange bommer, treffer Vetterstad. Med bruk av hovedsalen og samtlige rom i UKSs daværende lokaler på Tullinløkka, presenterte hun en serie video og lydinstallasjoner, en giftig plante og dokumentar med tydelige kunstneriske tilsnitt. I dokumentarfilmen The Agronaut følger vi i lange tagninger den karismatiske og katalonske økobonden Montserrat Canudas Jorba i hennes hverdag på den naturrike eiendommen. Med rolig stemme og filosoferende tilnærming tar hun betrakteren med på en liten undervisningsreise i økosystemer og annen grønn moro. Ellers består utstillingen i korte trekk av videoprojeksjoner på frittstående vegger. Filmene viser et nærbilde av en billes dødskamp, drivende skyer og utsnitt av pelsen til en pustende hud. Alt utsøkt utført, med teknisk presisjon og estetisk finfølelse. Vetterstads utstilling hos UKS er i alle ledd usedvanlig godt gjennomført og vitner om en kunstner som klarer å sette de bakenforliggende sammenhengene inn i en større estetisk og politisk kontekst uten å tendere mot det kjedsomlige og satte.​

Årets scenekunst

OSLOPRISEN15_44Angelina Josephine Stojcevska
Strategier for en lysere fremtid (Nationaltheatret)
Strategier for en lysere fremtid er regissør Angelina Josephine Stojcevskas diplomoppgave for Kunsthøgskolen i Oslos regilinje, og for en diplomoppgave! Strategier for en lysere fremtid er absurd og rørende, og toucher borti alt fra hvordan det står til med det moderne teateret til hvordan det står til med meg, meg, meg MEG MEG! Skuespillerne er strålende, og det er vanskelig å velge ut en av rolletolkningene, men om vi skal sette fingeren på noen er det særlig Olav Waastad som imponerer. I tillegg gjør Ibsen (den Ibsen, ja) en sterk rolle som avhugget hode på glass. Stojcevska har kalt stykkets sjanger for hyperrealisme – en realisme som er mer virkelig enn virkeligheten – og det er helt riktig: Virkeligheten blekner i forhold. ​

The post Her er vinnerne av NATT&DAGs Osloprisen 2015 appeared first on NATT&DAG.


Vinnerne av NATT&DAGs rikspriser 2015! Årets musikk! Årets film! Årets STEMME!

$
0
0

Fredag 5. februar delte vi ut NATT&DAGs Årets Beste-priser (både riks og Osloprisene) på Rockefeller i Oslo. Her er vinnerne! (Og her er er vinnerne fra Bergenprisen på Østre, Trondheimprisen på Blæst og Stavangerprisen også!)

Årets stemme

OSLOPRISEN15_87Bjørnar Moxnes
At NATT&DAG nominerte en politiker til Årets stemme kan kanskje virke kjedelig. De gjør tross alt bare jobben sin. Men Bjørnar Moxnes’ posisjon i norsk politikk er på ingen måte en selvfølge. I et år der partiet SV later til å ha opphørt å eksistere, har Moxnes – som vel mer eller mindre må sies å være partiet Rødt – seilt opp som ikke bare den fremste, men eneste ordentlige venstresideopposisjonen til den cowboy-regjeringen vi har i detta landet. I høst ble han dessuten frikjent i Oslo tingrett etter i 2014 å ha blitt anmeldt av sine kolleger i bystyret for å ha lekket dokumenter i den såkalte Lindeberg-saken, der kommuneledelsen hadde tilbakeholdt informasjon som avdekket forholdene rundt en feilaktig overgrepsanklage. Moxnes har hele veien kjempet for innbyggernes rett til innsyn i forvaltningen, og mot hemmelighold i politikken. Det er synd Rødt aldri kommer inn på Stortinget, for Moxnes hører hjemme på en større arena enn Oslo-politikken. Les vårt Smil & Gift-intervju med Bjørnar Moxnes her.

Årets musikkutgivelse

OSLOPRISEN15_78Beglomeg
Eurokrjem
«2015 er fødselsåret for musikksjangeren «eurohåp» – en vulgær form for New Age», skrev vokalist Raymond Teigen Hauger i ENO-årboken. Slik lyder den kortfattede beskrivelsen av «eurohåp». Et begrep Beglomeg selv har myntet, og som har avstedkommet et slags manifest som forsøker forklare hvordan musikksjangeren skal fremprovosere en følelse av ubetinget kjærliget – og i ytterste konsekvens kurere depresjon. Et betimelig mandat, skulle vi mene, ettersom Eurosonen – om ikke hele verden – er preget av kriser av så uhåndgripelig natur at det eneste vi kan gjøre er å knuge oss til håpet. For Eurokrjem er ikke bare håp og optimisme satt i musikalsk system, det er også «en øvelse i sjangeroverskridende musikk, som står i opposisjon til alt hva angår sjangerkonvensjoner», som vår anmelder skrev da han premierte utgivelsen med det gjeveste terningkastet. Den livsbejaende septetten har med Eurokrjem laget vår generasjons Scandinavia – et saksofonbefengt lydspor til alle villfarne krek som krabber gatelangs, og hvis eneste misjon er å heve den enigmatiske undergrunnens fane høyt nok til at dølle streitinger kanskje får øye på den. «Norge har ingenting å bidra med, men det er ikke en kjeft som har forstått det. Folk orker ikke tenke nytt, de er for daffe og mette. Det er enklest å følge en oppskrift som selger. Beglomeg er imot absolutt alt og alle», sa Raymond Hauger til NATT&DAG da vi intervjuet dem. Det må være vanskelig å være bandet hans når Hauger er så jævlig on point som enkeltperson, men mest av alt må det være vanskelig å være Norge med et band som er så herlig unorsk.

Årets TV

OSLOPRISEN15_75Skam
NRK
Kan du se for deg en NRK-produsert ungdomsserie der karakterene er utstyrt med falske Facebook- og Instagram-profiler – UTEN at det er kleint eller påklistret? Ikke vi heller! Men det er akkurat det Skam er. Eva går i første på Nissen i Oslo. Hun er sammen med Jonas, men har ikke så mange venner ellers. Ingrid i Pepsi Max-gjengen hater henne. Ting forandrer seg når hun blir kjent med Noora, Vilde, Sana og Chriss. Temaene er typiske: Åssen skaffe penger til russebussen, og hvem hooka med hvem på bussvors? Hvordan skaffe nye venner på videregående? Som i fjorårets mesterverk av en film, Natt til 17., ligger mye av styrken i Skam i et lite rigid manus, der skuespillerenes mulighet til selv å forme replikkene er med og styrker troverdigheten. Sentralt i serien er jentene som utgjør kanskje den kuleste vennegjengen i en norsk TV-serie noensinne. Eva er fantastisk som døll og usikker tenåring. Noora er hun som er for kul for alt – samtidig som hun er søt og sjarmerende. Sana er hun sjefete og egenrådige med hijab, mens Vilde er den nervøst eksentriske russebussjefen med fullstendig oversikt over det sosiale hierarkiet. Gutta er til gjengjeld litt kjipe – men er ikke det typisk gutter i den alderen? Serien bruker sosiale medier, musikk (Young Thug! The Weeknd! Lana Del Rey!) og ungdommelig sjargong på en relevant måte, og med daglige videoklipp, meldingsutvekslinger og Instagram-oppdateringer er serien tilpasset dagens medievirkelighet på en smart, gjennomført og avhengighetsskapende måte. NRK går hardt inn for å hype sin Unge lovende som «det alle snakker om». Men der serien om irriterende folk i slutten av tjueårene prøver litt for hardt å være ikonisk, treffer NRK blink når de sikter seg inn på tenåringene.

Årets film

OSLOPRISEN15_63Demning
Regi: Paul Tunge
Om vi ser bort fra noen få festivalvisninger og en bitteliten kinolansering i Oslo i desember, har Demning knapt vært tilgjengelig for publikum. Det er synd, for den er også en de mest særegne og velfortalte filmene som har blitt laget her på bjerget på lenge.  Premisset er enkelt: To unge menn som er tiltrukket av hverandre, men knapt kjenner hverandre, bestemmer seg for å campe sammen på vestlandsvidda. Begge har vanskelig for å åpne seg og vise sine sanne følelser, men de bobler til overflaten likevel, og kommer til uttrykk i en sår og opprivende maktkamp. Dette er en film hvor mye forblir usagt, men regissør Paul Tunge sørger for at bildene taler sterkere enn ord, og han gjør det med en forbløffende presisjon. Noen ganger iakttar kameraet de to mennene på avstand, og rammer dem inn blant trær og busker; en sjelden gang beveger det seg inn for et intimt nærbilde; fra tid til annen glir det rundt dem, og da er det som om det er selve rollefigurenes som setter det i bevegelse, som om de er uløselig knyttet til hverandre. Demning er fremfor alt en usedvanlig ekspressiv film. Filmen kan imidlertid ikke vurderes uavhengig av Jørgen Hausberg Nilsen, som spiller den mest frustrerte og dominerende av mennene. Han dominerer også filmen med sin intense tilstedeværelse. Dessuten mestrer han kunststykket å anlegge en fasade av poserende maskulinitet – til tider komisk, andre ganger nesten skremmende – og samtidig blottlegge rollefigurens dype sårbarhet. Små filmer som dette inneholder som regel ikke slike enorme rolleprestasjoner. Demning er brygget på rent talent – her er det ingen flinkisfakter, og definitivt ikke noe nevneverdig budsjett. Derimot er det takket være Tunges imponerende formidlingsevne at ut fra filmens særdeles enkle premiss vokser en kompleks og gripende historie.

Årets litteratur

OSLOPRISEN15_68Mazdak Shafieian
Det urgamle materialet
Mazdak Shafieian er norsk litteraturs eldste 35-åring. Få, om noen, norske forfattere, i hvert fall blant de som tross alt kan kalles unge, er like bevisst den litterære og filosofiske tradisjonen. Etter to diktsamlinger kom den etterlengtede essaysamlingen Det urgamle materialet i år, og skuffet ikke. For Shafieian er kartleggingen av skriftens forbindelser gjennom århundrene en livsnødvendighet, og ingen steder er dette så sentralt som i essaysjangeren. Essayet blir «emblemet for en tenkemåte som ikke bare betrakter historien som en bok uten paginering, men som også forstår skriftkulturen som en serie bøker i konstant fare for å forvandles til andre bøker». Shafieian skaper sin egen litterære kanon, der samtidige norske forfattere – Svein Jarvoll og Ole Robert Sunde – plasseres side om side med den glemte danske forfatteren Elsa Gress og sentrale iranske forfattere: Sadegh Hedajat, Ahmad Shamlo og Mahmoud Dowlatabadi. Shafieian skriver essays om essayister, et tilsynelatende snevert forehavende. Men det er nettopp her den historiske bevisstheten er sterkest. Det er her «refleksjonen over fortiden slår ned som et lyn i et kritisk øyeblikk», som Shafieian siterer Walter Benjamin. Fienden er den «borgerlig radikale», som Shafieian i et intervju med oss kalte en «ambassadør for alt som er godt, og ‘vet’ hva som er bra og hva som er umenneskelig. Han er flink til å snakke om nazismen som noe barbarisk slik det var, og om de andre tingene som det er «kjekt» og riktig å snakke om. Det er kjekt å kritisere et tidsskrift for at det ikke er så mange «kvinnelige» skribenter. På samme måte som det lyder kjekt å fordømme holocaust og forsvare «minoritetene» i samfunnet vårt i dag. Men evnen til å finne koordinatene for historiens sjelevirus og dens vandrende spøkelser i vår tid er han blottet for. Fortiden for den borgerlig radikale er en serie hendelser slik de var». Å være lærd er Mazdak Shafieians fremste dyd. Leser du tekstene hans kommer du et godt stykke på vei.

The post Vinnerne av NATT&DAGs rikspriser 2015! Årets musikk! Årets film! Årets STEMME! appeared first on NATT&DAG.

– Norske fanger isoleres unødvendig

$
0
0

Hele 3/4 av selvmordene i norske fengsler skjer under varetektsfengsling. Mange av de som sitter i varetekt er helt eller delvis isolert.

– Det er selvfølgelig sammensatte årsaker til at de fleste selvmord skjer i denne perioden, men dersom et menneskes livssituasjon er håpløs blir den i hvert fall ikke mindre håpløs dersom man i tillegg isoleres fra menneskelig kontakt, sier Thomas Horn ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo. 

Løse antakelser

Å være underlagt full isolasjon i norske fengsler innebærer at man er avskåret fra sosial kontakt 23 timer i døgnet. Fordi isolasjon regnes som en stor påkjenning for den det gjelder, sier den Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK) at isolasjon bare skal benyttes i tilfeller der det er strictly necessary.

Horns nylig avlagte doktoravhandling retter søkelys mot Norges bruk av isolasjon i forbindelse med varetektsfengsling av frykt for for bevisforspillelse.

Horn mener hensynet til bevisforspillelse er problematisk. Hans avhandling peker på at det finnes få prinsipielle regler dommere kan forholde seg til når de skal avgjøre hvorvidt en fange skal isoleres eller ikke. Et altfor bredt skjønn gjør at dommerne i stedet overlates til løst funderte antagelser og til oppfatninger om hva andre dommere pleier å gjøre.

– Det handler om å anslå en risiko for at den tiltalte forspiller bevis – uten at man vet hvilke bevis som finnes. Dommeren må også ta stilling til hvilke konsekvenser det vil ha dersom disse bevisene blir ødelagt, fjernet eller går tapt av andre årsaker.

Nøyaktig hvordan en innsatt som er tiltalt for forbrytelser skal kunne bruke en medfange til å ødelegge bevis på utsiden av fengselet er ofte uklart. Usikkerhet rundt bevisene bør ikke alltid være nok til å benytte seg av isolasjonsmuligheten, sier Horn. Han mener norske domstoler er for lite prinsipielle, og at det er dekning for å si at norske fanger isoleres unødvendig. 

Les også: En informert guide til fengselsopphold

– Det er rent psykologiske faktorer som kan påvirke dommerens avgjørelser. Frykten for å angre kan for eksempel føre til unødvendige beslutninger om å isolere. Du vil angre hvis du lar være å isolere en fange og fangen senere forspiller bevis. Men å isolere betyr at dommeren sikrer seg mot kritikk. Slike hensyn kan blande seg inn i vurderingen.

Mens Danmark har klart å senke bruken av isolasjon drastisk  – til 36 tilfeller i året, isoleres mellom 12 og 15 prosent av alle fengslede i Norge. Det utgjør mellom 400 og 500 tilfeller i året. 

– Det fremdeles veldig mye. Det har ikke kommet noen reaksjoner på at nedgangen i isolasjonsbruk har gått utover etterforskningen i Danmark, sier Horn.

Dommerforeningen: – Vi får aldri fasiten

Tingrettsdommer Ina Strømstad sier at dommerforeningen er opptatt av problematikken rundt isolasjonspraksis.  Hun understreker at det å sette folk i isolasjon ikke er noe man gjør med letthet.

– Vi har omtrent 100 rettsmøter om fengsling hver uke. Jeg vil gjette at det er spørsmål om isolasjon i omtrent 5 av dem. Hver sak må vurderes konkret. Avgjørelsen tas etter en grundig vurdering av lovens vilkår. Det betyr at vi ikke vurderer ut fra en statistisk mulighet for om det er riktig eller galt med isolasjon i den konkrete saken, men en vurdering av om vilkårene for å gi det er oppfylt eller ikke.

– Utfordringen er at vi aldri får «fasiten» for om det egentlig var nødvendig å isolere. Vi må i stedet foreta en nåtidsvurdering av om isolasjon er nødvendig for å hindre at bevis ødelegges. Dommeren kan bidra til å ødelegge etterforskningen ved ikke å isolere. 

Strømstad forstår godt at man stiller spørsmål ved isolajonspraksisen.

– Det å isolere folk er en alvorlig inngripen. Terskelen for å isolere bør være høy, og vi er takknemlige for forskningen som blir gjort på området. Dersom ny kunnskap viser at isolasjon brukes for mye, bør lovgiver vurdere endinger i vilkårene.

The post – Norske fanger isoleres unødvendig appeared first on NATT&DAG.

Mina Gerhardsen er «Årets verste stemme» ifølge NATT&DAGs lesere

$
0
0

Mina Gerhardsen, generalsekretæren i Actis – Rusfeltets samarbeidsorganisasjon, vant prisen for Årets verste stemme under Osloprisen 2015. Hun var nominert sammen med PR-byrået Trigger og IslamNets Fahad Qureshi, og etter at folkets stemmeer var talt opp var det altså Gerhardsen som kunne kalle seg Årets verste stemme 2015.

NATT&DAG nominerte, og i nominasjonsteksten kunne man blant annet lese dette:

«Som generalsekretær for «rusfeltets samarbeidsorgan» Actis, bør hun bidra til god, kunnskapsbasert debatt. Men Mina Gerhardsen later hverken til å være interessert i kunnskap eller debatt i det hele tatt. Istedenfor å være åpen for å diskutere rusdebattens forskjellige aspekter på alle premisser, velger hun å være feltets minst forsonende og nysgjerrige.

Actis’ generalsekretær er en forkjemper for at samfunnsdebatten om rus kun skal foregå innenfor visse, tradisjonelle rammer. Gjennom denne holdningen forsterkes de steile frontene i den norske samfunnsdebatten om rus, som fremdeles befinner seg på et irriterende lavt nivå.»

Les også: Her er vinnerne av årets beste film, musikk og stemme!

Mina Gerhardsen og vår egen ruskommentator Jon Olsen har tidligere debattert ivrig på ND.no. Olsen har blant annet kritisert Actis for å posisjonere seg på den ytterste fløy i rusdebatten, mens Gerhardsen har ment at Olsen maler fanden på veggen.

Les også: Her er vinnerne av Osloprisen 2015!

Gerhardsen har ikke bare vunnet prisen for Årets verste stemme, 18. januar stakk hun også av med Ut av tåka-prisen, for «pågangsmot, engasjement og innsats innen forebyggende arbeid knyttet til cannabisbruk».

NATT&DAG gratulerer!

Vi forsøkte å få en kommentar fra Mina Gerhardsen og Actis, men det ønsket de ikke å gi.

The post Mina Gerhardsen er «Årets verste stemme» ifølge NATT&DAGs lesere appeared first on NATT&DAG.

Gregg Turkington: – Jeg liker at komikere tar humor seriøst

$
0
0

GREGG TURKINGTON (48 ÅR) er en forholdsvis vellykket, amerikansk komiker. Han er ikke like kjent som for eksempel Jerry Seinfeld (det har jeg aldri sagt), men han er en betydelig skikkelse i den amerikanske alternative humoren, det må skjønnes, og han har en hengiven og involvert fanskare.

Han stod stand-up på Crap åppå Park i Oslo i januar, utkledt som karakteren Neil Hamburger (alter ego kalles det?), som Turkington har gestaltet siden tidlig på 90-tallet og som portretteres i den nye, lovende spillefilmen Entertainment.

Personlig synes jeg Turkington er bedre i det idiotiske filmprogrammet On Cinema at the Cinema, hvor han spiller «seg selv» og anmelder filmer sammen med Tim Heidecker (kjent fra humorduoen Tim And Eric).

Ja, hallo.

– Hallo, ja.

Første spørsmål: Vi nordmenn hører mye på amerikansk musikk. Hva syns du om det?

– Oi, shit… Det er stort land, Amerika. Og det er mange ting som skjer der… Jeg liker definitivt mye av den amerikanske musikken, men ikke så mye av de nyere tingene. Jeg vet ikke om du snakker om nye ting? Det finnes definitivt mange «oldies, but goodies» og sære outsider-artister, og punk-grupper…

Jeg mener at humor er en geniun kunstform

Hva er din favoritt Monty Python-film?

– Jeg må nok si The Meaning of Life. Jeg har sett The Holy Grail flest ganger, men The Meaning of Life føltes som en bra måte for å dem å avslutte på. Det handler bokstavelig talt om meningen med livet, og om alle slags viktige tematikker du kan komme på. Det er en tung materie, og å greie å håndtere det på en så morsom måte…

I hvilken grad intellektualiserer du arbeidet ditt? Har du en agenda, eller bare kødder du rundt?

– Jeg tror det er en agenda der, ja. Men jeg tror den er veldig intuitiv, og den er ikke planlagt. Det er jo enkelte ting jeg har sterke følelser og meninger om. Men dette er så integrert i mitt synspunkt at det ikke er snakk om en tenkt agenda, det er mer en automatisk refleksjon.

Jeg driver jo selv med humor, og jeg foretrekker å skrive poengløse og absurde vitser framfor vitser med poeng eller mening. Og hvis det viser seg at en vits jeg opprinnelig tror er poengløs, faktisk kan ha en spesifikk mening, så pleier jeg å fjerne den.

– Ja? Jeg tror det å fjerne ting er den beste måten å jobbe på. Jeg gjør det i mitt arbeid. Jeg skriver en million vitser, og det egentlige arbeidet er å sitte der og slette ting. Og etter lang nok tid, sitter jeg igjen med det jeg vil jobbe med.

Får du noe ut av å snakke seriøst om humor?

– Jeg liker å gjøre det med komikere jeg respekterer og med folk jeg tror tar dette seriøst og som har et genuint synspunkt på disse tingene. Jeg liker ikke nødvendigvis å gjøre det offentlig eller for pressen. Jeg mener at humor er en geniun kunstform, og jeg liker at komikere tar det seriøst og at det ikke bare handler om at de vil stå på scenen og få oppmerksomhet. Jeg vil heller se komikere som er opptatt av å ha noe å si.

Når du sier «ha noe å si», mener du da «ha et budskap»?

– Ja, et eller annet underliggende budskap eller synspunkt, eller en slags intensjon.

Men ta for eksempel stand-up-en til Tim Heidecker. Jeg ser egentlig ikke noe budskap der.

– Jeg syns det er mye budskap der. Men det er gåtefullt. Jeg synes de beste budskapene er de som du ikke nødvendigvis greier å sette ord på. Det Tim gjør, og det jeg gjør, kan kanskje tolkes som kommentarer på humor generelt, eller på mangelen på innhold i humor.

Jeg ville bare få ditt synspunkt på det å analysere humor. Jeg pleier ikke å få noe særlig ut av det, nemlig.

– Jeg vet at Tim ikke liker å analysere. Han er en veldig intuitiv kunstner. Hjernen hans er full av masse greier og det kommer bare rett ut, og det treffer blink. Måten Tim arbeider på er det reneste eksemplet på en slik prosess du kan finne.

Jeg har en venn i en rullestol. Kan du si noe til han?

– Ja, hallo. Hvordan går det? Skulle ønske jeg visste mer om deg, for jeg tror ikke at det er nok informasjon. Jeg vet ikke hva interessene dine er… Hold deg unna is og snø.

Hold deg unna solen også?

– Jeg vil si hold deg unna alle steder som er ukomfortable. Men det er samme råd jeg ville gitt til hvem som helst, egentlig.

Hvis du kunne, hadde du sagt ja til å spille en karakter som heter «Mrs. Hole», en karakter med britisk aksent?

– Jeg vet ikke hvem denne karakteren er. Burde jeg vite hvem det er, eller er det bare et absurd spørsmål?

Ja, tror det.

– For å være ærlig, så foretrekker jeg å spille karakterer jeg selv har skapt. Jeg må helst være involvert fra begynnelsen av, eller så blir nok ikke resultatet så bra.

Hva med «Mrs. Bond», James Bond som kvinne.

– Det tror jeg ville vært et forferderlig valg.

Og til slutt, har du noen anbefalinger, noen komikere vi burde sjekke ut?

– Ja. Brody Stevens. Han er en av de virkelig unike komikerne der ute. Han gjør ting som nesten er musikalske. Veldig improvisasjonelt, konfrontasjonelt, og veldig rart og vakkert. En mirakuløs sceneperson. I tillegg har du Major Entertainer, som jeg har turnert mye med. Han har et sensasjonelt one man show som har alt, det har musikk, humor, personlige anekdoter. Det er et intenst lite show, og han har mye å si. Og Kate Berlant, som er på vei opp. Jeg tror du kommer til å høre om henne snart. Hun driver med karakterhumor.

Trailer til Entertainment (2015)

The post Gregg Turkington: – Jeg liker at komikere tar humor seriøst appeared first on NATT&DAG.

Anbefalt: James Pants live (+ samtale med Emilio Sanhueza) i Bergen og Trondheim

$
0
0

Den 18. utgaven av Red Bull Music Academy er i år lagt til Montreal, og i anledning begivenheten har RBMA gitt seg selv organisatoriske vinger (jeez) og sauset sammen to gode kvelder i løpet av en helg: Stones Throw Records-DJ og audioingeniør James Pants live og i samtale med Nabovarsel- og Årets navn i Bergen 2011-vinner (og årets ildsjel 2015-nominerte) Emilio Sanhueza. Ganger to!

Vi anbefalte dette i den nyeste papirutgaven av NATT&DAG (på gata nå!) og sakser og limer det like så godt inn på internett også. Først ut er  dette opplegget på Østre.

Emilio_01

SAMTALER: Emilio Sanhueza tar på seg samtalesekken.

Session/samtale:
17.00 – 19.00
James Pants
Emilio Sanhueza
Fri aldersgrense og gratis inngang.

Konsert/klubb:
23.00 – 03.30
James Pants (live)
L/O/O/N
Ekko djs
18 års aldersgrense, og 70 kroner i døra.

I morgen, lørdag 13. februar, skjer mye av det samme på Diskoteket i Trondheim, men kanskje med noen nye samtaleemner? Eller kanskje noen gamle.

hi tom, en av Trondheim-artistene N&D mente du burde se opp for i 2016, dukker også opp. Knall, som man (noen) sier i Trondheim.

Session/samtale:
18.00 – 19.30
James Pants (Stones Throw Records)
Emilio Sanhueza
Fri aldersgrense og gratis inngang.

Konsert/klubb:
23.00 – 03.30
James Pants (live)
Niilas
Hi Tom (Rytmeklubben)
21 års aldersgrense – 100 kroner i inngang.

NATT&DAG anbefaler fly/tog og full James Pants/Emilo Sanhueza-helg.

The post Anbefalt: James Pants live (+ samtale med Emilio Sanhueza) i Bergen og Trondheim appeared first on NATT&DAG.

Viewing all 2248 articles
Browse latest View live


<script src="https://jsc.adskeeper.com/r/s/rssing.com.1596347.js" async> </script>